Miroslav Krleža, jugoslavisk (kroatisk) forfatter og leksikograf; regnes som Jugoslavias største forfatter på 1900-tallet ved siden av I. Andrić, og var uhyre produktiv innen alle litterære sjangere. Han deltok i den første verdenskrig og skrev en av de betydeligste antikrigs-bøker i europeisk litteratur, novellesamlingen Den kroatiske guden Mars (1922). I mellomkrigstiden ble han kjent for sin sosiale, ekspresjonistiske poesi, preget både av revolusjonær glød og av melankoli. Kjent er hans dikt på Zagreb-dialekt, Petrica Kerempuhs ballader, om kroatenes vanskelige historie. Som dramatiker er han mest kjent for sine samtidsdramaer om Glembaj-slekten (Herrene Glembaj, I dødskamp og Leda, 1928–31). I 1960 kom dramaet Aretej.

Av hans romaner er den betydeligste Filip Latinovicz's hjemkomst (1932, norsk overs. 1965). Hovedmotivet hos Krleža er Østerrike-Ungarns fall og det kroatiske borgerskapets degenerering og undergang. Han var en nådeløs kritiker av sosial urett og menneskelig dårskap. Krleža var i mellomkrigstiden redaktør av en rekke venstreorienterte tidsskrifter, og han spilte en stor rolle som kritiker og essayist. Etter den annen verdenskrig var han aktiv i kampen mot den stalinistiske sosialrealismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.