Rijeka karneval (2020)
Rijekas karnevalsfeiring er landets største med omtrent 9 000-10 000 deltakere i togene og cirka 100 000 tilskuere. Barnehagene og barneskolene går i barnetoget.
Universitetet i Zagreb
Det juridiske fakultetet ved universitetet i Zagreb. Universitet er landets største og eldste og ble grunnlagt i 1669.

Utdanningssystemet i Kroatia følger et 1-4-4-4 løp bestående av ett år barnehage, fire år barneskole, fire år ungdomsskoleskole og fire år videregående opplæring. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de er 5,5 år til de er 15 år. Private utdanningsinstitusjoner finnes på alle nivåer, men offentlig utdanning er mest vanlig.

Kroatias negative demografiske utvikling på grunn av utvandring og lave fødselstall er en utfordring for utdanningsssystemet, samtidig som utdanning blir sett på som et fokusområde for å snu trenden.

Skoleåret begynner 1. september. Landet bruker 5,4 prosent av sitt BNP på utdanning, mer enn EU-gjennomsnittet på 5,0 prosent (2020).

Førskolen

En barnehageplass koster vanligvis mellom 200 og 300 euro per måned, selv om foreldre ikke betaler alle kostnadene og vanligvis slipper å betale mer enn 110 euro i måneden. Sosioøkonomiske faktorer spiller en stor rolle med tanke på om et barn går i barnehage eller ikke.

78,8 prosent av alle barn mellom tre og seks år går i barnehage, vesentlig færre enn EU-gjennomsnittet på 93,0 prosent (2020). Blant barna under tre år går 20,4 prosent i barnehage (2020).

Det siste året i barnehage, når barna er omtrent seks år gamle, er obligatorisk. Foreldre har ellers ikke krav på barnehageplass.

Grunnskolen

Når barna har blitt 6,5 år gamle, begynner de i skolen. Den åtteårige grunnskolen er obligatorisk og gratis for alle barn.

Obligatoriske fag er

Det første fremmedspråket er vanligvis engelsk og undervises fra første klasse. Tysk er det mest vanlige andre fremmedspråk. Fransk og italiensk tilbys også. Religion og det andre fremmedspråket (fra fjerde trinn) er valgfag. Latin og gammelgresk kan tilbys i ungdomsskolen.

Spesielle undervisningstilbud tilbys alle minoritetsgrupper, som har rett til å lære sitt minoritetsspråk.

PISA

Under PISA-undersøkelsen i 2018 la kroatiske elevers resultater under OECD-gjennomsnittet. Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn spilte en mindre framtredende rolle for leseresultatene enn i andre land.

Videregående opplæring

Den vanligvis fireårige videregående opplæring er gratis, men ikke obligatorisk. Likevel fortsetter så å si alle elever i videregående. Elevene kan gå på en allmenndannende skole (omtrent 30 prosent av elevene), på en kunstnerisk skole (kunst, musikk, dans; omtrent 3 prosent) eller fortsette med yrkesfaglig utdanning (varighet: ett til fem år, omtrent 67 prosent). Alle elever som har fullført fire år videregående opplæring kan avlegge en statig eksamen for å oppnå studiekompetanse. Eksamensresultatene er utangspunktet for opptaket til høyere utdanning.

96,9 prosent av alle 20- til 24-åringer har fullført videregående utdanning, et svært høyt tall (EU-gjennomsnitt: 84,6 prosent, 2021).

Yrkesfaglig utdanning

På videregående nivå kan elevene velge å gå på en teknisk skole (omtrent 48 prosent av elevene) eller på en industriell eller håndverklig skole (omtrent 19 prosent). Fire- og femårige utdanningsprogrammer er mest vanlige. Etterpå kan elevene enten spesialisere seg videre eller tar høyere yrkesfaglige utdanning eller studere hvis de har oppnådd studiekompetanse.

Høyere utdanning

Landet har 91 offentlige og 28 private høyere utdanningsinstitusjoner samt et internasjonalt universitetssenter. Blant Kroatias åtte offentlige universiteter er de to eldste universitetene Zadar (grunnlagt 1396, gjenåpnet 2002) og Zagreb (grunnlagt 1669). Kroatiske universiteter spiller en heller ubetydelig rolle på internasjonale rankinglister.

35,7 prosent av alle 25- til 34-åringer har fullført høyere utdanning, et lavt tall i EU-kontekst (EU-gjennomsnitt: 41,2 prosent, 2021).

Historie

Obligatorisk skole for alle sju- til tolvåringer ble først innført av keiserinne Maria Theresia i 1774. I 1946 ble skoleplikten utvidet til sju år, i 1958 til åtte år.

Etter selvstendigheten i 1991 har utdanningssystemet gjennomgått store forandringer. Den marxistiske ideologien som preget skolen og undervisningen i Kroatia som jugoslavisk delrepublikk, er blitt erstattet av ideer om demokrati og menneskerettigheter.

Siden 2014 er det siste barnehageåret obligatorisk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg