innovasjon

Innovasjon betyr at det skapes noe kvalitativt nytt. Dette nye kan være en vare. Da snakker vi om produktinnovasjon. Det nye kan også være en tjeneste, eller en ny kombinasjon av vare og tjeneste. Innovasjon kan innebære en transformasjon av måten produksjonen av en gitt vare eller tjeneste skjer på. Dette kalles en prosessinnovasjon.

Innovasjon kan skje ved at en tar i bruk nye tekniske prinsipper, organiserer arbeid på nye måter, eller benytter andre råvarer enn tidligere.

Vesentlige innovasjoner kan også realiseres ved at en etablerer markedsbaserte løsninger på nye områder, og artikulerer nye kommersielle behov.

Ofte henger de ulike formene for innovasjon sammen. For eksempel vil endring av nytt produkt og utvikling av en ny prosess ofte skje samtidig med at en utvikler nye markeder og behov.

Innovasjon innebærer kvalitative forandringer som i praksis ofte er irreversible. Innovasjon innebærer uforutsigbarhet og risiko, og er krevende både for organisasjoner og enkeltmennesker.

Det å etablere noe nytt medfører ofte både kognitive, moralske og interessemessige utfordringer, i tillegg til at det er økonomisk krevende.

Arbeidene til den østerrikske økonomen Joseph A. Schumpeters har bidratt vesentlig til at det i dag er rimelig å se innovasjon som et eget fagområde. Mens det matematisk pregede og likevektsorienterte økonomifaget kan sies å være lite opptatt av Schumpters teorier, har blant andre institusjonelt orienterte økonomer, og sosiologer, geografer, historikere bidratt til videre utvikling av det innovasjonsfaglige kunnskapsområdet.

• Aasen, T. M., & Amundsen, O. (2011). Innovasjon som kollektiv prestasjon. Oslo: Gyldendal Akademiske.
• Fagerberg, J., Mowery, D. C., & Nelson, R. R. (Eds.). (2005). The Oxford handbook of innovation. Oxford University Press.
• Schumpeter, J. A. (2006). Theorie der wirtschaftlichen Entwicklung. Nachdruck der 1. Auflage von 1912. Berlin: Duncker & Humblot.