Kroatias topografi og historie har skapt et rikt folkemusikalsk mangfold. Man skiller mellom seks hovedstilarter: 1) melodier med små intervaller (halvtoner) og lite omfang, 2) melodier med diatonisk lite omfang, 3) melodier med sluttone på kvinten, 4) flerstemmig sang, 5) melodier med stort omfang og 6) melodier med opptil fire trinn. Rytmen kan være streng eller fri.

Folkeinstrumentene omfatter sopila og svirale (blåseinstrumenter med dobbelt rørblad), jedinka (fløyte), dvojnice (dobbeltfløyte), gusle (énstrengfele) og tambura (langhalslutt). Ensembler er mye brukt, og i nyere tid er også trekkspill og gitar introdusert i folkemusikken.

Med etableringen av klostre i kystregionen av Kroatia fra 900-tallet ble den kristne kirkesangen institusjonalisert og formidlet så vel romerske som bysantinske impulser. De største katedralene fikk orgler på 1300-tallet, og vestlige impulser var også betydelige i Zagreb. Påvirkningen fra Italia fortsatte i renessansen og barokken, men landet fikk også impulser gjennom det østerriksk-ungarske riket. Disse impulsene og kunstmusikalske retninger levde i Kroatia også etter at de var avløst av nye retninger i Østerrike og Italia.

Kulturell og politisk spenning på 1800-tallet danner noe av bakgrunnen for en nasjonalromantisk bølge med sentrum i Zagreb, den «illyriske bevegelsen», som hentet inspirasjon fra folkemusikken og patriotiske sanger. Denne bølgen har vart innpå 1900-tallet og bidratt til at nyere vestlige retninger sent har fått innpass.

Zagreb har hele tiden vært et viktig senter for kunstmusikken med veldrevne musikkinstitusjoner. Etter den annen verdenskrig har betydelig statsstøtte ført til utbygging av musikkskoler, orkestre, operahus og satsing på musikkutdanning. Kulturpolitikken i den sosialistiske perioden førte til en viss motstand mot nyere impulser, men fra 1961 har Biennalen for samtidsmusikk i Zagreb vært en betydelig inspirasjonskilde. I feltet mellom kunst- og folkemusikk har populærmusikkfestivaler i Split og Zagreb spilt en ledende rolle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.