Gusle
fra operaen "Sommerens siste blomst"
Biennalen i Zagreb er en av europas viktigste festivaler for samtidsmusikk. Her fra en opera av den kroatiske komponisten Zoran Juranić.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Musikken i Kroatia har historisk vært påvirket av Sentral-Europa og middelhavsregionen. Zagreb har vært et viktig senter for klassisk musikk.

Folkemusikk

Kroatia har en variert folkemusikk med noen særpregede vokale former. Ganga er en gammel tostemmig kortradisjon med en langsom, fri rytme og en sterk og intens stemmebruk. En forsanger leder an med en kort frase før resten av koret stemmer i. Klapa er en flerstemmig sangform a capella som utviklet seg på 1800-tallet med bakgrunn i liturgisk sang. Også guslarenes episke sangtradisjon praktiseres i Kroatia.

Tamburica er en nyere sjanger knyttet til tamburitza, et langhalset luttinstrument i slekt med den greske bouzouki. Tamburica er en populær sjanger som også har blitt tatt opp i populærmusikken.

Folkeinstrumentene omfatter ellers sopila og svirale (blåseinstrumenter med dobbelt rørblad), jedinka (fløyte), dvojnice (dobbeltfløyte) og gusle (énstrengfele).

Kunstmusikk

Med etableringen av klostre i kystregionen av Kroatia fra 900-tallet ble den kristne kirkesangen institusjonalisert og formidlet så vel romerske som bysantinske impulser. De største katedralene fikk orgler på 1300-tallet, og vestlige impulser var også betydelige i Zagreb. Påvirkningen fra Italia fortsatte i renessansen og barokken, men landet fikk også impulser gjennom det østerriksk-ungarske riket. Disse impulsene og kunstmusikalske retninger levde i Kroatia også etter at de var avløst av nye retninger i Østerrike og Italia.

Kulturell og politisk spenning på 1800-tallet danner noe av bakgrunnen for en nasjonalromantisk bølge med sentrum i Zagreb, den «illyriske bevegelsen», som hentet inspirasjon fra folkemusikken og patriotiske sanger. Denne bølgen har vart innpå 1900-tallet og bidratt til at nyere vestlige retninger sent har fått innpass.

Ljubav i zloba (1846) av Vatroslav Lisinski (1819–1854) regnes som den første kroatiske operaen. Dora Pejačević (1885–1923) komponerte den første kroatiske klaverkonserten (1913) og symfonien (1916–1917).

Institusjoner

Zagreb har hele tiden vært et viktig senter for kunstmusikken med veldrevne musikkinstitusjoner. Etter andre verdenskrig har betydelig statsstøtte ført til utbygging av musikkskoler, orkestre, operahus og satsing på musikkutdanning. Kulturpolitikken i den sosialistiske perioden førte til en viss motstand mot nyere impulser, men fra 1961 har Biennalen for samtidsmusikk i Zagreb vært en betydelig inspirasjonskilde. I feltet mellom kunst- og folkemusikk har populærmusikkfestivaler i Split og Zagreb spilt en ledende rolle.

Populærmusikk

Hovedstrømningen i kroatisk populærmusikk er europeisk chanson/schlager-stil med elementer fra slavonisk og dalmatisk folkemusikk. Også internasjonalt orientert pop og rock er populært.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg