Kroatia

Det romerske amfiteateret i Pula. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Mosaikker
Euphrasisus-basilikaen i Poreč på Istra fra bysantinsk tid har noen praktfulle mosaikker. De eldste delene av kirken går tilbake til 200-tallet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Innenfor det området som i dag er Kroatia finnes flere betydelige minner fra romersk tid. Fra 1. århundre evt. stammer det store amfiteateret, Augustus-tempelet og triumfbuen i byen PulaIstra. Diokletians palass i Split, bygd ca. 300 evt., er til dels godt bevart og danner i dag sentrum i gamlebyen. Bemerkelsesverdig er blant annet peristylet med søyleganger og en egyptisk sfinks, de hvelvede kjellerrommene og byportene. Utenfor Split ligger restene av den romerske byen Solina med amfiteater, akvedukt og termer. Det romerske forum i Zadar er godt bevart.

Fra bysantinsk tid (535–550) stammer Euphrasisus-basilikaen i Poreč på Istra, med praktfulle mosaikker. De eldste delene av kirken går tilbake til 200-tallet.

De eldste slaviske (gammelkroatiske) byggverk er små kirker (ca. 100) langs adriaterhavskysten. Disse før-romanske kirkene (800–1000-tallet) er bygd slik at sollyset faller inn i kirken på dagen for kirkens skytshelgen. Et eksempel er den lille kirken i Nin, utenfor Zadar. Monumental er St. Donat-kirken i Zadar fra 800-tallet, det fremste byggverk fra det kroatiske middelalderriket. Den rike steinornamentikken og relieffer fra denne perioden, som fyrst Višeslavs døpefont i Nin (ca. 800), vitner om høy kultur. Freskomalerier finnes fra 1000-tallet og rikt dekorerte bokmanuskripter.

Fra den romanske perioden, fra slutten av 1000-tallet, følger kroatisk arkitektur og kunst de europeiske stilretningene. Mange byer langs Adriaterhavet har bygninger og klokketårn i romansk stil, som Poreč, Rab, Zadar, Šibenik, Trogir, Split og Dubrovnik. Eksempler på skulptur fra denne perioden er portalen i katedralen i Split, skåret i tre av Andrija Buvina i 1214, og kirkeportalen i Trogir, laget av den lokale mesteren Radovan i 1240, med blant annet skulpturer av Adam og Eva i tilnærmet full størrelse. Den romansk-gotiske klostergangen i fransiskanerklosteret i Dubrovnik ble skapt av Mihoje Brajkov i 1330.

Malerskolen i Split blandet vesteuropeisk og bysantinsk stil. Innflytelsen fra Venezia og andre italienske kultursentre var sterk. I Dubrovnik finnes flere gotiske bygninger og blant annet Orlando-søylen, laget av en mester fra Milano i 1413. I de fleste byene langs Adriaterhavet finnes gotiske klostre og kirker. I Zagreb ble katedralen reist i gotisk stil på midten av 1200-tallet. I Zadar blomstret gull- og sølvsmedkunsten, som blant annet kan sees i praktfulle gullsarkofager og relikvier. Den mest originale maleren fra den sengotiske perioden var Blaž Jurjev fra Trogir (ca. 1390–1450). Miniatyrkunsten i bokmanuskripter stod også høyt. Originale fresker med blant annet dødsdans finnes i landsbykirken Beram på Istra, malt av Vincent fra Kastav i 1474.

Renessansen

Maleri fra Den dominikanske kirke og kloster i Dubrovnik
Cirka 1500–1510.

Renessansen blomstret langs adriaterhavskysten på 1400- og særlig 1500-tallet, i nær tilknytning til italiensk kunst. I Šibenik bygde Juraj Dalmatinac katedralen (annen halvdel av 1400-tallet) i en blanding av gotikk og renessanse, med en utvendig frise bestående av 72 hoder, portretter av byens borgere. Renessansen merkes også i Split-katedralen med fresker av Duje Vušković fra 1427. Flere steder ble det bygd citadeller og befestede adelsslott, på grunn av faren fra tyrkerne som truet østfra.

Bymurene i Dubrovnik ble påbegynt av florentineren Michelozzo Michelozzi på 1400-tallet, videreført av Juraj Dalmatinac, som bygde det imponerende Minčeta-tårnet (ca. 1450), og fullført på 1500-tallet. Utenfor bymuren ligger Lovrijenac-fortet. Innenfor bymurene ble de fineste eksemplene på renessansebyggverk i Kroatia reist: tollkammeret Divona eller Sponza-palasset (1516), Vår frelsers kirke (1529) og Fyrstepalasset (annen halvdel av 1500-tallet). Den fremste maleren fra Dubrovnik var Nikola Božidarević (1460–1517). Også inne i landet finnes eksempler på renessansearkitektur. Byen Karlovac, påbegynt i 1579 av østerrikerne som grensefestning mot tyrkerne, ble bygd i gjennomført renessansestil. Adelssetet Veliki Tabor i Zagorje-området nord for Zagreb er et annet eksempel på et befestet renessansebyggverk.

Barokken

Utsmykninger i Kirken Jomfru Maria i snøen
Ivan Ranger var den betydeligste barokkmaleren. Han laget blant annet de rike utsmykningene i Kirken Jomfru Maria i snøen, i Belec.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Barokken er typisk for den nordlige delen av Kroatia, selv om det også finnes betydelige barokkbygninger i Dubrovnik, reist etter jordskjelvet i 1667 (Jesuittklosteret, katedralen og St. Vlaho-kirken). Nord-Kroatia, Zagreb-området og Slavonia, ble helt preget av barokken, som for eksempel byen Varaždin. I hver by finner man kirker, rådhus og palasser i barokkstil. Et eksempel er Eltz-palasset i Vukovar (ødelagt under krigen i 1991). Den betydeligste barokkmaler var Ivan Ranger (ca. 1700–1753), som blant annet laget de rike utsmykningene i Kirken Jomfru Maria i snøen, i Belec.

1800-tallet

På 1800-tallet ble Zagreb det ledende kunstsentrum. Arkitekturen var preget av wienerstil og historiske stilarter. Universitetsbiblioteket i Zagreb, bygd i 1913 av Rudolf Lubinski (1873–1935), er et viktig eksempel på jugendstil. Malerkunsten utviklet seg i likhet med øvrig europeisk billedkunst fra romantikk til realisme, historisk nasjonalromantikk og impresjonisme.

Den fremste billedhoggeren på 1800-tallet var Ivan Rendić (1849–1932). Ved utstillingen i Roma i 1911 vant billedhoggeren Ivan Meštrović (1883–1962) europeisk ry. Han forente klassiske og moderne elementer, påvirket av Auguste Rodin og østerriksk modernisme, og har laget en lang rekke monumentale skulpturer, minnesmerker, kapeller og lignende, spredt over hele det tidligere Jugoslavia. Meštrović-museer finnes i hans hjemby Split og i Zagreb. En annen produktiv billedhogger var Toma Rosandić (1878–1958).

1900-tallet

Zagreb-gruppen Jord, grunnlagt i 1929, var sosialt engasjert, ledet av Krsto Hegedušić (1901–1975), som med ekspresjonistisk naivisme uttrykte protest mot krigens absurditet. Inspirert av denne gruppen oppstod Hlebine-skolen av naivistiske malere, hvor det ledende navn er Ivan Generalić (1914–1992). Til samme skole hører Ivan Lacković-Croata (1932–2004) og Mijo Kovačević (1935–). En annen naivistisk maler er Ivan Rabuzin (1921–2008).

Til de mest kjente abstrakte malerne hører Frano Šimunović (1908–1995), Oton Gliha (1914–1999), Ivo Dulčić (1916–1975), Edo Murtić (1919–2005), Ljubo Ivančić (1925–2003), Ivo Gattin (1926–1976), Biserka Baretić (1933–) og Miroslav Šutej (1936–2005). En lyrisk modernist er Josip Vaništa (1924–2018). Av billedhoggere som videreførte Meštrović-tradisjonen kan nevnes Antun Augustinčić (1900–1979) og Vanja Radauš (1906–75). Blant billedhoggerne bør nevnes Vojin Bakić (1915–1992), Kosta Angeli-Radovani (1916–2002) og Dušan Džamonja (1928–2009). En foregangsmann i moderne arkitektur var Dragutin Ibler (1894–1964). En arkitekt med internasjonalt ry er Vjenceslav Richter (1917–2002), en av grunnleggerne av moderne design i Kroatia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg