Art nouveau. Maleri av Gustav Klimt som forestiller Judith med Holofernes' hode. Galleria d'arte moderna, Venezia.

SCODE. begrenset

Art nouveau er en betegnelse for stilbevegelsen i 1890-årene og de første årene etter 1900 som svarer til den tyske jugendstilen.

Art nouveau har sitt navn etter en forretning for dekorativ kunst som kunsthandleren Siegfried Bing (1838–1905) åpnet i Paris 1895. Den tyske stilretningen tok først form etter at stilen var utviklet i det øvrige Europa og er i større grad knyttet til de frie kunstene; den er oppkalt etter tidsskriftet Die Jugend, startet i München 1896. I de frie kunstene har betegnelsen jugend vært brukt, særlig i Tyskland, i en noe videre betydning som svarer til postimpresjonismen.

Art nouveau-stilens blomstring ligger i Europa mellom 1895 og 1905, med Verdensutstillingen i Paris i 1900 som høydepunktet. Eksempler før 1895 er sporadiske, selv om man i England har en proto-art nouveau fra 1880-årene. Etter 1905 utviklet stilen seg internasjonalt, ofte i en mer utvannet form, og av kunstnerisk dårligere kvalitet. Retningen vokste frem som et resultat av forsøkene på å gjenføde kunsthåndverket og skape en ny stil i reaksjon mot stilkopieringen.

Art nouveaus dekorative særpreg karakteriseres av en linjerytme som ingen annen stil tidligere har utviklet; lange, slanke linjer og florale fletninger glir over møblenes overflate, alle skarpe hjørner og rette linjer unngås til fordel for elegante buer og spenstig linjespill; gjenstandens kontur blir fast og lukket.

Ved siden av rokokko og gotikk er art nouveau blant de meget få europeiske stilene som har frigjort seg fra den klassiske formverden. Stilens utforming er forskjellig for de enkelte land. Man kan skille mellom fire aspekter:

  1. Det abstrakt-symbolske med utgangspunkt i den prerafaelittiske bevegelse i England og det symbolske maleri på kontinentet.
  2. Det florale-stiliserte som har sitt tyngdepunkt i Frankrike og Belgia – og delvis i England.
  3. Det struktur-symbolske aspektet som understreker funksjonen gjennom strukturelt linjespill.
  4. Det geometrisk-konstruktive aspektet med hovedsete i Tyskland og Østerrike.

Noen forutsetninger for fremveksten av art nouveau er:

  1. Reaksjonen mot industrialismens fabrikkproduserte stilkopier, slik den kom til uttrykk først gjennom William Morris' virke i England.
  2. De sterke bevegelser som gjæret i Europa og som strebet mot ærlighet i materialbruk.
  3. En enkel og rasjonell uttrykksform som delvis var grunnet på interessen for, og erkjennelsen av, middelalderhåndverkets høye kvalitet slik det kom til uttrykk i The Arts and Crafts Movement i England og i Viollet-le-Ducs skrifter i Frankrike.
  4. Videre er japanismen en viktig faktor som mer bidrog til direkte inspirasjon for enkelte av stilens formelementer, i likhet med den nykeltiske bevegelse, slik vi blant annet kjenner den i Norge i forbindelse med dragestilen.
  5. Nyrokokko og nybarokk har også bidratt med formale elementer.
  6. I Frankrike er syntetismens og symbolismens lukkede linjespill en medbestemmende faktor, liksom den prerafaelittiske bevegelse i England med sitt symbolske og rytmiske linjespill er en av de viktigste forutsetninger.

Allerede i Arts and Crafts-bevegelsen i England fantes folk som i bokdekorasjoner og møbler fant frem til et formspråk som kan kalles tidlig engelsk art nouveau eller proto-art nouveau, blant dem Arthur Mackmurdo, Walter Crane, Christopher Dresser og Edward Burne-Jones. Den engelske art nouveau klinger ut i Glasgow-skolen med arkitekten Charles R. Mackintosh og søstrene Margaret og Frances MacDonald og varer fra ca. 1895 til 1905.

I Frankrike slo «møbelpoeten» Émile Gallé gjennom i 1879 med sine naturalistiske dekorasjoner og gjenstander med symbolsk innskrift. Senere sluttet Louis Majorelle og brødrene Daum seg til hans skole i Nancy – en skole som blomstret omkring århundreskiftet, men mistet sin kraft etter Gallés bortgang i 1904. I Paris skjedde gjennombruddet i og med Bings forretning og med utstillingene i 1897 og 1900. De ledende art nouveau-kunstnere i Frankrike var nesten alle knyttet til ham, Colonna, de Feure, Caillard, Darras, men ikke Hector Guimard.

I Belgia arbeidet arkitekten Victor Horta i fullt utviklet art nouveau allerede 1892–93 i «Tasselhuset», Brussel, i dekorativ henseende stilens første viktige monument. Horta, som er retningens fremste eksponent i det franske området, brøt over tvert med stilen ca. 1906–07. Noe senere enn denne begynte Henry van de Velde sitt virke, og sammen med Bing ble han stilens store propagandist, og etter en suksessutstilling i Dresden 1897 ble Tyskland revet med i utviklingen.

Østerrike hadde allerede tidligere i 1890-årene fått kontakt med stilen gjennom England, men i begge disse land tok den raskt en mer konstruktiv og rasjonell retning med Wagnerskolen i Wien og arkitekter som Adolf Loos, Peter Behrens og Bruno Paul. Allerede etter få år var stilutviklingen i disse land med sin dekorløshet og sitt firkantete formspråk gått langt utover det man forbinder med art nouveau.

I Nederland finner man dekorative kunstnere som Nieuwenhuis og Dijsselhof, mens Hendrik P. Berlage innen arkitektur og møbelkunst allerede i slutten av 1890-årene førte utviklingen mot mer rasjonelle baner.

I bok- og plakatkunst har art nouveau hatt særlig betydning, i England med kunstnere som Aubrey Beardsley, Walter Crane og Heywood Sumner, i Tyskland med Max Klinger og Otto Eckmann, i Frankrike med Eugène Grasset.

Edvard Munch glir med sin ekspressive bølgerytme, Skrik, Madonna, inn i denne internasjonale bevegelsen. For kunstindustriens vedkommende var det Jens Thiis som kjempet for stilen her i landet. Blant dens kunstnere er Henrik Bull den fremste; i Historisk museum (1902) og Regjeringsbygningen (1906) i Oslo finner man art nouveau-trekk både i helhetsoppfatning og i detaljer; Einar Oscar Schous Den Nasjonale Scene i Bergen (1907) er likeledes et av stilens fremste monumenter i Norge.

Landets mest helhetlige art nouveau- eller jugendmiljø ble skapt i Ålesund etter bybrannen i 1904, da en rekke arkitekter tegnet ca. 400 hus i forbindelse med gjenoppbyggingen i 1904–07. Frida Hansen og Gerhard Munthes dekorative arbeider er også influert av stilen, ved siden av at mange av våre ledende gullsmeder leverte betydelige arbeider i art nouveau, ofte sammenblandet med elementer fra dragestilens lineære og slungne formspråk. I 1950- og 1960-årene fikk stilen en fornyet interesse innen flere av brukskunstens grener, den såkalte neo-art nouveau.

  • Escritt, Stephen: Art nouveau, 2000, isbn 0-7148-3822-5, Finn boken
  • Greenhalgh, Paul: Essential Art Nouveau, 2000, isbn 1-85177-296-0, Finn boken
  • Fahr-Becker, Gabriele: Jugendstil, 2007, isbn 978-82-7822-577-6, Finn boken
  • Opstad, Jan-Lauritz: Norsk art nouveau, 1979, isbn 82-7003-017-1, Finn boken
  • Stang, Kaare: Moderne tider, 1996, 17-31, isbn 82-02-15462-6, Finn boken
  • Tschudi-Madsen, Stephan: The art nouveau style : a comprehensive guide with 264 illustrations, new ed., 2002, isbn 0-486-41794-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.