Bordlampe

Émile Gallé. Bordlampe. Slepent og etset overfangsglass. Art nouveau. Frankrike, tidlig 1900-tallet. Høyde 78 cm

Billedvev

Prinsessen og gullfuglene av Gerhard Munthe fra rundt 1900, billedvev, utført ved Den Norske Husflidsforening. 141,5 x 231 cm

Art nouveau
V. Horta: Trapperom i enebolig Tassel, 1893
Art nouveau
Av .

Art nouveau er en stilbevegelse som oppsto på 1890–tallet, hvor hovedideen var å skape kunst basert på naturlige former. Dette grunnkonseptet ble delvis arvet fra William Morris og The Arts and Crafts Movement og var en reaksjon mot mekaniseringen og industrialiseringen som preget det moderne samfunnet. Et særlig kjennetegn for art nouveau var bruken av kurvede linjer som etterlignet formene til planter og blomster.

Faktaboks

Uttale
ar nuvˈå
Etymologi
fransk, ‘ny kunst’

Stilen fikk størst gjennomslag innen arkitektur og design, men gjorde seg også gjeldende innen maleri, skulptur og ikke minst grafikk, bok- og plakatkunst. Blant de mest kjente utøverne var arkitekter og designere som Antoni Gaudí, Victor Horta, Hector Guimard og Henry van de Velde, samt kunstnere som Gustav Klimt, Henri de Toulouse-Lautrec, Aubrey Beardsley og Alfons Mucha. Med sine bølgende linjer på 1890–tallet hadde også Edvard Munch slektskap med denne bevegelsen.

Betegnelse

Art nouveau fikk sitt navn etter en forretning for dekorativ kunst som kunsthandleren Siegfried Bing (1838–1905) åpnet i Paris i 1895. Dette navnet fikk generelt stor utbredelse i Europa og i USA, men stilen fikk også egne navn i flere land. Mest kjent av disse var jugendstil, som tilsvarte art nouveau i tyskspråklige land og i Skandinavia.

Stiltrekk

Art nouveau-stilens blomstring skjedde i Europa mellom 1895 og 1905, med Verdensutstillingen i Paris i 1900 som høydepunktet. Eksempler før 1895 var sporadiske, selv om man i England hadde en proto-art nouveau fra 1880–årene. Etter 1905 utviklet stilen seg internasjonalt, ofte i en mer utvannet form og av kunstnerisk dårligere kvalitet. Retningen vokste frem som et resultat av forsøkene på å gjenføde kunsthåndverket og skape en ny stil i reaksjon mot stilkopieringen.

Art nouveaus dekorative særpreg ble karakterisert av en linjerytme som ingen annen stil tidligere hadde utviklet: lange, slanke linjer og florale fletninger. Alle skarpe hjørner og rette linjer ble unngått til fordel for elegante buer og spenstig linjespill.

Stilen oppsto som en videreutvikling av flere forskjellige innflytelser. Blant de viktigste inspirasjonene var den frie bruken av slyngete kurver og organiske former i japansk grafikk samt de ekspressive mønstrene hos samtidige post-impresjonister som Vincent van Gogh og Paul Gauguin. Innen maleri var det gjerne kunstnere i utgangspunktet assosiert med symbolismen som tilegnet seg art nouveau-stilens virkemidler, noe som gjorde at de to bevegelsene ofte hadde nære forbindelser.

Stilretninger i ulike land

Ved siden av rokokko og gotikk var art nouveau i sin tid blant de meget få europeiske stilene som til da hadde frigjort seg fra den klassiske formverdenen. Stilens utforming var imidlertid noe forskjellig for de enkelte landene. Man kunne skille mellom fire aspekter:

  1. Det abstrakt-symbolske aspektet, med utgangspunkt i den prerafaelittiske bevegelsen i England og det symbolske maleriet på kontinentet
  2. Det floral-stiliserte aspektet, som hadde sitt tyngdepunkt i Frankrike og Belgia, og delvis i England
  3. Det struktur-symbolske aspektet, som understreket funksjonen gjennom strukturelt linjespill
  4. Det geometrisk-konstruktive aspektet, med hovedsete i Tyskland og Østerrike – også kalt jugendstil
Fire årstider av Alfons Mucha fra rundt 1897
.

Forutsetninger

Boligblokken Casa Milá

Antoni Gaudí. Boligblokken Casa Milá i Barcelona. Står på UNESCOs verdensarvliste

Boligblokken Casa Milá
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Noen forutsetninger for fremveksten av art nouveau var:

  1. Reaksjonen mot industrialismens fabrikkproduserte stilkopier, slik den kom til uttrykk først gjennom William Morris' virke i England
  2. De sterke bevegelsene som gjæret i Europa, hvor en streben mot ærlighet i materialbruk sto i sentrum
  3. En enkel og rasjonell uttrykksform som delvis var grunnet på interessen for, og erkjennelsen av, middelalderhåndverkets høye kvalitet, slik det kom til uttrykk i The Arts and Crafts Movement i England og i Eugène Emmanuel Viollet-le-Ducs skrifter i Frankrike
  4. Videre var japonismen som nevnt en viktig faktor. Den bidro mer til direkte inspirasjon for enkelte av stilens formelementer, i likhet med den nykeltiske bevegelsen, slik vi blant annet kjenner den i Norge i forbindelse med dragestilen.
  5. Nyrokokko og nybarokk bidro også med formale elementer.
  6. I Frankrike var syntetismens og symbolismens lukkede linjespill en medbestemmende faktor, likesom den prerafaelittiske bevegelsen var en av de viktigste forutsetningene i England med sitt symbolske og rytmiske linjespill.

Utvikling

Judith med Holofernes' hode

Maleri av Gustav Klimt som forestiller Judith med Holofernes' hode. Galleria d'arte moderna i Venezia

Judith med Holofernes' hode
Av .

Allerede i Arts and Crafts-bevegelsen i England fant man i bokdekorasjoner og møbler frem til et formspråk som kan bli kalt tidlig engelsk art nouveau eller proto-art nouveau, blant dem Arthur Mackmurdo, Walter Crane og Edward Burne-Jones. På 1890–tallet var Aubrey Beardsley sentral med sine tegninger og illustrasjoner kjennetegnet av de stiltypiske slanke og kurvede linjene. Engelsk art nouveau ble ellers preget av Glasgow-skolen, ledet av arkitekten Charles Rennie Mackintosh, og var på høyden fra rundt 1895 til 1905.

I Frankrike slo «møbelpoeten» Émile Gallé gjennom i 1879, med sine naturalistiske dekorasjoner og gjenstander med symbolsk innskrift. Senere sluttet Louis Majorelle og brødrene Daum seg til hans skole i Nancy – en skole som blomstret omkring århundreskiftet, men mistet sin kraft etter Gallés bortgang i 1904. I Paris skjedde gjennombruddet i og med Bings forretning i 1895 og kulminerte under Verdensutstillingen i 1900. Den ledende arkitekten var Hector Guimard, mens Henri de Toulouse Lautrec og Georges de Feure var blant de mest fremtredende kunstnerne. Spesielt tilnærmet de sistnevnte seg art nouveau-stilen i sine grafiske verk.

Belgia var et tidlig sentrum for art nouveau, mye takket være arbeidet til arkitekten Victor Horta, som fullt utviklet stilen allerede i 1892–1893 i «Tasselhuset» i Brussel. I dekorativ henseende var dette bevegelsens første viktige monument. Noe senere begynte maleren, arkitekten og kunsthåndverkeren Henry van de Velde sitt virke. Sammen med Bing ble han stilens store propagandist, og etter en suksessutstilling i Dresden i 1897 ble Tyskland revet med, og utviklingen av jugendstilen slo ut i full blomst. Van de Velde ble regnet som en av forgrunnsskikkelsene i brukskunstbevegelsen i Europa omkring 1900. Fernand Khnopff var med sine grafiske verker en annen viktig eksponent for art nouveau i Belgia.

I Nederland fant man dekorative kunstnere som Theo Nieuwenhuis og Gerrit Willem Dijsselhof, mens Hendrik Petrus Berlage innen arkitektur og møbelkunst allerede i slutten av 1890–årene førte utviklingen mot mer rasjonelle baner. Jan Toorop lagde på samme tid enkelte malerier og flere illustrasjoner som står igjen som fremtredende eksempler på art nouveau.

Østerrike fikk tidlig i 1890-årene kontakt med stilen gjennom England, men den tok her etter hvert en mer konstruktiv og rasjonell retning, ledet av Otto Wagner-skolen i Wien og arkitekter som Adolf Loos og Josef Maria Olbrich. I likhet med Tyskland ble art nouveau også her kjent som jugendstil. Innen maleri og grafikk var stilen nært forbundet med Wiener-Sezession, en anti-akademisk kunstnerforening anført av Gustav Klimt. Den fikk etter dannelsen i 1897 betydelig gjennomslagskraft.

I Spania hadde de på samme tid en stilbevegelse kalt modernismo, som på mange måter tilsvarte art nouveau. Bevegelsen hadde sitt sentrum i Barcelona, og den store ledestjernen var arkitekten Antoni Gaudí. Han blandet inn impulser fra gotikken og barokken til en helt særegen form for art nouveau. Også innen design, maleri og skulptur var modernismo en sentral bevegelse i Spania fra omkring 1890 til 1910.

I USA var Louis Comfort Tiffany en utpreget forgrunnsfigur for utviklingen. Han spesialiserte seg som glasskunstner, men ble i tillegg berømt som interiørarkitekt og for sin design av lamper. Hans betydning var såpass stor at Tiffany-stilen også ble et etablert begrep for den amerikanske versjonen av art nouveau.

Art nouveau i Norge

Skrik
Edvard Munchs mest kjente bilde, Skrik, er blitt betegnet som det dristigste ekspresjonistiske forsøket Munch innlot seg på. Skrik finnes i flere versjoner. Den første versjonen er fra 1893, mens dette maleriet er fra 1910
Av .

Edvard Munch var med sin ekspressive bølgerytme, som i hans berømte malerier Skrik (1893) og Madonna (1893–1894), også til dels involvert i den internasjonale art nouveau-bevegelsen. For kunstindustriens vedkommende var det i fremste rekke Jens Thiis som kjempet for stilen her i landet. Blant dens utøvere var Henrik Bull den ledende; i Historisk museum (1902) og Regjeringsbygningen (1906) i Oslo fant man art nouveau-trekk både i helhetsoppfatning og i detaljer. Einar Oscar Schous Den Nasjonale Scene i Bergen (1907) var likeledes et av stilens fremste monumenter i Norge.

Landets mest helhetlige art nouveau- eller jugendstilmiljø ble skapt i Ålesund etter bybrannen i 1904, da en rekke arkitekter tegnet om lag 400 hus i forbindelse med gjenoppbyggingen i 1904–1907. Frida Hansens og Gerhard Munthes dekorative arbeider var også influert av stilen, ved siden av at mange av våre ledende gullsmeder leverte betydelige arbeider i art nouveau, ofte sammenblandet med elementer fra dragestilens formspråk. I 1950- og 1960-årene fikk stilen en fornyet interesse innen flere av brukskunstens grener, såkalt neo-art nouveau.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Escritt, Stephen: Art nouveau, 2000, isbn 0-7148-3822-5
  • Greenhalgh, Paul: Essential Art Nouveau, 2000, isbn 1-85177-296-0
  • Fahr-Becker, Gabriele: Jugendstil, 2007, isbn 978-82-7822-577-6
  • Opstad, Jan-Lauritz: Norsk art nouveau, 1979, isbn 82-7003-017-1
  • Stang, Kaare: Moderne tider, 1996, 17-31, isbn 82-02-15462-6
  • Tschudi-Madsen, Stephan: The art nouveau style : a comprehensive guide with 264 illustrations, new ed., 2002, isbn 0-486-41794-8

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg