Økonomi og næringsliv i Kroatia

Fram til andre verdenskrig var jordbruket den viktigste næringen i Kroatia. I 1960- og 1970-årene skjedde en sterk utbygging av industrisektoren. Før oppløsningen av Jugoslavia i 1991 var Kroatia den mest velstående og sterkest industrialiserte delen av Jugoslavia.

Kroatias næringsliv ble hardt rammet etter krigen i 1991 og den tre år lange uavklarte situasjonen med jevnlige militære sammenstøt. Dette gjaldt særlig turistnæringen, som var godt utbygd og svært viktig for landet.

Kroatia ble medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2000 og av EU 1. juli 2013. Et omfattende økonomisk reformprogram har bidratt til økonomisk vekst og utvikling. Den kroatiske økonomien er åpen, og dette har medført en rekke utenlandske investeringer og eierskap innen energi, eiendom, bank, finans og transport.

I perioden fra 2000 til 2007 økte landets brutto nasjonalproduktet (BNP) årlig med mellom fire og seks prosent, men økonomien ble svekket som resultat av finanskrisen i 2008–2009. Siden 2014 har det vært en jevn vekst i BNP, blant annet takket være turistnæringen. I 2017 økte BNP med 2,8 prosent. BNP per capita utgjorde i 2018 USD 24 700 mot USD 22 800 i 2015. Arbeidsledigheten er 12,4 prosent (2017). Inflasjonen var i 2017 1,1 prosent.

Jordbrukets betydning for Kroatias økonomi har sunket betydelig etter andre verdenskrig. Krigen i begynnelsen av 1990-årene ødela mye av Kroatias dyrkbare mark. Nå utgjør jordbruksarealet 23,7 prosent av landets totale areal. 1,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i jordbruket, som bidrar med 3,7 prosent av landets BNP (2017). Det dyrkes særlig mais, hvete, bygg, poteter, sukkerbeter og grønnsaker, ved kysten også frukt. På basis av druedyrking produseres det vin i store deler av landet. Husdyrholdet er betydelig, med oppdrett av storfe, svin og fjærkre.

34,4 prosent av Kroatia er dekket av skog, og skogbruket er en viktig næringsgren. Skogområdene som hovedsakelig er i statlig eie, har skapt basis for blant annet papir- og møbelindustri. Kroatisk eik, som benyttes til møbelproduksjon, er etterspurt på verdensmarkedet.

Fiskeriets bidrag til BNP utgjør cirka en prosent (2017). Ifølge Eurostat har Kroatia 7553 fiskebåter, som opererer i Adriaterhavet, hvor fangst av makrell og sardiner er av størst betydning. Langs kysten er det 373 anlegg for fiskeoppdrett. De viktigste fiskehavnene er Zadar, Split, Biograd, Pula, Rijeka og Šibenik. Den totale fangst av sjøfisk utgjør 69 476 tonn (per 31. desember 2017). På fastlandet er det kommersielle fisket i hovedsak begrenset til Donau og nedre del av Sava. I innsjøer er det 47 anlegg for fiskeoppdrett for blant annet ørret og karpe. Oppdrett av fisk på fastlandet utgjør 4832 tonn (2015).

Kroatias kullproduksjon (brunkull) ved Raša på østsiden av halvøya Istra begynte i 1785. Kullgruven er nå stengt. Kroatia har et kullverk ved Plomin på Istra, som baserer seg på import av kull. De viktigste olje- og naturgassfeltene er sørøst for Zagreb, langs grensen til Ungarn og i Adriaterhavet.

Cirka 60 prosent av landets elektrisitetsproduksjon er vannkraftbasert, mens cirka 35 prosent av produksjonen er basert på fossilt brensel (olje, naturgass og kull). Det er 25 vannkraftverk i Kroatia med en samlet ytelse på rundt 2 GW.

I det tidligere Jugoslavia var Kroatia og Slovenia de mest industrialiserte republikkene. Det er beregnet at cirka 30 prosent av Kroatias industrielle produksjonsfasiliteter gikk tapt på grunn av krigshandlingene i begynnelsen av 1990-årene.

Kroatias industrivirksomhet omfatter nå blant annet skipsbygging (Rijeka, Split, Pula), aluminiumsindustri (Lozavac, Ražine), jern- og stålindustri (Sisak), kjemisk industri (Rijeka, Split, Šibenik), tekstilindustri (Zagreb, Karlovac), og ikke minst en omfattende maskin- og elektroteknisk industri i hovedstaden Zagreb.

27,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien, som bidrar med 26,2 prosent til landets BNP (2017).

I 2017 hadde Kroatia en eksport på USD 13,15 milliarder, mens importen var på USD 22,34 milliarder. Med dette hadde landet i 2017 et underskudd i handelsbalansen på vel USD ni milliarder.

De viktigste eksportvarene er transportutstyr, tekstiler, kjemikalier og matvarer. De fem viktigste eksportmarkedene er Italia (13,4 prosent), Tyskland (12,2 prosent), Slovenia (10,6 prosent), Bosnia-Hercegovina (9,8 prosent) og Østerrike (6,2 prosent). De viktigste importprodukter er maskiner, transportutstyr, ulike fabrikkproduserte varer og mineralske brennstoffer. De fem viktigste markedene for Kroatias import er Tyskland (15,7 prosent), Italia (12,9 prosent), Slovenia (10,7 prosent), Ungarn og Østerrike (begge 7,5 prosent).

Jernbane- og veinettet er relativt godt utbygd. Jernbanenettet som er på 2726 km, er tettest i de nordlige delene av landet. Det totale veinettet er 28 788 km, inkludert 1146 km motorvei.

Det er 69 flyplasser i Kroatia. Zagrebs flyplass i Velika Gorica er landets største flyplass. De viktigste havnebyene er Rijeka, Zadar, Split, Šibenik og Ploče. Den viktigste elvehavnen er i Vukovar. I Kroatia er det i alt 785 km vannveier.

I det tidligere Jugoslavia var cirka 80 prosent av turismen knyttet til kystområdene ved Adriaterhavet, dvs. de områdene som etter oppdelingen av landet for det meste hører inn under Kroatia. I 1989 besøkte 8,9 millioner utenlandsturister Jugoslavia, men krigen ved inngangen til 1990-årene reduserte tallet betydelig.

Fra 2000 har det vært en kraftig vekst i antall turister til landet, og Kroatia har gjenopprettet sin status som et populært turistmål. Antall utenlandske turister økte fra 5,8 millioner i 2000 til 15,6 millioner i 2017. Det største antall turister er fra Tyskland, Østerrike, Slovenia, Italia og Polen. Spesielt har turismen til øyene i Adriaterhavet økt.

Helseturismen er også betydelig. Det finnes en rekke helsesentre med mineralske og varme kilder både i innlandet og langs kysten, blant annet i Daruvar, Lipik, Umag, Opatija, Hvar og Makarska. Et populært reisemål er Plitvice-sjøene i nasjonalparken Plitvice, hvor det om vinteren også er skiturisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.