Kroatia (økon. kart)

Økonomiske forhold.

Av /Store norske leksikon ※.
Kroatia (Natur) (fosser, Plitvice-sjøene)

Plitvicesjøene, 100 km sør for Zagreb, består av 16 sjøer i forskjellig høyde, forbundet med opptil 78 m høye fossefall. Nasjonalpark siden 1949.

Av /KF-arkiv ※.

Kroatias bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 2,94 prosent i 2019. Arbeidsledigheten var da på 8,0 prosent og inflasjonen på 0,7 prosent.

Historisk bakgrunn

Fram til andre verdenskrig var jordbruket den viktigste næringen i Kroatia. I 1960- og 1970-årene skjedde en sterk utbygging av industrisektoren. Før oppløsningen av Jugoslavia i 1991 var Kroatia den mest velstående og sterkest industrialiserte delen av Jugoslavia.

Kroatias næringsliv ble hardt rammet etter krigen i 1991 og den tre år lange uavklarte situasjonen med jevnlige militære sammenstøt. Dette gjaldt særlig turistnæringen, som var godt utbygd og svært viktig for landet.

Kroatia ble medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2000 og av EU 1. juli 2013. Landet sluttet seg til eurosonen 1. januar 2023. Et omfattende økonomisk reformprogram har bidratt til økonomisk vekst og utvikling. Den kroatiske økonomien er åpen, og dette har medført en rekke utenlandske investeringer og eierskap innen energi, eiendom, bank, finans og transport.

I perioden fra 2000 til 2007 økte landets BNP årlig med mellom fire og seks prosent, men økonomien ble svekket som resultat av finanskrisen i 2008–2009.

Primærnæringer

Primærnæringene bidrar med 3,7 prosent av landets BNP og sysselsetter 1,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017).

Jordbruk

Jordbrukets betydning for Kroatias økonomi har sunket betydelig etter andre verdenskrig. Krigen i begynnelsen av 1990-årene ødela mye av Kroatias dyrkbare mark. Nå utgjør jordbruksarealet 23,7 prosent av landets totale areal. Det dyrkes særlig mais, hvete, bygg, poteter, sukkerbeter og grønnsaker, ved kysten også frukt. På basis av druedyrking produseres det vin i store deler av landet. Husdyrholdet er betydelig, med oppdrett av storfe, svin og fjærkre.

Skogbruk

34,4 prosent av Kroatia er dekket av skog, og skogbruket er en viktig næringsgren. Skogområdene som hovedsakelig er i statlig eie, har skapt basis for blant annet papir- og møbelindustri. Kroatisk eik, som benyttes til møbelproduksjon, er etterspurt på verdensmarkedet.

Fiske

Fiskeriets bidrag til BNP utgjør cirka én prosent (2017). Ifølge Eurostat har Kroatia 7553 fiskebåter, som opererer i Adriaterhavet, hvor fangst av makrell og sardiner er av størst betydning. Langs kysten er det 373 anlegg for fiskeoppdrett. De viktigste fiskehavnene er Zadar, Split, Biograd, Pula, Rijeka og Šibenik. Den totale fangst av sjøfisk utgjør 69 476 tonn (per 31. desember 2017). På fastlandet er det kommersielle fisket i hovedsak begrenset til Donau og nedre del av Sava. I innsjøer er det 47 anlegg for fiskeoppdrett for blant annet ørret og karpe. Oppdrett av fisk på fastlandet utgjør 4832 tonn (2015).

Energi

Dubrava
Dubrava vannkraftverk er ett av mange vannkraftverk i Kroatia. Kraftverket har fire turbiner med en samlet ytelse på 84 MW.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Etter 1990 har det vært en svak nedgang i landets samlede energiforbruk. I 2020 var forbruket av primærenergi 328 petajoule (PJ). Det tilsvarer 85,4 gigajoule per capita (GJ/cap). Til sammenligning er gjennomsnittsforbruket i Europa 110,5 GJ/cap. Petroleum og naturgass er de viktigste energikildene med en andel på nær 70 prosent. Andelen fornybar energi har økt fra 13,5 prosent i 1990 til 28 prosent i 2020. Utslippet av klimagasser har gått ned fra 4,3 til 3,9 tonn CO₂ per capita (t CO₂/cap), som også er lavere enn gjennomsnittet for Europa (5 t CO₂/cap).

Til tross for en betydelig egenproduksjon av energi i form av vannkraft, råolje og naturgass er ikke landet selvforsynt. De viktigste olje- og naturgassfeltene er sørøst for Zagreb, langs grensen til Ungarn og i Adriaterhavet. Nedgang i produksjon av olje og gass de senere årene gjør at landet nå i økende grad har blitt avhengig av import, som nå totalt utgjør over 50 prosent av energiforbruket.

Kroatia hadde også en kullproduksjon (brunkull) ved Raša på østsiden av halvøya Istra. Den begynte i 1785, men kullgruven er nå stengt. Kroatia har ett gjenværende kullkraftverk ved Plomin på Istra. I dag er den basert på import av kull. Det er ventet at kraftverket vil bli nedlagt i nær fremtid.

Elektrisitetsforsyningen

I 2020 var egen produksjon av elektrisk energi 13,4 terawattimer (TWh). Totalt var 65 prosent av kraftproduksjonen basert på fornybar energi, i hovedsak vannkraft. 35 prosent av produksjonen var basert på fossilt brensel (petroleum, naturgass og kull). I tillegg har landet en årlig netto import på rundt 5 TWh, i hovedsak fra kjernekraftverket Krško, som ligger i Slovenia. Kraftverket ble bygd på den tiden da både Slovenia og Kroatia var med i Den føderative folkerepublikken Jugoslavia. Etter at føderasjonen ble oppløst, ble eierskapet til kraftverket delt mellom de to landene.

Den viktigste energikilden for kraftproduksjon er vannkraft. Det er 27 vannkraftverk i Kroatia med en samlet ytelse på rundt 2,2 gigawatt (GW). Årlig produksjon varierer med mellom 5 og 9 TWh. De senere årene har det også kommet et økende innslag av vindkraft, som i 2020 utgjorde 13 prosent av kraftmiksen.

Sluttforbruket i 2020 var 4000 kWh per capita (kWh/cap), en økning fra rundt 3000 kWh/cap i 1990. Gjennomsnittet for Europa er 5300 kWh/cap.

Industri

27,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien, som bidrar med 26,2 prosent til landets BNP (2017).

I det tidligere Jugoslavia var Kroatia og Slovenia de mest industrialiserte republikkene. Det er beregnet at cirka 30 prosent av Kroatias industrielle produksjonsfasiliteter gikk tapt på grunn av krigshandlingene i begynnelsen av 1990-årene.

Kroatias industrivirksomhet omfatter nå blant annet skipsbygging (Rijeka, Split, Pula), aluminiumsindustri (Lozavac, Ražine), jern- og stålindustri (Sisak), kjemisk industri (Rijeka, Split, Šibenik), tekstilindustri (Zagreb, Karlovac), og ikke minst en omfattende maskin- og elektroteknisk industri i hovedstaden Zagreb.

Tjenesteytende næringer

De tjenesteytende næringene bidrar med 70,1 prosent av BNP og sysselsetter 70,8 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017).

Av disse næringene er turismen av spesiell betydning. I det tidligere Jugoslavia var cirka 80 prosent av turismen knyttet til kystområdene ved Adriaterhavet, det vil si de områdene som etter oppdelingen av landet for det meste hører inn under Kroatia.

Fra 2000 har det vært en kraftig vekst i antall turister til landet, og Kroatia har gjenopprettet sin status som et populært turistmål. Antall utenlandske turister økte fra 5,8 millioner i 2000 til nesten 14 millioner i 2021. Det største antall turister er fra Tyskland, Østerrike, Slovenia, Italia og Polen. Spesielt har turismen til øyene i Adriaterhavet økt.

Helseturismen er også betydelig. Det finnes en rekke helsesentre med mineralske og varme kilder både i innlandet og langs kysten, blant annet i Daruvar, Lipik, Umag, Opatija, Hvar og Makarska. Et populært reisemål er Plitvice-sjøene i nasjonalparken Plitvice, hvor det om vinteren også er skiturisme.

Utenrikshandel

I 2020 hadde Kroatia en eksport på 23,66 milliarder amerikanske dollar, mens importen var på 27,55 milliarder amerikanske dollar. Med dette hadde landet i 2020 et underskudd i handelsbalansen på nesten fire milliarder amerikanske dollar.

De viktigste eksportvarene er transportutstyr, tekstiler, kjemikalier og matvarer. De fem viktigste eksportmarkedene er Italia og Tyskland (begge 13 prosent), Slovenia (ti prosent), Bosnia-Hercegovina (ni prosent) og Østerrike (fem prosent) (2019). De viktigste importprodukter er maskiner, transportutstyr, ulike fabrikkproduserte varer og mineralske brennstoffer. De viktigste markedene for Kroatias import er Tyskland og Italia (begge 14 prosent), Slovenia (elleve prosent), Ungarn (sju prosent) og Østerrike (seks prosent) (2019).

Samferdsel

Jernbane- og veinettet er relativt godt utbygd. Jernbanenettet som er på 2722 kilometer (2014), er tettest i de nordlige delene av landet. Det totale veinettet er 26 958 kilometer, inkludert 1416 kilometer motorvei (2015).

I 2022 ble det innviet en bro på 2,4 kilometer fra den kroatiske halvøya Pelješac til fastlandet. Denne broen forbinder Kroatias eksklave i sør med resten av landet.

Det er 69 flyplasser i Kroatia (2013). Zagrebs flyplass i Velika Gorica er landets største flyplass. De viktigste havnebyene er Rijeka, Zadar, Split, Šibenik og Ploče. Den viktigste elvehavnen er i Vukovar. I Kroatia er det i alt 785 kilometer vannveier (2009).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg