Økonomi og næringsliv i Kroatia

Inntil den annen verdenskrig var jordbruket den viktigste næringen i Kroatia. I 1960- og 1970-årene skjedde en sterk utbygging av industrisektoren. Før oppløsningen av Jugoslavia var Kroatia den mest velstående og sterkest industrialiserte delen av Jugoslavia.

Kroatias næringsliv ble hardt rammet etter krigen i 1991 og den tre år lange uavklarte situasjonen med jevnlige militære sammenstøt. Turistnæringen, som var godt utbygd og svært viktig for Kroatia, ble sterkt rammet av den politisk ustabile situasjonen.

Fra 2000 har landets økonomi hatt en mer positiv utvikling blant annet på grunn av vekst i turistnæringen. Arbeidsledigheten er høy (ca. 12 % i 2008). Kroatia ble medlem av Verdens handelsorganisasjon i 2000

Et omfattende økonomisk reformprogram de seneste årene har bidratt til økonomisk vekst og utvikling. Den kroatiske økonomien er åpen, og dette har medført en rekke utenlandske investeringer og eierskap innen energi, eiendom, bank, finans og transport..

Jordbrukets betydning for Kroatias økonomi har sunket betydelig etter den annen verdenskrig. I 2006 var ca. 5,9 % av landets yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene, og primærnæringene utgjorde ca. 6,7 % av BNP. Krigen i begynnelsen av 1990-årene ødela mye av Kroatias dyrkbare mark. Det dyrkes særlig mais, hvete, poteter og sukkerbeter, ved kysten også frukt. Husdyrholdet er betydelig, med oppdrett av storfe, svin og fjærkre.

Ca. 36 % av Kroatia er dekket av skog, og skogbruket er en viktig næringsgren i Kroatia. Skogområdene er hovedsakelig i statlig eie. Kroatisk eik, som benyttes til møbelproduksjon, er svært etterspurt på verdensmarkedet.

Den totale fangsten var 2006 ca. 44 000 tonn.

Kroatia har rike mineralressurser, bl.a. kull, petroleum og naturgass. Det er store kullfelt (mest brunkull), og det meste benyttes til innenlands konsum. Den største kullgruven i det tidligere Jugoslavia ligger ved Raša på Istra i Kroatia.

I det tidligere Jugoslavia var Kroatia og Slovenia de mest industrialiserte republikkene. Ca.31 % av landets totale arbeidsstyrke er sysselsatt innen industrirelatert virksomhet (2008).

Kroatias industrivirksomhet omfatter bl.a. skipsbygging (Rijeka, Split, Pula), aluminiumsindustri (Lozavac, Ražine), jern- og stålindustri (Sisak), kjemisk industri (Rijeka, Split, Šibenik), tekstilindustri (Zagreb, Karlovac), og ikke minst en omfattende maskin- og elektroteknisk industri i hovedstaden Zagreb.

Det er beregnet at ca. 30 % av Kroatias industrielle produksjonsfasiliteter gikk tapt på grunn av krigshandlingene i begynnelsen av 1990-årene.

I overkant av halvparten av landets elektrisitetsproduksjon er vannkraftbasert (2005). Resten kommer fra olje (18 %), naturgass (15,4 %) og kull (13,9 %). Ca. 30 % av den elektrisitets-genererende kapasiteten ble ødelagt under krigen (1991–95). Kroatia er fortsatt avhengig av å importere brensel.

Kroatias viktigste handelspartnere er Italia (står for 17,3 % av Kroatias import og 23 % av landets eksport), Tyskland (henholdsvis 15,7 % og 11,5 % ), Slovenia, Bosnia-Hercegovina og Østerrike. De viktigste eksportvarene er transportutstyr, tekstiler, kjemikalier og matvarer. Viktigste importprodukter er maskiner, transportutstyr, ulike fabrikkproduserte varer og mineralske brennstoffer.

Jernbane- og veinettet er relativt godt utbygd. Jernbanenettet (totalt 2726 km) er tettest i de nordlige delene av landet. Det totale veinettet er 28 788 km, inkludert 877 km motorvei.

Det er internasjonale flyplasser i Zagreb og Dubrovnik. Før urolighetene startet i Kroatia var flyplassen i Zagreb en av de største på Balkanhalvøya.

De viktigste havnebyene er Rijeka, Zadar og Split.

I det tidligere Jugoslavia var ca. 80 % av turismen knyttet til kystområdene ved Adriaterhavet, dvs. de områdene som etter oppdelingen av landet for det meste hører inn under Kroatia. I 1989 besøkte 8,9 mill. utenlandsturister Jugoslavia, men krigen ved inngangen til 1990-årene reduserte tallet betydelig.

Fra 2000 har det vært en kraftig vekst i antall turister til landet, og Kroatia har i stor grad gjenopprettet sin status som populært turistmål. Bade- og helseturismen er betydelig; det finnes en rekke helsesentre med mineralske og varme kilder både i innlandet og langs kysten, bl.a. i Daruvar, Lipik, Umag, Opatija, Hvar og Makarska. Et populært reisemål er Plitvice-sjøene i nasjonalparken Plitvice, hvor det om vinteren også er skiturisme.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.