Oversikt over viktige hendelser i Russlands historie fra den østslaviske middelalderen til Den russiske føderasjonen i dag.
Årstall | Hendelse |
800-tallet | Øst-skandinaviske vikinger (væringer) slår seg ned langs elveløpene i områder innenfor dagens Russland, Belarus og Ukraina (særlig Novgorod og Kiev) og begynner en omfattende handel med araberne og det bysantinske rike. |
812–945 | Igor, den legendariske Ruriks sønn, erobrer Kiev. |
Ca. 988 | Kievriket blir kristnet under Vladimir 1. |
Første halvdel av 1000-tallet | Kievrikets politiske og kulturelle blomstringstid. Kiev er hovedsete i en løs sammenslutning av fyrstedømmer. |
1100-tallet | Tiltagende indre stridigheter mellom fyrstedømmene. |
1147 | Moskva nevnes for første gang i en historisk krønike. |
1236 | Den store mongolinvasjonen begynner. Kiev faller til mongolene i 1240. |
1300-tallet | Kievs metropolittsete flyttes til fyrstedømmet Vladimir-Suzdal (1299) og seinere (1325) til Moskva. Galicja får nytt metropolittsete (1303). Det meste av Rus-landene erobres av Det litauiske storfyrstedømmet, mens Moskva er vasallstat under mongolene. |
1453 | Tyrkerne erobrer Konstantinopel, og den russiske munken Filofej lanserer ideen om Moskva som «Det tredje Roma», den sanne kristendommen forsvarer. |
1462–1505 | Ivan 3. innleder ekspansjonen av den moskovittiske staten (Moskva-riket) gjennom å nedkjempe konkurrerende fyrstedømmer, som Novgorod og Tver. |
1502 | Den gylne horde blir oppløst; mongolenes makt blir definitivt brutt. |
1547 | Ivan 4 tar tittelen tsar (caesar). Ivan erobrer andre etterfølgerstater etter mongolene, som Kazan (1552) og Astrakhan (1556) |
1598 | Den siste tsar av Ruriks slekt dør. Tronstrid og borgerkrig bryter ut. |
1610–1612 | Moskva blir okkupert av polske styrker. |
1613–1917 | Romanov-dynastiet på tronen |
1645 | Russiske kolonisatorer når stillehavskysten i Sibir. |
1654 |
Perejaslavl-avtalen inngått, der Zaporozje-/Zaporizjzja-kosakkene på Dnepr-elvas venstre bredd underlegger seg den russisk tsarens protektorat som beskyttelse mot Det polsk-litauiske samveldet. |
1697–1698 | Peter den stores reise til Vest-Europa innleder en tid med reformer etter europeisk mønster. |
1700–1721 | Den store nordiske krig: Russisk ekspansjon ved Østersjøen |
1703 | St. Petersburg blir grunnlagt; hovedstad fra 1713 |
1721 | Peter tar tittelen keiser (imperator). |
1724 | St. Petersburguniversitetet grunnlegges. Det er Russlands første universitet. |
1772–1795 | Russland sikrer seg store landområder i vest ved Polens delinger. Under den russisk-ottomanske krigen erobrer Katarina 2. store landområder fra ottomanerne nord for Svartehavet i dagens sørøst-Ukraina, blant annet Krim-halvøya. |
1809 | Russland overtar Finland fra Sverige. |
1812 | Napoleons felttog mot Russland ender med nederlag. |
1801–1864 | Kaukasus erobres |
1825 | Dekabristenes oppstand |
1853–1856 | Krimkrigen: Russland må oppgi planen om ekspansjon på Balkanhalvøya og kontroll over innseilingen til Svartehavet. |
1860-årene | Reformpolitikk, blant annet bondefrigjøring (opphevelse av livegenskapet) |
1864 | Erobringen av Sentral-Asia begynner. |
1880-årene | Etter mordet på tsar Aleksander 2. (1881) følger en politisk reaksjonsperiode; russifisering av minoritetene |
1890-årene | Intens industriutbygging |
1893 | Allianse med Frankrike |
1898 | Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDRP) blir grunnlagt. |
1904–1905 | Japansk-russisk krig; russisk nederlag |
1905 | Den første russiske revolusjon |
1906 | Den første riksduma blir sammenkalt; Russland får innskrenket konstitusjonelt styre. |
1914–1918 | Russland blir med i den første verdenskrig og lider nederlag mot Tyskland. |
1917 | I februar (mars) bryter Februarrevolusjonen ut: Nikolaj 2. blir tvunget til å abdisere; provisorisk regjering. |
1917 | Oktober (november): «Oktoberrevolusjonen»; Lenins bolsjevikparti tar makten. |
1918 | Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk blir opprettet. Bolsjevikene myrder tsarfamilien. |
1918 |
Brest-Litovskavtalen. Russland gir fra seg sine vestligste territorier. |
1918–1922 |
Borgerkrig mellom Den røde armé og «de hvite styrkene» samt intervensjonsstyrker fra Frankrike, Japan, Storbritannia og USA. Mellom 1919 og 1921 drev Polen et felttog for å ta tilbake tidligere polske områder i øst. I økonomien råder «krigskommunisme» med full statlig kontroll av økonomien. |
1918 |
Den russiske føderative sosialistiske rådsrepublikken (RSFSR) formelt opprettet. Denne skulle være en føderasjon av nasjonale råds-/sovjet-republikker. Hovedstaden flyttes fra St. Petersburg til Moskva. |
1921-1928 |
NEP-perioden (desentralisering og liberalisering i den økonomiske politikken). |
1922 |
Sovjetunionen blir opprettet. På dette tidspunktet bestod unionen av RSFSR (Russland), Den belarusiske sovjetrepublikken, den ukrainske sovjetrepublikken og den Transkaukasiske føderasjonen. Sovjetrepublikkene hadde grunnlovsfestet rett til å tre ut av unionen. |
1922 |
Vladimir Lenin blir alvorlig syk, og Josef Stalin tar over som generalsekretær i kommunistpartiet. |
1924-1936 |
Områder som hadde inngått som autonome republikker i RSFSR får status av sovjetrepublikk: Usbekistan, Turkmenistan, Kazakhstan og Kirgisistan. |
1920-tallet |
«Korenizatsija», nasjonalitetspolitikk som går ut på å fremme de ikke-russiske befolkningsgruppenes språk og kultur og å bygge opp sovjetiske eliter blant de nasjonale mindretallene. Denne politikken blir avløst av russifisering tidlig på 1930-tallet. |
1928 |
Den første femårsplanen for økonomisk utvikling. Den tar sikte på rask og omfattende oppbygging av industri. Landbruket kollektiviseres. |
1930 |
Tvangskollektiviseringen av landbruket innledes. Bøndene ble pålagt å gå inn i statsbruk (sovkhozer) og kollektivbruk (kolkhozer). |
1930–1933 |
Sultkatastrofe i de kornproduserende områdene av Sovjetunionen, særlig i svartjordsbeltet, som omfatter store deler av den ukrainske og den kazakhstanske sovjetrepublikken samt RSFSR (Volga-regionen, Kuban og Nord-Kaukasus). |
1936–1938 |
«Den store terroren», der Stalin tar sikte på å utrydde enhver opposisjon i og utenfor kommunistpartiet. Omfattende arrestasjoner og skueprosesser i rettsalene fører til fengsling, forvisning og henrettelse av et stort antall mennesker. Opp mot to millioner kan ha mistet livet som direkte eller indirekte følge av terroren. |
1939 |
Molotov–Ribbentrop-pakten undertegnet 23. august. Sovjetunionen inngår ikke-angrepsavtale med Tyskland. I en hemmelig protokoll til avtalen fordeler de to avtalepartnerne seg imellom innflytelsessfærer i Finland, Baltikum, Polen og Bessarabia i tilfelle krig i Europa. |
1939 |
Tyskland angriper Polen 1. september. Sovjetunionen angriper Polen 17. september. Polen deles mellom de to statene. |
1941 |
Den 22. juni angriper Tyskland Sovjetunionen i Operasjon Barbarossa. Starten på det som i Russland blir kalt Den store Fedrelandskrigen (se Østfronten). Offisielle tall i Russland anslår antallet sovjetiske dødsofre som følge av krigen til 37 millioner mennesker. |
1941–1944 |
Fra januar 1941 til januar 1944 er Leningrad (dagens St. Petersburg) beleiret av tyske styrker. Hitlers plan er å sulte ut befolkningen og deretter jevne byen med jorda. 1,1 million leningradboere dør som følge av sult, kulde og sykdom som følge av beleiringen. |
1942–1943 |
Slaget om Stalingrad (dagens Volgograd) 23. august 1942 til 2. februar 1943. To millioner falne. Sovjetarmeen tvinger de tyske okkupasjonsstyrkene til retrett. Slaget regnes som et vendepunkt i andre verdenskrig. |
1943 |
Slaget ved Kursk 5. juli til 23. august vinnes av sovjethæren, som dermed overtar det strategiske initiativet i krigen. |
1945 |
Jaltakonferansen. Stalin, Churchill og Roosevelt møtes for å drøfte hva som skal skje etter at krigen er over. Sovjetunionen skal kontrollere de østligste delen av Tyskland, Polen skal oppgi store landområder som tilfaller sovjetrepublikkene Ukraina, Belarus og Litauen. Øst-Preussen blir delt mellom Polen og Sovjetunionen (Königsberg, som fikk navnet Kaliningrad, blir et fylke i RSFSR). |
1945 |
To og en halv million sovjetsoldater blir satt inn i angrepet på Berlin den 16.april, og 2. mai kan en sovjetsoldat heise sovjetflagget på toppen av Riksdagsbygningen. |
1945–1991 |
«Den kalde krigen» med to dominerende supermakter, USA og Sovjetunionen. |
1948 |
Etter kuppet i Praha, der kommunistpartiet tar makten i februar, er alle øst- og sentraleuropeiske land under kontroll av udemokratiske regimer som er lojale mot Moskva. Russisk er obligatorisk fag i skolen, bortsett fra i Romania. |
1949 |
Sovjetunionen foretar prøver med kjernefysiske bomber. |
1953 |
Stalin dør, og etter et mellomspill med kollektiv ledelse av kommunistpartiet, tar Nikita Khrusjtsjov over som partisjef. |
1956 |
Det sovjetiske kommunistpartiet avholder sin 20. kongress. Der tar Khrusjtsjov et oppgjør med store deler av Stalins undertrykkingspolitikk. Politiske fanger løslates, deporterte folkegrupper og henrettede politiske fanger blir rehabilitert. I kulturen og samfunnsdebatten innledes en såkalt «tøværsperiode» (på russisk: óttepel) med betydelige lettelser i sensuren. |
1957 |
Sputnik 1., verdens første kunstige satellitt, blir skutt opp i verdensrommet. |
1960 |
GUlag-systemet avviklet, men fange- og arbeidsleire i avsidesliggende ble opprettholdt i mindre omfang. |
1961 |
Kosmonauten Jurij Gagarin blir historiens første menneske i verdensrommet. |
1963 |
Leonid Brezjnev tar over som partisjef og innfører politiske innstramninger. Sovjetøkonomien stagnerer. |
1979 |
Sovjethæren intervenerer i Afghanistan. Krigshandlingene varer fram til 1989. |
1985 |
Mikhail Gorbatsjov tar over som partisjef og innleder en omfattende reformperiode under slagordene glasnost (åpenhet) og perestrojka (omlegging). |
1991 |
I juni 1991 blir det avholdt presidentvalg i RSFSR for første gang i historien, og Boris Jeltsin blir valgt som uavhengig kandidat med 57 prosent av stemmene. I motsetning til de 14 andre sovjetrepublikkene har ikke RSFSR hatt eget kommunistparti og politiske institusjoner på republikknivå. |
1991 |
Reformfiendtlige ledere gjennomfører kupp mot Gorbatsjov i august. Kuppet mislykkes og oppløsningen av Sovjetunionen skyter fart. Lederne for de russiske, belarusiske og ukrainske sovjetrepublikkene møtes i desember og vedtar en de facto oppløsning av Sovjetunionen. |
1993 | Jeltsin får støtte ved folkeavstemning. Maktkamp mellom president og nasjonalforsamling (Statsdumaen); Jeltsin setter militære styrker inn og får oppløst den folkevalgte nasjonalforsamlingen. Fortsatt ustabil politisk situasjon etter nyvalg. Ny grunnlov. |
1994 | Russland går inn i NATOs Partnerskap for fred, men er kritiske til at alliansen åpner for at østeuropeiske land etter eget ønske kan arbeide mot medlemskap |
1994–1996 | Væpnet konflikt mellom russiske regjeringsstyrker og separatister i republikken Tsjetsjenia (Den første Tsjetsjenia-krigen) |
1996 | Jeltsin gjenvelges som president, men er helsemessig svekket. |
1997 | Avtale med NATO om at tidligere Warszawapakt-land kan bli medlemmer av NATO. |
1998 | Jeltsin avsetter regjeringen Tsjernomyrdin; Statsdumaen godtar motvillig Sergej Kirijenko som ny statsminister. |
1999 | Jeltsin trekker seg overraskende 31. desember som russisk president og overlater makten til Vladimir Putin, som blir fungerende president. Den andre Tsjetsjenia-krigen 1999–2009. |
2000 | I mars vinner Putin presidentvalget allerede i første valgomgang. Politisk makt resentraliseres. Putin befester sin stilling som Russlands ubestridte leder. |
2003 | Putins støtteparti, Det forente Russland, oppnår to tredels flertall i parlamentet. |
2004 | Ved presidentvalget vinner Putin en overlegen seier med 71 prosent av stemmene i første valgomgang. Putin fortsetter å styrke sentralmakten. |
2004 | I september tar etniske tsjetsjenere og ingusjetere cirka 1200 personer, de fleste skolebarn, som gisler på skole nr. 1 i Beslan. Russiske myndigheter får kraftig kritikk for sin håndtering av saken, der 330 gisler mistet livet. |
2008 | Dmitrij Medvedev blir valgt til president og Putin utnevnt til statsminister. |
2008 | Russland blir medlem i G-20. Russiske styrker går inn i Georgia. |
2008–2009 | Internasjonal finanskrise som Russland kommer relativt godt ut av. |
2011 | Valg til Statsdumaen etterfulgt av demonstrasjoner mot valgfusk. Demonstrasjonene fortsetter fram til 2013. |
2012 | Putin velges til president etterfulgt av politiske innstramninger, og en rekke lover som begrenser ytrings- og forsamlingsfriheten. Dmitrij Medvedev blir statsminister. |
2014 | Russland annekterer den ukrainske halvøya Krim, som innlemmes i Den russiske føderasjon som to nye føderasjonssubjekter (delstater), Republikken Krim og Sevastopol. Russland støtter militært opp om separatistene i Donbas øst i Ukraina, og to «folkerepublikker» (Lugansk og Donetsk erklærer seg uavhengige av Ukraina. |
2014 | Internasjonale sanksjoner iverksettes mot Russland etter annekteringen av Krim. Russland setter i verk mot-sanksjoner. |
2015 | Etter anmodning fra den syriske regjeringen om assistanse går russiske militære styrker inn i Syria for å bekjempe Den islamske staten (IS) og andre grupper som har satt seg opp mot styret til Bashar al-Assad. |
2015 | Det eurasiske økonomiske fellesskap blir opprettet med sikte på tettere økonomisk samordning. Medlemsstater er Russland, Belarus, Armenia, Kazakhstan og Kyrgyzstan. |
2018 | Putin ble gjenvalgt som president. |
2018 | Pensjonsreform innføres. Den er omstridt fordi den innebærer heving av pensjonsalderen og tettere sammenheng mellom innskudd til pensjon og utbetaling. |
2018 | Endringer i grunnloven godkjennes av Statsdumaen og Grunnlovsdomstolen, og legges deretter ut til folkeavstemning. Endringene støttes av 78 prosent av velgerne. Endringene er likevel omstridte blant annet fordi de opphever begrensingen på antallet ganger én og samme person kan velges til president, og fordi likekjønnede ekteskap blir utelukket. |
2020 | Mikhail Misjustin blir utnevnt til statsminister |
2022 |
Angrepet på Ukraina den 24. februar innebærer en kraftig oppskalering av Russlands allerede pågående krenkelser av ukrainsk territorium (annekteringen av Krim og opprettelsen av to såkalte «folkerepublikker» i Donbas i 2014). EU, USA, Japan og andre trapper opp sanksjonene mot russisk økonomi. Betydelige politiske innstramminger i Russland med ytterligere svekkelse av demokrati og ytringsfrihet. Se Ukraina-konflikten |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.