Forent Russland

Fenomenet «maktens parti» har sin bakgrunn i 1993-grunnloven som gir presidenten stor innflytelse, men også i den sovjetiske tradisjonen med «partiets ledende rolle», der partilinjen skulle gjennomsyre hele forvaltningen. På 1990-tallet var det flere initiativer fra sentrale og regionale eliter med sikte på å opprette et «maktens parti» som ramme om deres direkte forbindelser med presidentadministrasjonen.

I 1993 het «maktens parti» Russlands valg (leder Jegor Gajdar), i 1995 Vårt hjem Russland (leder Viktor Tsjernomyrdin), i 1999 Enhet (leder Sergej Sjojgu) og siden 2001 Det forente Russland. Partiet fungerer som en mekanisme for fordeling av makt og samarbeid mellom eliter, samt for mobilisering av velgerne for presidentens politikk.

Partiet er konservativt i verdispørsmål, tilhenger av hierarkisk politisk kontroll og bruk av liberale mekanismer i økonomien. Partiet spiller sterkt på patriotisme, men er tilhenger av samarbeid med det øvrige Europa og USA, selv om dette er blitt vanskelig etter hendelsene i Ukraina i 2014.

Selv om partiet legger vekt på å framstå som ikke-ideologisk, har det flere politiske klubber innad. Disse profilerer ulike varianter av høyrepolitikk – kulturelt konservative, økonomisk liberale og patriotisk og statsorienterte strømninger. Partiet har erklært «russisk konservatisme» og «sentrisme» som sin ideologi.

Forent Russland har over to millioner medlemmer, i følge Justisministeriet. Nominering av kandidater til valglistene foregår i avstemninger der medlemmene har én stemme hver, men hvor resultatene kan overprøves av partiledelsen. Ved valgene til Statsduma fikk Forent Russland i 2003 37,6 prosent av stemmene (223 av 450 plasser i Dumaen), i 2007 64,3 prosent (315 av 450 plasser) og i 2011 49,3 prosent (238 av 450 plasser). I 2016 fikk Forent Russland 54,2 prosent av stemmene (343 av 450 plasser).

• Russlands politiske system
• Russlands samtidshistorie
• Russland