Volga

Volga

Volga er en elv i Russland. Den er 3685 kilometer lang og er Europas lengste elv. Volga renner gjennom 15 av Russlands 85 føderasjonssubjekter (regioner). Nedbørfeltet (vist i lyserødt) er på 1 380 000 kvadratkilometer og utgjør en tredel av Russlands europeiske del.

Samara

Volga ved Samara.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Volga ved Volgograd
Satelittbilde av Volga ved Volgograd, der elven deler seg i to løp.

Volga er en elv i Russland. Den er 3685 kilometer lang og er Europas lengste elv. Volga renner gjennom 15 av Russlands 85 føderasjonssubjekter (regioner).

Faktaboks

Etymologi
Storelva
Også kjent som
oldtidens Oarus, Ra eller Rha

Nedbørfeltet er på 1 380 000 kvadratkilometer og utgjør om lag en tredel av Russlands europeiske del. Volga springer ut i Valdajhøydene, 228 meter over havet, og flyter mot øst til Kazan, hvor den snur mot sør. Ved Volgograd deler Volga seg i to løp som gjennom et stort delta munner ut i Kaspiske hav, som ligger 28 meter under verdenshavets overflate.

Fra Kazan stiger vestbredden bratt opp til 150–350 meter over havet. Østbredden er lav. De viktigste tilløpene er fra vest elvene Oka, Sura og Svijaga. Fra øst kommer Unzja, Vetluga, Kama og Samara.

Volga er isfri rundt 6,5 måneder i året øverst og rundt 8 måneder ved utløpet. Isløsningen skjer i midten av mars i elvas nedre deler ved byen Astrakhan. I de øvre delen av Volga skjer dette i midten av april. Elva fryser til i november og desember.

I området som ligger langs Volga, ligger elleve av Russlands 20 største byer. Fire av dem er millionbyer: Nizjnij Novgorod, Kazan, Samara og Volgograd. Rundt 40 prosent av Russland befolkning bor i Volgaområdet. Halvparten av landbruksproduksjonen foregår her og 45 prosent av industriproduktene blir laget i byene langs Volga.

Elva er er en svært viktig transportåre i Russland, og er er landets viktigste vannvei. Elva er farbar for større fartøyer fra byen Rzjev i øvre Volga og helt ned til Det kaspiske hav. Nedenfor byen Kostroma er mye av elva gjort om til store vannreservoarer for vannkraftverk. Dette har gjort Volga framkommelig for større skip der hvor elva tidligere hadde liten vannføring og skip måtte trekkes av pramdragere. Slusesystemer gjør det mulige for skip å forsere demningene. Trafikken er nesten like stor som den samlede trafikken på alle de øvrige elvene i det tidligere Sovjetunionen. Flere kanalsystemer forbinder Volga med Moskva, Svartehavet, Østersjøen og Kvitsjøen.

De største kraftverkene langs Volga ligger ved Samara, Volgograd (se Volgograd-demningen), Saratov og Tsjeboksary. De store kunstige innsjøene som er bygd i forbindelse med kraftverkene irrigerer store områder. Den gjennomsnittlige vannføringen ved munningen er 8000 kubikkmeter per sekund.

Volga er kraftig forurenset, og det organiske livet i elven er sterkt skadet som følge av dette. Et føderalt program har siden 2017 tatt sikte på å redusere forurensingen. Modernisering av de kommunale avløpssystemene langs elva og heving av de rundt 3000 sunkne skipene i elva er blant tiltakene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Pollen, Geir (2021). Volga – en russisk reise. Gyldendal

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg