Faktaboks

Offisielt navn
Приднестровская Молдавская Республика, Pridnestrovskaja Moldavskaja Respublika (russisk), Republica Moldovenească Nistreană (rumensk), Придністровська Молдавська Республіка Prydnistrovska Moldavska Respublika (ukrainsk)
Norsk navn
Transnistria, Den pridnestroviske moldaviske republikk
Hovedstad
Tiraspol
Statsform
russiskstøttet utbryterstat fra Moldova
Statsoverhode
Vadim Krasnoselsky
Statsminister
Aleksandr Rozenberg
Innbyggertall
465 800 (2020)
Offisielt/offisielle språk
Russisk er hovedspråk, rumensk (moldovsk), ukrainsk
Valuta
Transnistrisk rubel
Flagg
Riksvåpen
Moldova

I regionen Transnistria (markert med mørk grønn farge) erklærte lokale kommunistiske eliter i september 1990 en egen «Dnestr-republikk», som fortsatt skulle inngå i Sovjetunionen. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning høsten 1991, ble republikken erklært som uavhengig stat. Motsetningene til sentralmakten i Moldova førte til krig i 1991–1992. Utbryterrepublikken har lenge ønsket å bli en del av Den russiske føderative republikk (Russland). I praksis er Transnistria fortsatt en egen stat avhengig av økonomisk og militær støtte fra Russland, men ikke anerkjent av Russland som stat. Den moldovske grunnloven åpner for at Transnistria kan ha en spesiell status.

Av /Store norske leksikon ※.

Transnistria er en region i republikken Moldova. Arealet er på 4163 kvadratkilometer med 465 800 innbyggere (2020). Størstedelen av Transnistria utgjøres av en omtrent 200 kilometer lang stripe land øst for elva Dnestr, og grenser til Ukraina i øst.

I 1990 erklærte seg Transnistria seg som egen stat under navnet Pridnestrovie, men denne er ikke blitt internasjonalt anerkjent.

Transnistria brukes historisk også om den delen av Ukraina som fra 1941 til 1944 ble administrert av Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland under andre verdenskrig.

Utbryterrepublikken Transnistria

Utbryterrepublikken Transnistrias parlament («Det øverste sovjet») i Tiraspol med statue av Lenin foran bygningen

Transnistria erklærte seg som egen stat i 1990, allerede før Moldova ble en uavhengig stat i 1991 i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen, men er ikke internasjonalt anerkjent som stat.

Utbryterrepublikken omfatter den moldovske regionen i tillegg til enkelte områder vest for Dnestr, i første rekke byen Bender. Transnistria grenser til det øvrige Moldova og Ukraina, men ikke til Russland. Allikevel er det nære politiske og økonomiske forbindelser med Russland, som også har «fredsbevarende styrker» stående i Transnistria mot den moldovske regjeringens vilje. I 2006 ble det holdt en folkeavstemning der 97,2 prosent stemte for at en fri forening med Den russiske føderasjonen (Russland) bør komme som en videreføring av uavhengigheten. Selv om enkelte russiske politikere har gitt sin støtte til dette, har ikke Russland anerkjent Transnistria som uavhengig stat.

Russere er den største folkegruppen med cirka 34 prosent, mens moldovere og ukrainere utgjør henholdsvis 33 og 27 prosent. Hovedby er Tiraspol.

Offisielt navn på utbryterrepublikken er Pridnestrovskaja Moldavskaja Respublika (Приднестрóвская Молдáвская Респýблика, Den moldavske republikken ved Dnestr), ofte forkortet som Pridnestrovie eller Dnestr-republikken. Det er tre offisielle språk: russisk, ukrainsk og moldovsk (rumensk, skrevet med det kyrilliske alfabetet som i sovjettiden), men russisk dominerer.

Stat og politikk i utbryterrepublikken

Monument i Tiraspol for Transnistrias uavhengighet og løsrivelseskrigen mot Moldovas sentralregjering

I Moldovas grunnlov heter det at områder på Dnestrs østside, altså Transnistria, kan bli innvilget spesielle former for selvstyre. Den bestemmelsen har ingen praktisk betydning så lenge sentralregjeringen i Chișinău ikke har kontroll der. Det ble likevel i 2005 vedtatt en lov som skal legge grunnlaget for et slikt selvstyre.

Ifølge den grunnloven som ble vedtatt i utbryterrepublikken i 1995, ledes Transnistria av en president med en valgperiode på fem år, og en lovgivende forsamling (det øverste sovjet) som består av 33 medlemmer, også de valgt for fem år. Presidenter har vært Igor Smirnov (1991-2011), Jevgenij Sjevtsjuk (2011-2016) og Vadim Krasnoselskij (2016-). Administrativt er republikken inndelt i fem fylker (raioner) og fire byregioner.

Utbryterrepublikkens historie

Tiden før andre verdenskrig

Den historiske bakgrunnen for utbryterrepublikken Transnistria er knyttet til Bessarabia, som i dag utgjør hoveddelen av republikken Moldova og ligger vest for Dnestr. Bessarabia utgjorde til 1804 den østlige halvdelen av det gamle fyrstedømmet Moldova, som på 1500-tallet var blitt vasallstat under Osmanriket. Bessarabia ble erobret av Russland i 1812 etter en russisk-tyrkisk krig og forble på russiske hender til 1918, da landsdelen etter første verdenskrig ble en del av Romania, noe Sovjetunionen nektet å anerkjenne.

Som en reaksjon ble i 1924 områder øst for Dnestr, som ikke hadde inngått i det gamle fyrstedømmet Moldova, gjort til Den moldavske autonome sosialistiske sovjetrepublikk, da som del av sovjetrepublikken Ukraina. Denne autonome republikken omfattet også områder i Ukraina som ikke lenger er en del av utbryterrepublikken Transnistria og dermed av republikken Moldova. Hovedstad var først Balta, fra 1929 Tiraspol.

Fra andre verdenskrig til løsrivelseskrigen i 1991–1992

Den autonome republikken fra 1924 var under andre verdenskrig okkupert av Romania fra 1941 til 1944 i likhet med øvrig ukrainsk territorium mellom Dnestr og Buh (det ukrainske Transnistria). I 1944 ble de rumenske og tyske styrkene drevet ut slik at Romania måtte avstå både Bessarabia og de erobrete områdene i Ukraina til Sovjetunionen. Bessarabia og hoveddelen av den tidligere autonome republikken ble forent i Den moldavske sosialistiske sovjetrepublikken. Viktige deler av industrialiseringen i sovjetrepublikken skjedde i Transnistria, og området fikk derfor stor økonomisk betydning. Det foregikk stor tilflytting av russere og ukrainere til byene, noe dagens befolkningssammensetning avspeiler.

Etter at sovjetrepublikken Moldova i juni 1990 erklærte sin suverenitet, men før landet ble en uavhengig stat i august 1991, utropte de lokale russiske kommunistene i Transnistria 2. september 1990 en autonom «Dnestr-republikk». Den skulle fortsatt være en del av Sovjetunionen, men løsrevet fra Moldova. Målet var å opprettholde sovjettidens samfunnsordning i størst mulig grad, sikre at russisk språk ikke skulle bli skjøvet til side av moldovsk (rumensk), og å forhindre at området skulle bli tatt med i en eventuell gjenforening mellom Moldova og Romania. Området ble erklært som uavhengig stat 25. august 1991, to dager før Moldovas uavhengighetserklæring. Striden om området mellom sentralregjeringen i Chișinău og de russiskvennlige separatistene i Transnistria førte fra slutten av 1991 til væpnede sammenstøt og åpen krig. Rundt 700 mennesker mistet livet, før det sommeren 1992 ble forhandlet fram en avtale om våpenstillstand. Moldovas president måtte gå med på Russlands krav om at det skulle være russiske «fredsbevarende» styrker i Transnistria.

Forsøk på løsning

Moldova og Russland undertegnet i 1994 en avtale om at alle russiske styrker skulle ut i løpet av tre år. Men den ble bare ratifisert av Moldova, og russiske styrker står fortsatt i Transnistria. At Russland i slutterklæringen fra toppmøtet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Istanbul i 1999 forpliktet seg til tilbaketrekking innen utgangen av 2002, har heller ikke fått praktisk betydning.

OSSE har i lang tid engasjert seg for å finne en løsning i konflikten om Transnistria. Etter flere år med brudd i forhandlingene ble samtalene og forhandlingene i 2011 gjenopptatt i det som kalles 5+2-formatet, der Moldova og Transnistria er de to partene, mens OSSE, Russland, Ukraina, EU og USA er meklere og observatører. Samtalene har som mål å bidra til en varig og fredelig løsning på konflikten, samtidig som det arbeides med tiltak for å øke tillit og finne løsninger på praktiske hverdagsproblemer.

I juni 2018 vedtok FNs generalforsamling, etter initiativ fra regjeringen i Moldova, en resolusjon som krevde øyeblikkelig og betingelsesløs tilbaketrekking av de russiske styrkene i Transnistria. 64 land stemte for, 15 mot, og 83 avholdt seg fra å stemme. I sin argumentasjon mot resolusjonen pekte Russlands representant på at 5+2-prosessen i regi av OSSE er eneste farbare vei for en løsning, og at en slik resolusjon kunne virke mot sin hensikt. Han vektla også at det ikke var intern enighet i Moldova om saken. Moldova hadde da den russiskvennlige Igor Dodon som president. Og han hadde advart mot denne resolusjonen, som var blitt fremmet av hans mer vestvennlige regjering. Ukrainas representant uttrykte derimot klar støtte til resolusjonen.

Økt usikkerhet for Transnistria

Det russiske militære nærværet i Transnistria består delvis av det som kalles fredsbevarende styrker, og delvis av spesielle vaktstyrker i landsbyen Cobasna, der det er et stort lager av våpen og ammunisjon fra sovjettiden, også fra sovjetiske styrker som var plassert i DDR og andre land. Det er uklart hva lageret faktisk inneholder i dag, men det er frykt for at en eventuell eksplosjon ville medføre omfattende ødeleggelser i vid omkrets. Moldova har gjentatte ganger bedt om at lageret må bort.

Da den vestligorienterte politikeren Maia Sandu ble valgt til president i Moldova i 2020, og etter at Moldova fikk kandidatstatus i EU i 2022, har forholdet mellom Transnistria og sentralregjeringen i Chișinău blitt mer anstrengt.

Russlands angrepskrig mot Ukraina fra 2022 skapte en usikker situasjon i Transnistria. Selv om ønsket om en nærmere tilknytning til Russland står sterkt, har den økonomisk-politiske eliten i regionen også bånd til og interesser i Ukraina. Transnistria har dessuten tatt imot ukrainske flyktninger. Siden Ukraina-krigen startet, har det vært flere uavklarte episoder (bombetrusler, eksplosjoner), som kan tolkes i flere retninger.

I slutten av februar 2024 sammenkalte myndighetene en kongress av rundt 600 politikere og offentlig ansatte «på alle nivåer» for å behandle den politiske og økonomiske situasjonen. På forhånd var det rykter, også gjengitt i internasjonal presse, om at kongressen ville be om at utbryterrepublikken skulle bli innlemmet i Russland. Det skjedde ikke. Med utgangspunkt i anklager mot Moldovas regjering om økt økonomisk press i forbindelse med eksport fra Transnistria, nøyde kongressen seg med å be Russland om beskyttelse, ikke om innlemmelse. Det var et svakere ordvalg enn ønsket om forening med Russland, slik det ble uttrykt i en folkeavstemning i 2006.

Verken Russland eller andre etablerte stater har anerkjent Transnistria som egen stat. Anerkjennelse foreligger bare fra Abkhasia (utbryterrepublikk fra Georgia), Sør-Ossetia (utbryterrepublikk fra Georgia) og Nagorno-Karabakh (utbryterrepublikk fra Aserbajdsjan).

Transnistria i Ukraina

Historisk brukes navnet Transnistria også om den delen av Ukraina som fra 1941 til 1944 ble administrert av Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland. Området var på cirka 40 000 kvadratkilometer og lå mellom elvene Dnestr i vest og Buh (tidligere ofte benevnt Bug eller Søndre Bug) i øst og omfattet blant annet Odessa.

Et stort antall jøder og romer ble deportert til Transnistria fra Romania og utsatt for massedrap eller så kummerlige forhold i leirer at mange døde. Minst 75 000 av de deporterte jødene omkom, i tillegg kommer utryddelsen av minst 130 000 jøder som bodde der fra før, særlig i Odessa. Om lag 20 000 deporterte romer mistet også livet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg