Transnistria

Faktaboks

Offisielt navn
Приднестровская Молдавская Республика Pridnestrovskaja Moldavskaja Respublika (russisk), Republica Moldovenească Nistreană (rumensk), Придністровська Молдавська Республіка Prydnistrovska Moldavska Respublika (ukrainsk)
Norsk navn
Transnistria, Den pridnestroviske moldaviske republikk
Statsform
russiskstøttet utbryterstat fra Moldova
Hovedstad
Tiraspol
Innbyggertall
0,3 millioner
Offisielt/offisielle språk
Russisk er hovedspråk, rumensk (moldovsk), ukrainsk
Mynt
Transnistrisk rubel
Flagg
Riksvåpen

I regionen Transnistria (markert med mørk grønn farge) erklærte russiske kommunister i 1991 en uavhengig «Dnestr-republikk», med langsiktig mål å bli en del av Den russiske føderative republikk (Russland). Dette førte til væpnede sammenstøt 1991–92 med store tap av menneskeliv. Den moldovske grunnloven tar hensyn til at Transnistria skal ha en spesiell status, men det er stadig ikke avklart hvordan dette skal praktiseres.

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Transnistria er en region i republikken Moldova. Arealet er på 4163 kvadratkilometer med 469 000 innbyggere (2018). Størstedelen av Transnistria utgjøres av en omtrent 200 kilometer lang stripe land øst for elva Dnestr, og grenser til Ukraina i øst. Regionen har 469 000 innbyggere (2018).

I 1990 erklærte seg Transnistria seg som egen stat under navnet Pridnestrovie, men denne er ikke blitt internasjonalt anerkjent.

Transnistria brukes historisk også om den delen av Ukraina som fra 1941 til 1944 ble administrert av Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland under andre verdenskrig.

Utbryterrepublikken Transnistria

Utbryterrepublikken Transnistrias parlament («Det øverste sovjet») i Tiraspol med statue av Lenin foran bygningen

Transnistria erklærte seg som egen stat i 1990, allerede før Moldova ble en uavhengig stat i 1991 i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen, men er ikke internasjonalt anerkjent som stat.

Utbryterrepublikken omfatter den moldovske regionen i tillegg til enkelte områder vest for Dnestr, i første rekke byen Bender. Transnistria grenser til det øvrige Moldova og Ukraina, men ikke til Russland. Allikevel er det nære politiske og økonomiske forbindelser med Russland, som også har «fredsbevarende styrker» stående i Transnistria mot den moldovske regjeringens vilje. I 2006 ble det holdt en folkeavstemning der 97,2 prosent stemte for at en fri forening med Den russiske føderasjonen (Russland) bør komme som en videreføring av uavhengigheten. Selv om enkelte russiske politikere har gitt sin støtte til dette, har ikke Russland anerkjent Transnistria som uavhengig stat.

Russere er den største folkegruppen med cirka 34 prosent, mens moldovere og ukrainere utgjør henholdsvis 33 og 27 prosent. Hovedby er Tiraspol.

Offisielt navn på utbryterrepublikken er Pridnestrovskaja Moldavskaja Respublika (Приднестрóвская Молдáвская Респýблика, Den moldavske republikken ved Dnestr), ofte forkortet som Pridnestrovie eller Dnestr-republikken. Det er tre offisielle språk: russisk, ukrainsk og moldovsk (rumensk, skrevet med det kyrilliske alfabetet som i sovjettiden), men russisk dominerer.

Stat og politikk i utbryterrepublikken

Monument i Tiraspol for Transnistrias uavhengighet og løsrivelseskrigen mot Moldovas sentralregjering

I Moldovas grunnlov heter det at områder på Dnestrs østside, altså Transnistria, kan bli innvilget spesielle former for selvstyre. Den bestemmelsen har ingen praktisk betydning så lenge sentralregjeringen i Chișinău ikke har kontroll der. Det ble likevel i 2005 vedtatt en lov som skal legge grunnlaget for et slikt selvstyre.

Ifølge den grunnloven som ble vedtatt i utbryterrepublikken i 1995, ledes Transnistria av en president med en valgperiode på fem år, og en lovgivende forsamling (det øverste sovjet) som består av 33 medlemmer, også de valgt for fem år. Presidenter har vært Igor Smirnov (1991-2011), Jevgenij Sjevtsjuk (2011-2016) og Vadim Krasnoselskij (2016-). Administrativt er republikken inndelt i fem fylker (raioner) og fire byregioner.

Utbryterrepublikkens historie

Tiden før andre verdenskrig

Den historiske bakgrunnen for utbryterrepublikken Transnistria er knyttet til Bessarabia, som i dag utgjør hoveddelen av republikken Moldova og ligger vest for Dnestr. Bessarabia utgjorde til 1804 den østlige halvdelen av det gamle fyrstedømmet Moldova, som på 1500-tallet var blitt vasallstat under Osmanriket. Bessarabia ble erobret av Russland i 1812 etter en russisk-tyrkisk krig og forble på russiske hender til 1918, da landsdelen etter første verdenskrig ble en del av Romania, noe Sovjetunionen nektet å anerkjenne.

Som en reaksjon ble i 1924 områder øst for Dnestr, som ikke hadde inngått i det gamle fyrstedømmet Moldova, gjort til Den moldavske autonome sosialistiske sovjetrepublikk, da som del av sovjetrepublikken Ukraina. Denne autonome republikken omfattet også områder i Ukraina som ikke lenger er en del av utbryterrepublikken Transnistria og dermed av republikken Moldova. Hovedstad var først Balta, fra 1929 Tiraspol.

Fra andre verdenskrig til løsrivelseskrigen i 1991-1992

Den autonome republikken fra 1924 var under andre verdenskrig okkupert av Romania fra 1941 til 1944 i likhet med øvrig ukrainsk territorium mellom Dnestr og Buh (det ukrainske Transnistria). I 1944 ble de rumenske og tyske styrkene drevet ut slik at Romania måtte avstå både Bessarabia og de erobrete områdene i Ukraina til Sovjetunionen. Bessarabia og hoveddelen av den tidligere autonome republikken ble forent i Den moldavske sosialistiske sovjetrepublikken. Viktige deler av industrialiseringen i sovjetrepublikken skjedde i Transnistria, og området fikk derfor stor økonomisk betydning. Det foregikk stor tilflytting av russere og ukrainere til byene, noe dagens befolkningssammensetning avspeiler.

Etter at sovjetrepublikken Moldova i juni 1990 erklærte sin suverenitet, men før landet ble en uavhengig stat i august 1991, utropte de lokale russiske kommunistene i Transnistria i august 1990 en autonom «Dnestr-republikk». Målet var å opprettholde sovjettidens samfunnsordning i størst mulig grad, sikre at russisk språk ikke skulle bli skjøvet til side av moldovsk (rumensk), og å forhindre at området skulle bli tatt med i en eventuell gjenforening mellom Moldova og Romania. Striden om området mellom sentralregjeringen i Chișinău og de russiskvennlige separatistene i Transnistria førte fra slutten av 1991 til væpnede sammenstøt og åpen krig. Rundt 700 mennesker mistet livet, før det sommeren 1992 ble forhandlet fram en avtale om våpenstillstand. Moldovas president måtte gå med på Russlands krav om at det skulle være russiske «fredsbevarende» styrker i Transnistria.

Forsøk på løsning

Moldova og Russland undertegnet i 1994 en avtale om at alle russiske styrker skulle ut i løpet av tre år. Men den ble bare ratifisert av Moldova, og russiske styrker står fortsatt i Transnistria, selv om en del tungt materiell er trukket ut. At Russland i slutterklæringen fra toppmøtet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Istanbul i 1999 forpliktet seg til tilbaketrekking innen utgangen av 2002, har heller ikke fått praktisk betydning.

OSSE har i lang tid engasjert seg for å finne en løsning i konflikten om Transnistria. Etter flere år med brudd i forhandlingene ble samtalene og forhandlingene i 2011 gjenopptatt i det som kalles 5+2-formatet, der Moldova og Transnistria er de to partene, mens OSSE, Russland, Ukraina, EU og USA er meklere og observatører. Samtalene har som mål å bidra til en varig og fredelig løsning på konflikten, samtidig som det arbeides med tiltak for å øke tillit og finne løsninger på praktiske hverdagsproblemer.

I juni 2018 vedtok FNs generalforsamling, etter initiativ fra regjeringen i Moldova, en resolusjon som krevde øyeblikkelig og betingelsesløs tilbaketrekking av de russiske styrkene i Transnistria. 64 land stemte for, 15 mot, og 83 avholdt seg fra å stemme. I sin argumentasjon mot resolusjonen pekte Russlands representant på at 5+2-prosessen i regi av OSSE er eneste farbare vei for en løsning, og at en slik resolusjon kunne virke mot sin hensikt. Han vektla også at det ikke var intern enighet i Moldova om saken. Moldovas russiskvennlige president Igor Dodon hadde nemlig advart mot denne resolusjonen som var blitt fremmet av hans mer vestvennlige regjering. Ukrainas representant uttrykte derimot klar støtte til resolusjonen.

Verken Russland eller andre etablerte stater har anerkjent Transnistria som egen stat. Anerkjennelse foreligger bare fra Abkhasia (utbryterrepublikk fra Georgia), Sør-Ossetia (utbryterrepublikk fra Georgia) og Nagorno-Karabakh (utbryterrepublikk fra Aserbajdsjan).

Transnistria i Ukraina

Historisk brukes navnet Transnistria også om den delen av Ukraina som fra 1941 til 1944 ble administrert av Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland. Området var på cirka 40 000 kvadratkilometer og lå mellom elvene Dnestr i vest og Buh (tidligere ofte benevnt Bug eller Søndre Bug) i øst og omfattet blant annet Odessa.

Et stort antall jøder og romer ble deportert til Transnistria fra Romania og utsatt for massedrap eller så kummerlige forhold i leirer at mange døde. Minst 75 000 av de deporterte jødene omkom, i tillegg kommer utryddelsen av minst 130 000 jøder som bodde der fra før, særlig i Odessa. Om lag 20 000 deporterte rom mistet også livet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg