Transnistria er en region i i Moldova som i 1990 erklærte seg som egen stat, men som ikke er internasjonalt anerkjent. Regionen har 475 700 innbyggere (2015).

Transnistria brukes også om den delen av Ukraina som fra 1941 til 1944 ble administrert av Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland under andre verdenskrig.

Transnistria er en region i republikken Moldova, øst for elva Dnestr. Regionen erklærte seg som egen stat i 1990, allerede før Moldova ble en uavhengig stat i 1991 i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen. Utbryterrepublikken Transnistria omfatter også enkelte områder vest for Dnestr, i første rekke byen Bender.

Transnistria er ikke internasjonalt anerkjent som stat. Arealet er på 4163 kvadratkilometer med 475 700 innbyggere (2015). Transnistria grenser til Ukraina og det øvrige Moldova, men ikke til Russland. I 2006 ble det likevel holdt en folkeavstemning for å markere at en nærmere tilslutning til Russland bør komme som en videreføring av uavhengigheten. Moldoverne er den største folkegruppen med cirka 32 prosent, mens russere og ukrainere utgjør henholdsvis 30 og 29 prosent. Hovedby er Tiraspol. Offisielt navn er Pridnestrovskaja Moldavskaja Respublika (Den moldavske republikken ved Dnestr), ofte forkortet som Pridnestrovie eller Dnestr-republikken.

I Moldovas grunnlov heter det at områder på Dnestrs østside, altså Transnistria, kan bli innvilget spesielle former for selvstyre. Den bestemmelsen har ingen praktisk betydning så lenge sentralregjeringen i Chișinău ikke har kontroll der. Det ble likevel i 2005 vedtatt en lov som skal legge grunnlaget for et slikt selvstyre.

Ifølge den grunnloven som ble vedtatt i utbryterrepublikken i 1995, ledes Transnistria av en president med en valgperiode på fem år, og en lovgivende forsamling (det øverste sovjet) som består av 43 medlemmer, også de valgt for fem år. Presidenter har vært Igor Smirnov (1991-2011), Jevgenij Sjevtsjuk (2011-2016) og Vadim Krasnoselskij (2016-). Administrativt er republikken inndelt i fem fylker (raioner) og fire byregioner.

Den historiske bakgrunnen for utbryterrepublikken Transnistria er knyttet til Bessarabia, som i dag utgjør hoveddelen av republikken Moldova og ligger vest for Dnestr. Bessarabia utgjorde til 1804 den østlige halvdelen av det gamle fyrstedømmet Moldova, som på 1500-tallet var blitt vasallstat under Osmanriket. Bessarabia ble erobret av Russland i 1812 etter en russisk-tyrkisk krig og forble på russiske hender til 1918, da landsdelen etter første verdenskrig ble en del av Romania, noe Sovjetunionen nektet å anerkjenne.

Som en reaksjon ble i 1924 områder øst for Dnestr, som ikke hadde inngått i det gamle fyrstedømmet Moldova, gjort til Den moldavske autonome sosialistiske sovjetrepublikk, da som del av sovjetrepublikken Ukraina. Denne autonome republikken omfattet også områder i Ukraina som ikke lenger er en del av utbryterrepublikken Transnistria og dermed av republikken Moldova. Hovedstad var først Balta, fra 1929 Tiraspol.

Den autonome republikken fra 1924 var under andre verdenskrig okkupert av Romania fra 1941 til 1944 i likhet med øvrig ukrainsk territorium mellom Dnestr og Buh (det ukrainske Transnistria). I 1944 ble de rumenske og tyske styrkene drevet ut slik at Romania måtte avstå både Bessarabia og de erobrete områdene i Ukraina til Sovjetunionen. Bessarabia og hoveddelen av den tidligere autonome republikken ble forent i Den moldavske sosialistiske sovjetrepublikken. Viktige deler av industrialiseringen i sovjetrepublikken skjedde i Transnistria, og området fikk derfor stor økonomisk betydning. Det foregikk stor tilflytting av russere og ukrainere til byene, noe dagens befolkningssammensetning avspeiler.

Etter at sovjetrepublikken Moldova i juni 1990 erklærte sin suverenitet, men før landet ble en uavhengig stat i august 1991, utropte de lokale russiske kommunistene i Transnistria i august 1990 en autonom «Dnestr-republikk». Målet var å opprettholde sovjettidens samfunnsordning i størst mulig grad, sikre at russisk språk ikke skulle bli skjøvet til side av moldovsk (rumensk), og å forhindre at området skulle bli tatt med i en eventuell gjenforening mellom Moldova og Romania. Striden om området mellom sentralregjeringen i Chișinău og de russiskvennlige separatistene i Transnistria førte fra slutten av 1991 til væpnede sammenstøt og åpen krig. Rundt 700 mennesker mistet livet, før det sommeren 1992 ble forhandlet fram en avtale om våpenstillstand. Moldovas president måtte gå med på Russlands krav om at det skulle være russiske «fredsbevarende» styrker i Transnistria.

Moldova og Russland undertegnet i 1994 en avtale om at alle russiske styrker skulle ut i løpet av tre år. Men den ble bare ratifisert av Moldova, og russiske styrker står fortsatt i Transnistria, selv om en del tungt materiell er trukket ut. At Russland i slutterklæringen fra toppmøtet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Istanbul i 1999 forpliktet seg til tilbaketrekking innen utgangen av 2002, har heller ikke fått praktisk betydning.

OSSE har i lang tid engasjert seg for å finne en løsning i konflikten om Transnistria. Etter flere år med brudd i forhandlingene ble samtalene og forhandlingene i 2011 gjenopptatt i det som kalles 5+2-formatet, der Moldova og Transnistria er de to partene, mens OSSE, Russland, Ukraina, EU og USA er meklere og observatører. Samtalene har som mål å bidra til en varig og fredelig løsning på konflikten, samtidig som det arbeides med tiltak for å øke tillit og finne løsninger på praktiske hverdagsproblemer.

I juni 2018 vedtok FNs generalforsamling, etter initiativ fra regjeringen i Moldova, en resolusjon som krevde øyeblikkelig og betingelsesløs tilbaketrekking av de russiske styrkene i Transnistria. 64 land stemte for, 15 mot, og 83 avholdt seg fra å stemme. I sin argumentasjon mot resolusjonen pekte Russlands representant på at 5+2-prosessen i regi av OSSE er eneste farbare vei for en løsning, og at en slik resolusjon kunne virke mot sin hensikt. Han vektla også at det ikke var intern enighet i Moldova om saken. Moldovas russiskvennlige president Igor Dodon hadde nemlig advart mot denne resolusjonen som var blitt fremmet av hans mer vestvennlige regjering. Ukrainas representant uttrykte derimot klar støtte til resolusjonen.

Verken Russland eller andre etablerte stater har anerkjent Transnistria som egen stat. Anerkjennelse foreligger bare fra Abkhasia (utbryterrepublikk fra Georgia), Sør-Ossetia (utbryterrepublikk fra Georgia) og Nagorno-Karabakh (utbryterrepublikk fra Aserbajdsjan).

Historisk brukes navnet Transnistria også om den delen av Ukraina som fra 1941 til 1944 ble administrert av Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland. Området var på cirka 40 000 kvadratkilometer og lå mellom elvene Dnestr i vest og Buh (tidligere ofte benevnt Bug eller Søndre Bug) i øst og omfattet blant annet Odessa.

Et stort antall jøder og romer ble deportert til Transnistria fra Romania og utsatt for massedrap eller så kummerlige forhold i leirer at mange døde. Minst 75 000 av de deporterte jødene omkom, i tillegg kommer utryddelsen av minst 130 000 jøder som bodde der fra før, særlig i Odessa. Om lag 20 000 deporterte rom mistet også livet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.