Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDRP)

Fra stiftelsen av RSDRP i 1898, med delegatene. Øverst fra venstre S. I. Radtsjenko (Peterburg), B. L. Ejdelman og P. L. Tutsjapskij (Kiev). På midtre rad K. A. Petruskevitsj (Jekaterinburg) og N. Vigdortsjik. Nederst fra venstre: A. Kremer, Mutnik og A. Vannovskjij (Moskva). Bildet i midten viser huset i Minsk der partiet ble stiftet.
Av .

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDRP) var et politisk parti i Russland i årene 1898–1918. RSDRP var en forløper for kommunistpartiet i Sovjetunionen, Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP).

Faktaboks

etymologi:

russisk Российская социал-демократическая рабочая партия, РСДРП (med latinske bokstaver Rossijskaja sotsial-demokratitsjeskaja rabotsjaja partija, RSDRP)

også kjent som:

norsk forkortelse RSDAP

Partiet ble stiftet i 1898 i Minsk. Stiftelsesmøtet kom til å få liten praktisk betydning idet de fleste som deltok ble arrestert kort tid etter. I 1903 ble den andre partikongressen avholdt i Brussel og London. Partiet bygget på marxismen, men det var politiske motsetninger og partiet ble allerede nå splittet i to fraksjoner. I utgangspunktet sto motsetningene mellom dem som ville ha et sterkt sentralisert parti bestående av revolusjonære på heltid (bolsjeviker eller «flertallsmenn») og dem som ville åpne partiet for en bredere medlemsmasse (mensjeviker eller «mindretallsmenn»).

Partiet deltok aktiv under revolusjonen i 1905, men ble sterkt svekket under reaksjonstiden i årene som fulgte. Mange av lederne av begge fraksjonene måtte emigrere til Vest-Europa. Det gjaldt blant annet den mest kjente av bolsjevikene, Vladimir Lenin.

Motsetningene viste seg etter hvert å være mer omfattende der bolsjevikene kom til å utgjøre den mest radikale delen av partiet, mens mensjevikene ble regnet som partiets høyrefløy. I 1912 ble splittelsen fullstendig ved at de to fraksjonene organiserte hvert sitt parti.

Under den russiske revolusjon i februar i 1917 sto bolsjeviker og mensjeviker steilt mot hverandre. Mensjevikene deltok etter hvert i den provisoriske regjering, mens bolsjevikene ønsket at makten skulle overtas av sovjetene. Mensjevikene motsatte seg bolsjevikenes maktovertakelse i oktober 1917 (oktoberrevolusjonen). Ved valgene til den grunnlovgivende forsamling i november fikk bolsjevikene 24 prosent og mensjevikene 4 prosent av stemmene. Bolsjevikene skiftet i 1918 navn til Det russiske kommunistparti (bolsjevikene).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg