Brest-Litovsk-freden

Brest-Litovsk-freden var fredstraktatene fra 1918 mellom sentralmaktene (Tyskland og Østerrike-Ungarn med allierte) og Ukraina, og mellom sentralmaktene og Sovjet-Russland. Avtalene ble inngått i februar og mars 1918, men begge falt bort i og med Versaillesfreden i 1919 og Rapallotraktaten i 1922. Brest-Litovsk-freden førte til at Russland trakk seg ut av første verdenskrig.

Da det ikke lyktes den nye sovjetregjeringen å få slutt på første verdenskrig, på grunn av motstand fra ententen, innledet den separatforhandlinger med sentralmaktene 3. desember 1917 i Brest-Litovsk (i dag Brest i Belarus). Fire ukers våpenhvile ble besluttet 17. desember, og fredsforhandlingene begynte 22. desember. Forhandlingene ble preget av sovjetrussernes forhalingstaktikk og propagandamanøvrer. Sentrale forhandlere var russerne Lev Trotskij og Adolf Joffe, tyskernes utenriksminister von Kühlmann og general von Hoffmann, samt Østerrike-Ungarns utenriksminister grev Ottokar von Czernin.

Tross strid mellom sentralmaktenes politiske og militære ledelse kunne den nye republikken Ukraina undertegne sin fredsavtale med sentralmaktene 9. februar 1918. Ukraina skulle samme sommer levere 1 million tonn korn til Østerrike-Ungarn, og ble anerkjent som stat.

Forhandlingene mellom tyskerne og russerne ble vanskelige. 18. januar 1918 fremla von Hoffmann de tyske krav, blant annet opprettelse av tyske satellittstater i Baltikum, Polen og Ukraina, som alle var tidligere russiske land. Trotskij oppnådde pause i forhandlingene, og overtalte regjeringen til å trekke Sovjet-Russland ut av krigen uten fredsavtale. Tyskerne rykket inn i Baltikum og Volhynia. Russerne bad da om nye forhandlinger, som tyskerne krevde fullført innen fem dager. Bolsjevikene stod nå splittet, idet statsleder Vladimir Lenin hevdet at fred var nødvendig hvis Sovjet-Russland skulle overleve, mens Nikolaj Bukharin talte for revolusjonær forsvarskrig. Lenin vant frem, og fredsavtalen ble undertegnet 3. mars. Sovjet-Russland anerkjente Polens, Finlands, de baltiske staters og Ukrainas selvstendighet (Ukraina ble i praksis tysk protektorat). Sovjetkongressen ratifiserte avtalen 15. mars.