Boris Nikolajevitsj Jeltsin, russisk politiker; president i Russland 1990–99.

Jeltsin var utdannet som bygningsingeniør og ble medlem av kommunistpartiet 1961. Han gjorde karriere i kommunistpartiet i Sverdlovsk under Leonid Brezjnevs styre og ble valgt inn i sentralkomiteen i 1981. Han ble partisjef i Moskva og kandidatmedlem av politbyrået 1985. Han ble etter hvert regnet som for radikal og ble høsten 1987 kastet ut av partiledelsen, men gjorde politisk comeback i forbindelse med valget til den sovjetiske folkekongressen i 1989. Han fremstod snart som leder for den reformvennlige "Demokratisk Platform", en organisert fløy innen kommunistpartiet. I 1990 ble han også valgt inn i Folkekongressen til den russiske delrepublikken i Sovjetunionen der han ble valgt til formann. Samme sommer meldte han seg ut av kommunistpartiet under dets 28. kongress.

I juni 1991 ble det avholdt presidentvalg i Russland for første gang i historien, og Jeltsin ble valgt med 57 % av stemmene. Han ledet motstanden mot de konservative kuppmakerne i august 1991. I desember 1991 inngikk han, sammen med Ukrainas Leonid Kravtsjuk og Hviterusslands Stanislaw Sjusjkevitsj, Belovezj-avtalen som førte til opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater (SUS). Avtalen innebar i praksis oppløsningen av Sovjetunionen. Jeltsin var en pådriver for rask økonomisk og politisk reform. Han fikk i desember 1991 utvidede fullmakter av parlamentet til å gjennomføre en økonomisk reformpolitikk ved dekreter.

I 1991–92 var han også en kort periode regjeringssjef. Uenighet om reformtempo og -kurs og maktfordelingen mellom president og parlament førte imidlertid etter hvert til en konflikt med nasjonalforsamlingen - Kongressen av folkedeputerte - og dens permanente organ, Det øverste sovjet. Jeltsin fikk støtte av et flertall i en folkeavstemning i april 1993. I september 1993 oppløste Jeltsin nasjonalforsamlingen. De folkevalgte med parlamentsformann Ruslan Khasbulatov i spissen svarte med å avsette Jeltsin og utnevne visepresident Aleksandr Rutskoj til president. Først etter at Jeltsin satte inn væpnede styrker mot parlamentsbygningen, gav parlamentarikerne opp.

Etter å ha beseiret opposisjonen, fortsatte Jeltsin med et sterkt presidentstyre. Dette førte til at han også hadde et vanskelig forhold til den nye nasjonalforsamlingen, Statsdumaen, som ble innført i 1993. Internasjonalt ble Jeltsin sterkt kritisert for krigføringen i Tsjetsjenia 1994–96. Hjemme ble han kritisert for ikke å ha forhindret storstilt korrupsjon, og for sitt tette samrøre med oligarkene, finansmagnatene som hadde fått eiendomsrett til verdifulle tidligere offentlig eide bedrifter. Til tross for flere sykehusopphold i 1994–95 stilte han opp som kandidat ved presidentvalget i 1996, der han i annen valgomgang beseiret kommunistenes Gennadij Ziuganov. Han besøkte Norge 1996.

Jeltsins andre presidentperiode ble preget av sykefravær og stadige utskiftninger i regjeringen (fem ulike statsministere i løpet av tre år). Den 31. desember 1999 trakk han seg overraskende som president. Jeltsin hadde i august samme år utpekt Vladimir Putin til ny statsminister, og Putin overtok først som fungerende, senere som valgt president. Jeltsin døde i 2007.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.