Leningrad (by i Russland)

Etter det nazistiske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941, rykket finske styrker mot Leningrad fra nord og tyske fra vest og sør. De tyske styrkene utgjorde en halv million mann. Den 8. september 1941 ble den siste veien som forbandt Leningrad med resten av Sovjetunionen avskåret. Fra november var byen helt omringet. Isoleringen av byen, som er kjent som Leningradblokaden og 900-dagersbeleiringen, skulle komme til å vare fram til 27. januar 1944.

Adolf Hitler erklærte at byen skulle fjernes fra jordens overflate. De 200 000 sovjetiske styrkene i byen holdt stand, og Hitler fryktet at gatekamper inne i byen ville føre til store tyske tap. Derfor satset angriperne på utsulting av befolkningen og bombeangrep på infrastrukturen. Det er anslått at 1,1 millioner sivile mistet livet i byen som følge av sult, kulde, sykdom og krigshandlinger i løpet av blokaden.

Den eneste måten å få fraktet forsyninger fram til innbyggerne, var med båt over Ladogasjøen og på isen om vinteren, bare 12 til 15 kilometer unna de tyske stillingene. Dette var svært farefullt på grunn av nazistisk artilleri og bombardement. Det rådet derfor ekstrem mangel på mat, brensel og medisiner. Folk segnet døde om på gater og arbeidsplasser. Alt organisk materie ble forsøkt spist, som tapet og tørket lim. Husdyr og kjæledyr, duer og rotter ble spist. Bøker og møbler ble brukt som brensel. Særlig mellom desember 1941 og februar 1942 var situasjonen katastrofal. De to neste vintrene var man bedre forberedt. Sultkatastrofen var over i løpet av 1943.

Den 18. januar 1943 brøt de sovjetiske styrkene gjennom blokaden, men det var først 27. januar 1944 blokaden var fullstendig opphevet.

Kulturlivet ble holdt oppe. Museer og utstillinger fortsatte, og studenter ble uteksaminert. Komponisten Dmitrij Sjostakovitsj uroppførte sin Leningrad-symfoni i byen sommeren 1942.

Minnet om Leningradblokaden er holdt i hevd i Russland gjennom en rekke monumenter, bøker, filmer, museer og utstillinger. Veien over Ladoga er på UNESCOs verdensarvliste. Et sted mellom en halv og én million mennesker ble evakuert over denne veien som offisielt het «Militærbilvei nummer 101», men som er mer kjent som «Livets vei».

Byen ble grunnlagt av tsar Peter den store i 1703 og fikk da navnet St. Petersburg (Санкт-Петербург, Sankt-Peterburg), «Sankt Peters by». 1. september 1914 ble den døpt om til Petrograd (Петрогра́д), «Peters by», for å unngå de tyske lånordene sankt og burg. 26. januar 1924 ble den omdøpt til Leningrad, «Lenins by», til ære for Vladimir Lenin som hadde dødd kort tid før. 6. september 1991 ble det opprinnelige navnet St. Petersburg tatt i bruk igjen etter en folkeavstemning.

• andre verdenskrig
• Leningrad fylke
• Russlands historie
• Sovjetunionens historie
• Vladimir Lenin
• østfronten