Leonid Bresjnev

Anon. begrenset

Leonid Iljitsj Brezjnev, sovjetisk politiker, født i Ukraina, men russer av nasjonalitet. Medlem av det kommunistiske parti i 1931. Han studerte ved det metallurgiske institutt i hjembyen og ble i 1935 ingeniør. I 1939 ble han sekretær i partikomiteen i det viktige industriområde Dnepropetrovsk. Under den annen verdenskrig gjorde han karriere i hærens politiske administrasjon i Ukraina. Etter krigen ledet han igjen partikomiteer i Ukraina inntil han 1950 ble førstesekretær for partiet i sovjetrepublikken Moldavia. I 1952 ble han medlem av sentralkomiteen i Moskva, sentralkomitésekretær og kandidatmedlem av partipresidiet (politbyrået).

Ved Stalins død 1953 ble han nestkommanderende for hærens politiske forvaltning; i 1954 annensekretær i partiet i Kasakhstan og året etter førstesekretær. Han fikk der ansvaret for det store nydyrkingsprogram som den daværende partileder Khrusjtsjov hadde tatt initiativet til, og vant dennes tillit. I 1956 ble han igjen kalt til Moskva for å overta en stilling som sentralkomitésekretær. Under oppgjøret med den «partifiendtlige gruppen» Molotov, Malenkov og Kaganovitsj, som i juni 1957 forsøkte å styrte Khrusjtsjov, stod han på førstesekretærens side. Han ble valgt til fullt medlem av partipresidiet (politbyrået), og 1960–64 var han formann i Det øverste sovjets presidium, det vil si statssjef.

I juli 1964 overtok Brezjnev stillingen som annensekretær i sentralkomiteen i Moskva, og da Khrusjtsjov ble avsatt 15. oktober 1964, ble han førstesekretær og partileder, en stilling han siden beholdt, fra 1966 med tittel av generalsekretær. I 1976 ble han utnevnt til marskalk av Sovjetunionen; i 1977 tiltrådte han igjen som statsoverhode.

Som partileder gikk han i første omgang sterkt inn for å bedre situasjonen i landbruket etter svikten i kornavlingene de seneste årene. Hans tid som generalsekretær var også preget av en viss ideologisk tilstramming med repressive tiltak mot politiske og intellektuelle avvikere (Sakharov, Solzjenitsyn og andre). I slutten av 1960-årene og senere utfoldet Brezjnev stor utenrikspolitisk aktivitet, især i forbindelse med opptakten til den europeiske sikkerhets- og samarbeidskonferansen (KSSE), som ble avsluttet sommeren 1975. Vedtakene på denne konferansen om «humanitære og beslektede tiltak» nødvendiggjorde skjerpet overvåking av den ideologiske ortodoksi innad og samholdet i Warszawapakten (se Brezjnev-doktrinen). Under hans siste år ble den utenrikspolitiske avspenningsperiode avløst av skjerpet internasjonal spenning gjennom invasjonen i Afghanistan og innføringen av den militære unntakstilstand i Polen.

Brezjnevs styre ble av senere partileder Mikhail Gorbatsjov sterkt kritisert, og perioden ble gjerne omtalt som «stagnasjonstiden».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.