Moskvariket

Moskva ble etablert som eget fyrstedømme i løpet av andre halvdel av 1200-tallet av en gren av Rurik-dynastiet (rurikidene). På denne tiden var de østslaviske fyrstedømmene vasallstater under mongolene. Mens de sentrale og vestlige delene av Kievriket (med maktsentrum i dagens Ukraina), den første østslaviske statsdannelse, ble underlagt Det litauiske storfyrstedømmet i andre halvdel av 1300-tallet, varte mongolveldet lengre i de nordøstlige områdene, der Vladimir-Suzdal og Moskva vokste frem som et nytt maktsentrum. Under Dmitrij Donskoj av Moskva (1359–1389) ble mongolene beseiret i et slag på Kulikovomarken i 1380, men først hundre år senere gjorde Ivan 3. (1462–1505) formelt slutt på mongolenes overherredømme. Moskvastaten overtok skriftspråk, tekstkultur og en sidegren av fyrsteslekten fra Kievriket, men kan samtidig ses på både som en nydannelse og en etterfølgerstat etter mongolene.

Moskva-fyrstene førte tidlig en ekspansjonistisk politikk. Ivan 3. og hans etterfølgere, Vasilij 3. og Ivan 4., erobret først østslaviske fyrstedømmer, så ikke-slaviske nabostater. Rjazan og Jaroslavl ble erobret i 1463, Rostov i 1474, Novgorod i 1478 og Tver i 1485. Ivan 4.s erobring i 1552 av Khazan-khanatet, en av etterfølgerstatene til mongolene, regnes gjerne som starten av det multietniske russiske imperiet. Få år senere, i 1559, etablerte Moskva seg som eget patriarkat, uavhengig av Konstantinopel.

• Moskvas historie
• Russlands historie
• statsoverhoder i Russland