Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov

Faktaboks

Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov

Egentlig navn: Vjatsjeslav Skrjabin

engelsk transkripsjon Vyacheslav Mikhaylovich Molotov (Skryabin)

Uttale
mˈolotov
Født
25. februar 1890, Kukarka, Russland (nå Sovetsk, Kirov fylke)
Død
8. november 1986, Moskva, Sovjetunionen (nå Russland)
fødselsdato etter den julianske kalenderen, født 9. mars etter den gregorianske kalenderen

Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Molotov deltok på Potsdamkonferansen i juli 1945, mellom de «tre store», Josef Stalin, Harry Truman og Winston Churchill, lederne for seiersmaktene etter andre verdenskrig. Konferansens formål var å lage fredsavtaler med krigens tapende nasjoner, først og fremst Tyskland. Resultat var Potsdamavtalen. På bildet står på foran fra venstre Stalin, Truman, den sovjetiske diplomaten Andrej Gromyko, USAs utenriksminister James Byrnes og Molotov.
Av /Photographs Relating to the Administration, Family, and Personal Life of Harry S. Truman, 1957 - 2004.
Fra venstre: Kliment Vorosjilov, Vjatsjeslav Molotov, Josef Stalin og Nikolaj Jezjov.

Artikkelstart

Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov var en sovjetisk politiker og diplomat. Han var Sovjetunionens statsminister i 1930–1941, utenriksminister i 1939–1949 og 1953–1956, og første visestatsminister i 1949–1956. Molotov er først og fremst kjent for å ha forhandlet frem den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten («Molotov–Ribbentrop-pakten») rett før utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

Verv og stillinger

Molotov var medlem av det sosialdemokratiske partiets bolsjevikfløy fra 1906 og ble en rekke ganger arrestert. Under oktoberrevolusjonen i 1917 var han medlem av Petrograds militær-revolusjonære råd, og i den russiske borgerkrigen i 1918–1920 hadde han viktige partiverv i Petrograd, Nisjnij Novgorod og Donbass. Fra 1921 til 1957 var han medlem av kommunistpartiets sentralkomité, fra 1926 også medlem av politbyrået (senere presidiet).

Molotov var statsminister i perioden 1930–1941, utenriksminister i perioden 1939–1949, første visestatsminister i perioden 1949–1956, og etter Stalins død i 1953 igjen utenriksminister. Han var minister for statskontroll i årene 1956–1957, deretter ambassadør i Mongolia. Han var fast sovjetisk representant ved Det internasjonale atomenergibyrå i Wien fra 1960–1961.

Politikk

Molotov var en hard og utholdende forhandler, noe han viste i forbindelse med den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten («Molotov–Ribbentrop-pakten») i 1939 og senere i forholdet til de øvrige allierte. Han var Josef Stalins mann og representerte den harde linjen i sovjetisk utenrikspolitikk etter «folkefrontstiden» i 1930-årene. Også etter Stalins død stod han som representant for denne linjen, og han ble fjernet som utenriksminister kort før den jugoslaviske statslederen Josip Titos besøk i Moskva i 1956.

I forbindelse med Nikita Khrusjtsjovs kampanje for desentralisering av industrien fra februar 1957 ledet Molotov forsøket på å tvinge ham til å gå av. Sammen med Georgij Malenkov, Lazar Kaganovitsj og Dmitrij Sjepilov ble Molotov i juni fordømt av sentralkomiteen og fjernet fra komiteen og partipresidiet. Derimot ble han ikke anklaget for medskyldighet i stalintidens terrorhandlinger (se den store terroren og Moskvaprosessene) mot partimedlemmer.

I 1961 ble Molotov utsatt for nye og hardere angrep, og i 1962 ble han fratatt partimedlemskapet. Mot slutten av sitt liv ble Molotov rehabilitert, og han ble i 1984 gjenopptatt som medlem av kommunistpartiet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg