Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov

Faktaboks

Uttale
mˈolotov
Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov

Egentlig navn: Skrjabin

Født
25. februar 1890
Død
8. november 1986

Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov

av . Begrenset gjenbruk
Fra venstre: Kliment Vorosjilov, Vjatsjeslav Molotov, Josef Stalin og Nikolaj Jezjov.
Kliment Vorosjilov, Vjatsjeslav Molotov, Josef Stalin og Nikolai Jezjov av . Falt i det fri (Public domain)

Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov var en sovjetisk politiker og diplomat. Han var Sovjetunionens statsminister i 1930–1941, utenriksminister i 1939–1949 og 1953–1956, og første visestatsminister i 1949–1956. Molotov er først og fremst kjent for å ha forhandlet frem den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten («Molotov–Ribbentrop-pakten») rett før utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

Verv og stillinger

Molotov var medlem av det sosialdemokratiske partiets bolsjevikfløy fra 1906 og ble en rekke ganger arrestert. Under oktoberrevolusjonen i 1917 var han medlem av Petrograds militær-revolusjonære råd, og i den russiske borgerkrigen i 1918–1920 hadde han viktige partiverv i Petrograd, Nisjnij Novgorod og Donbass. Fra 1921 til 1957 var han medlem av kommunistpartiets sentralkomité, fra 1926 også medlem av politbyrået (senere presidiet). Molotov var statsminister i perioden 1930–1941, utenriksminister i perioden 1939–1949, første visestatsminister i perioden 1949–1956, og etter Stalins død i 1953 igjen utenriksminister. Han var minister for statskontroll i årene 1956–1957, deretter ambassadør i Mongolia. Han var fast sovjetisk representant ved Det internasjonale atomenergibyrå i Wien fra 1960–1961.

Politikk

Molotov var en hard og utholdende forhandler, noe han viste i forbindelse med den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten («Molotov–Ribbentrop-pakten») i 1939 og senere i forholdet til de øvrige allierte. Han var Josef Stalins mann og representerte den harde linjen i sovjetisk utenrikspolitikk etter «folkefrontstiden» i 1930-årene. Også etter Stalins død stod han som representant for denne linjen, og han ble fjernet som utenriksminister kort før den jugoslaviske statslederen Josip Titos besøk i Moskva i 1956.

I forbindelse med Nikita Khrusjtsjovs kampanje for desentralisering av industrien fra februar 1957 ledet Molotov forsøket på å tvinge ham til å gå av. Sammen med Georgij Malenkov, Lazar Kaganovitsj og Dmitrij Sjepilov ble Molotov i juni fordømt av sentralkomiteen og fjernet fra komiteen og partipresidiet. Derimot ble han ikke anklaget for medskyldighet i stalintidens terrorhandlinger (se Moskvaprosessene) mot partimedlemmer. I 1961 ble Molotov utsatt for nye og hardere angrep, og i 1962 ble han fratatt partimedlemskapet. Mot slutten av sitt liv ble Molotov rehabilitert, og han ble i 1984 gjenopptatt som medlem av kommunistpartiet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg