Jaltakonferansen

Jaltakonferansen av . CC BY 2.0

Jaltakonferansen. «De tre store», fra venstre: Storbritannias statsminister Winston Churchill, USAs president Franklin D. Roosevelt, og Sovjetunionens leder Josef Stalin. Rett bak dem står deres utenriksministre, fra venstre: Anthony Eden, Edward R. Stettinius og Vjatsjeslav Molotov.

Jaltakonferansen av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Jaltakonferansen var et møte mellom Storbritannias statsminister Winston S. Churchill, USAs president Franklin D. Roosevelt og Sovjetunionens partisjef Josef Stalin i JaltaKrim i Sovjetunionen, 4.–11. februar 1945.

Politiske vanskeligheter og muligheten for en nær forestående fred gjorde møtet mellom «de tre store» nødvendig. I møtet deltok også utenriksministrene, høyeste stabssjefer og andre rådgivere.

Innhold

Jaltaerklæringen ble sendt ut 12. februar 1945 og innebar at de tre stormaktene etter Tysklands nederlag skulle okkupere hver sin del av landet. Det skulle opprettes en felles kontrollkommisjon i Berlin. Frankrike skulle innbys til å delta både i okkupasjonen og kontrollkommisjonen. Videre inneholdt erklæringen vedtak om demilitarisering og denazifisering av Tyskland og om opprettelsen av en erstatningskommisjon for landet.

For å sette planene om den nye verdensorganisasjon, De forente nasjoner (FN), ut i livet, ble det sammenkalt en konferanse i San Francisco 25. april, der alle de allierte land skulle være representert, og der oppgaven skulle være å utarbeide organisasjonens charter.

Jaltakonferansen fastslo også den politikk som skulle følges overfor befridde land og Aksemaktenes vasallstater. I disse land skulle det dannes brede provisoriske regjeringer som skulle forplikte seg til å holde frie, demokratiske valg så snart som mulig. Det ble bestemt at Polens østgrense skulle følge Curzonlinjen, med visse små endringer til Polens fordel. Polen skulle få kompensasjon på Tysklands bekostning, men den endelige fastsettelse av grensen her ble overlatt til fredskonferansen.

Den provisoriske regjeringen i Lublin ble anerkjent av vestmaktene under forutsetning av at den fikk en bredere basis og ville oppta representanter for den polske regjeringen i London. De tre makters utenriksministere skulle komme sammen til regelmessige drøftinger med 3–4 måneders mellomrom. I en hemmelig protokoll som bare ble undertegnet av de tre regjeringssjefene, forpliktet blant annet Sovjetunionen seg til å gå med i krigen mot Japan.

Jaltakonferansen foregikk på et tidspunkt da Sovjetunionens militære stilling gav landet en svært gunstig forhandlingsposisjon. Dette er noe av forklaringen på at Sovjet fikk gjennomslag for sitt syn på spørsmålet om Polen, og fikk utsatt sin inntreden i krigen mot Japan. Selv om Jaltakonferansen i ettertid ble betraktet som et viktig ledd i delingen av Europa, ble den i samtiden ikke betraktet som noe nederlag for de vestlige land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg