Jaltakonferansen, møtet mellom Storbritannias statsminister Winston S. Churchill, USAs president Franklin D. Roosevelt og Sovjetunionens partisjef Josef Stalin i JaltaKrim, Sovjetunionen 4.–11. februar 1945.

Politiske vanskeligheter og muligheten av en nær forestående fred gjorde møtet mellom «de tre store» nødvendig. I møtet deltok også utenriksministrene, høyeste stabssjefer og andre rådgivere.

Jaltaerklæringen ble sendt ut 12. februar og innebar at de tre stormaktene etter Tysklands nederlag skulle okkupere hver sin del av landet. Det skulle opprettes en felles kontrollkommisjon i Berlin. Frankrike skulle innbys til å delta både i okkupasjonen og kontrollkommisjonen. Videre inneholdt erklæringen vedtak om demilitarisering og denazifisering av Tyskland og om opprettelsen av en erstatningskommisjon for landet.

For å sette planene om den nye verdensorganisasjon, De forente nasjoner, ut i livet, ble det sammenkalt en konferanse i San Francisco 25. april, der alle de allierte land skulle være representert, og der oppgaven skulle være å utarbeide organisasjonens charter.

Jaltakonferansen fastslo også den politikk som skulle følges overfor befridde land og aksemaktenes vasallstater. I disse land skulle det dannes brede provisoriske regjeringer, som skulle forplikte seg til å holde frie, demokratiske valg så snart som mulig. Det ble bestemt at Polens østgrense skulle følge Curzonlinjen, med visse små endringer til Polens fordel. Polen skulle få kompensasjon på Tysklands bekostning, men den endelige fastsettelse av grensen her ble overlatt til fredskonferansen.

Den provisoriske regjering i Lublin ble anerkjent av vestmaktene under forutsetning av at den fikk en bredere basis og ville oppta representanter for den polske regjering i London. De tre makters utenriksministere skulle komme sammen til regelmessige drøftinger, med 3–4 måneders mellomrom. I en hemmelig protokoll som bare ble undertegnet av de tre regjeringssjefene, forpliktet blant annet Sovjetunionen seg til å gå med i krigen mot Japan.

Jaltakonferansen foregikk på et tidspunkt da Sovjetunionens militære stilling gav landet en svært gunstig forhandlingsposisjon. Det er noe av forklaringen på at Sovjet fikk gjennomslag for sitt syn på det polske spørsmål og fikk utsatt sin inntreden i krigen mot Japan. Selv om Jaltakonferansen i ettertid ble betraktet som et viktig ledd i delingen av Europa, ble den i samtiden ikke betraktet som noe nederlag for de vestlige land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.