Dekabrister, deltakerne i den russiske sammensvergelsen og oppstanden 26. des. 1825. Adelsmenn og offiserer som etter napoleonskrigene var påvirket av den vesteuropeiske liberalisme, hadde i tiden etter 1815 dannet hemmelige revolusjonære organisasjoner, bl.a. det «nordlige selskap» i St. Petersburg og det «sørlige selskap» i Sør-Russland. Dekabristene var delt i flere retninger med høyst ulik grad av radikalisme, men da Aleksander 1 døde 1825, forsøkte en del av dem å utnytte en viss uklarhet med hensyn til tronfølgen til å styrte dynastiet ved militærkupp. Oppstanden ble snart slått ned på grunn av dårlig organisasjon og ubesluttsomhet. Fem av lederne ble hengt, og 116 ble forvist til Sibir av den nye tsaren Nikolaj 1.

De «hemmelige selskapene» ble utryddet og skarp sensur innført, men dekabristene hadde skapt en revolusjonær tradisjon i den russiske intellektuelle elite; en rekke fremtredende forfattere og diktere hadde mer eller mindre nær tilknytning til bevegelsen, bl.a. Pusjkin, Mikhail Lermontov, Aleksandr Gribojedov, Jevgenij Baratynskij og Pjotr Tsjaadajev.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.