Dekabrister var deltakerne i en russisk sammensvergelse og oppstand 26. desember 1825. Bakgrunnen for opprøret var at adelsmenn og offiserer som etter napoleonskrigene var påvirket av den vesteuropeiske liberalismen, i tiden etter 1815 hadde dannet hemmelige revolusjonære organisasjoner, blant annet det «nordlige selskap» i St. Petersburg og det «sørlige selskap» i Sør-Russland.

Dekabristene var delt i flere retninger med høyst ulik grad av radikalisme, men da tsar Aleksander 1 døde i 1825, forsøkte en del av dem å utnytte en viss uklarhet med hensyn til tronfølgen til å styrte dynastiet ved militærkupp. Oppstanden ble snart slått ned på grunn av dårlig organisasjon og ubesluttsomhet. Fem av lederne ble hengt, og 116 personer ble forvist til Sibir av den nye tsaren Nikolaj 1.

De «hemmelige selskapene» ble utryddet og skarp sensur innført, men dekabristene hadde skapt en revolusjonær tradisjon i den russiske intellektuelle eliten. En rekke fremtredende forfattere og diktere hadde mer eller mindre nær tilknytning til bevegelsen, blant andre Aleksandr Pusjkin, Mikhail Lermontov, Aleksandr Gribojedov, Jevgenij Baratynskij og Pjotr Tsjaadajev.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.