tøværsperioden

Artikkelstart

Tøværsperioden (russisk ottepel) er en betegnelse for en tiårsperiode i Sovjetunionen fra Josef Stalins død i 1953, da kulturlivet var mindre strengt regulert.

Faktaboks

Også kjent som

russisk ottepel

engelsk Thaw eller Khrushchev Thaw

Betegnelsen går tilbake til forfatteren Ilja Erenburgs kortroman Tøvær (Ottepel, 1954–1956). Stalins død og hans etterfølger Nikita Khrusjtsjovs destaliniseringspolitikk førte til en delvis liberalisering av kultur og samfunn og en mindre streng sensurinstans.

Berømte tøværsforfattere er Vladimir Dudintsev og hans roman Ikke av brød alene (Ne khlebom jedinym, 1956) og Aleksandr Solzjenitsyn og hans roman En dag i Ivan Denisovitsjs liv (Odin den Ivana Denisovitsja, 1962). Liberale tendenser vekslet imidlertid med innstramninger, som hetskampanjen mot Boris Pasternak i 1958 i forbindelse med tildelingen Nobelprisen i litteratur for Doktor Zjivago er et eksempel på.

Med avsettingen av Khrusjtsjov som partisekretær i 1964 kom også tøværsperioden til sin slutt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg