Victor Hugo

av SCODE. Gjengitt med tillatelse

Victor Hugo sammen med sønnen François. Maleri.

av Auguste de Châtillon. Falt i det fri (Public domain)

Victor Hugo. Musikalversjonen av Les Misérables (De elendige), av Alain Boublil, Claude-Michel Schönberg og Herbert Kretzmer, hadde premiere 1987 og er siden blitt en av tidenes mest populære musikaler.

av Cameron Mackintosh Overseas Limited. Gjengitt med tillatelse

Victor Hugo, fransk dikter, en av de fremste skikkelser i fransk kulturliv. Han var produktiv i 60 år, og skrev lyrikk, skuespill, romaner, reisebrev, litterær teori og politiske pamfletter.

Hugo regnes blant de fremste representantene for romantikken i Frankrike, men mange av verkene hans har klare realistiske trekk, og hans lyrikk peker fremover mot symbolismen. Han tok ivrig del i århundrets politiske liv, var i sin ungdom rojalist, men inntok senere en uavhengig liberal og radikal holdning. I 1851 gikk han sterkt ut mot Napoleon 3 og drog i frivillig eksil til de engelske Kanaløyene, der han ble til 1870. Mange av hans betydeligste verk ble til i denne perioden. Hans livssyn er preget av en udogmatisk religiøsitet der elementer fra kristendommen forenes med en sterk utviklingstro. Han beskriver ofte det onde og det gode som to nærmest jevnbyrdige krefter i en uforsonlig kamp. Hele forfatterskapet er preget av stadige endringer i hans filosofiske, politiske og sosiale standpunkter.

Han debuterte som lyriker med Odes (1822, 1824); deretter fulgte bl.a. den formelt nyskapende samlingen Les Orientales (1829), Les Feuilles d'automne (1831), Les Voix intérieures (1837) og Les Rayons et les ombres (1840). Samlingen Les Châtiments (1853) består særlig av politiske stridsdikt. Diktene i Les Contemplations (1856) er i stor grad religiøse og metafysiske, men blant de fineste er enkelte korte, personlige dikt der han minnes sin avdøde datter Léopoldine. Hans lyriske hovedverk er La Légende des siècles (1859–83; norsk gjendiktning ved Bjørnstjerne Bjørnson, Århundredernes legende, ny utg. 1977), en storslått fremstilling av menneskehetens historie. I Les Chansons des rues et des bois (1865) merkes tydelige realistiske og naturalistiske trekk.

Hugos styrke som lyriker ligger egentlig ikke så mye i følelsen, som kan være grunn, som i hans enestående evne til å skape bilder. Han forandret også den aleksandrinske verseformen: ved å dele verselinjene i tre rytmiske enheter skapte han det såkalte «romantiske» vers.

Blant Hugos mest kjente dramatiske verker er Cromwell (1827), Hernani (1830), Lucrèce Borgia (1833) og Ruy Blas (1838). Hans skuespill omfattes ikke lenger med samme interesse, men de har hatt stor betydning i fransk teaterhistorie. Forordet til Cromwell er et viktig litteraturteoretisk skrift. Hans tese går ut på at hver tidsepoke har sin form for diktekunst; dramaet er den form som svarer til hans samtid. Det er den sjangeren hvor alle sider ved livet, det sublime og det groteske, skjønne og uskjønne, gode og onde, kommer til uttrykk på lik linje. Hugo tar avstand fra den rigorøse inndelingen i komedie og tragedie ut fra det syn at livet ikke kjenner et slikt absolutt skille. I det hele setter han livets mangfoldighet, tingenes særpreg og lokalfarge, det individuelle, opp mot klassisismens søken etter det generelle. Hans dramatikk vakte stor debatt; berømt er «Hernani-slaget» i Comédie-Française mellom hans tilhengere, de unge romantiske dikterne, og det tradisjonsbundne borgerskapet.

Hugos romaner har fått en stor leserkrets; mange av dem er oversatt til norsk. I Notre-Dame de Paris (1831; Ringeren fra Notre-Dame) skildrer han Paris mot slutten av middelalderen, med domkirken og det myldrende folkelivet i sentrum. Les Misérables (1862; De elendige) er preget av sosial patos og mystisk utviklingstro. Quatre-vingt-treize (1874; norsk tittel 1793) er henlagt til revolusjonstiden. I Le dernier Jour d'un condamné (1829) kjempet han for avskaffelse av dødsstraffen. Han skrev ellers en rekke satiriske politiske pamfletter, bl.a. Napoléon le petit (1852).

Hugo ble på slutten av 1800-tallet betraktet som Frankrikes nasjonaldikter, en dikterhøvding i enda høyere grad enn f.eks. Bjørnson i Norge. Senere kjølnet franske kritikeres begeistring, og man fremhevet ujevnheten i hans omfattende produksjon og hans ofte manglende sans for nyanser og likevekt. Moderne kritikk legger særlig vekt på hvordan det visjonære og det sosiale forenes hos ham, uavhengig av samtidens litterære strømninger.

En rekke operaer er basert på Hugos verker, bl.a. Verdis Ernani (1844) og Rigoletto (1851; etter Le Roi s'amuse) og Donizettis Lucrezia Borgia (1832). Notre-Dame de Paris er filmatisert 1923, 1939 og 1956, med henholdsvis Lon Chaney, Charles Laughton og Anthony Quinn som ringeren Quasimodo, og ble dessuten laget som helaftens tegnefilm fra Disney 1996. Les Misérables har vært filmatisert en rekke ganger, og har i de senere år også nådd et stort publikum i form av musikalversjonen fra 1980; se De elendige.

Odes 1822, 1824
Odes et ballades 1826
Les Orientales 1829
Les Feuilles d'automne 1831
Les Chants du crepuscule 1835
Les Voix intérieures 1837
Les Rayons et les ombres 1840
Les Châtiments 1853
Les Contemplations 1856
La Légende des siècles 1859, 1877, 1883
Les Chansons des rues et des bois 1865
L'Année terrible 1872
L'Art d'être grand-père 1877
Les quatre Vents de l'esprit 1881
Utgitt posthumt:
La Fin de Satan (skrevet 1854–60) 1886
Toute la lyre 1888, 1893
Dieu (skrevet 1855) 1891
Les Années funestes, 1852–1870 1898
Cromwell 1827
Amy Robsart 1828
Marion de Lorme 1829
Hernani 1830
Le Roi s'amuse 1832
Lucrèce Borgia 1833
Marie Tudor 1833
Angelo, tyran de Padoue 1835
Ruy Blas 1838
Les Burgraves 1843
Utgitt posthumt
Théâtre en liberté (skrevet etter 1854) 1886
Han d'Islande 1823
Bug-Jargal 1826
Le dernier Jour d'un condamné 1829
Notre-Dame de Paris 1831
Claude Gueux 1834
Les Misérables 1862
Les Travailleurs de la mer 1866
L'Homme qui rit 1869
Quatre-vingt-treize 1874
Cromwell (forordet) 1827
Littérature et philosophie melées 1834
Napoléon le petit 1852
William Shakespeare 1864
Histoire d'un crime (skrevet 1852) 1877

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.