Faktaboks

Emmanuel Macron

Emmanuel Jean-Michel Frédéric Macron

Uttale

makr'å

Født
21. desember 1977, Amiens
Emmanuel Macron, mai 2017
Emmanuel Macron vant presidentvalget Frankrike i mai 2017, og ble gjenvalgt i april 2022.
Emmanuel Macron, mai 2017
Av /NTB Scanpix.

Emmanuel Macron er en fransk politiker som har vært president i Frankrike siden mai 2017. Han er grunnlegger av partiet La République en Marche, som fikk absolutt flertall i den franske nasjonalforsamlingen i juni 2017. Han ble gjenvalgt ved presidentvalget i 2022 med 58,5 prosent av stemmene mot Marine Le Pen fra det høyrepopulistiske partiet Rassemblement National.

Bakgrunn

Macron er fra Amiens i Nord-Frankrike, der han gikk på en privat katolsk skole frem til han flyttet til Paris og avsluttet skolegangen ved den prestisjefylte skolen lycée Henri-IV. Deretter gikk han på eliteskolen Sciences Po, samtidig som han også tok en grad i filosofi ved universitetet Paris-Nanterre i 2001. Fra 2002 til 2004 studerte han ved en annen eliteskole, École Nationale d’Administration (ENA), der flere tidligere franske presidenter også har studert.

Som student jobbet han tett med filosofen Paul Ricœur, og etter endt utdanning jobbet han blant annet i investeringsbanken Rothschild. Privat er Macron gift med den 24 år eldre Brigitte Macron (tidligere Trogneux), som også var hans lærer på videregående. De har ingen felles barn.

Politisk karriere

Macrons vei til makten er eksepsjonell: Han hadde aldri vært folkevalgt før han ble valgt til president, og han gjorde politisk kometkarriere etter å ha blitt headhuntet av daværende president François Hollande fra Sosialistpartiet som hans rådgiver i 2012. Han var en del av regjeringen til statsminister Manuel Valls fra august 2014 til august 2016.

Mens han var minister i denne sosialistregjeringen, etablerte Macron den tverrpolitiske bevegelsen En Marche! i april 2016, som forkortes med hans initialer (EM). Ifølge Macron representerer han hverken venstre eller høyre i fransk politikk, og regnes derfor som en sentrumspolitiker.

Presidentvalget i 2017

Han stilte som uavhengig kandidat for sin politiske bevegelse under det franske presidentvalget i 2017. Macron fikk 24 prosent av stemmene i første valgomgang av presidentvalget 23. april 2017, og vant andre valgomgang mot Marine Le Pen fra det høyrepopulistiske partiet Front National (som nå heter Rassemblement National). Macron ble dermed den yngste franske presidenten noensinne.

Valget av Macron og det påfølgende valget til nasjonalforsamlingen i juni 2017 ble regnet som et politisk jordskjelv i Frankrike. I forbindelse med valget til nasjonalforsamlingen ble bevegelsen En Marche! omgjort til et politisk parti, som fikk navnet La République en Marche (LREM). Det nye partiet fikk absolutt flertall i nasjonalforsamlingen og har en rekke unge og uerfarne folkevalgte. Partiet dominerer som følge av det hele sentrum av det politiske landskapet i Frankrike. Flere politikere fra både Sosialistpartiet og høyrepartiet Les Républicains meldte overgang til Macrons parti, eller gikk inn i apparatet rundt ham, som for eksempel de to statsministrene under hans første presidentperiode, Édouard Philippe og Jean Castex.

Presidentvalget i 2022

Under presidentvalget i 2022 fikk Macron 27,8 prosent av stemmene i første valgomgang 10. april. Hans motkandidat fra 2017, Marine Le Pen, kom nok en gang på andreplass, med 23,1 prosent, med venstrepopulisten Jean-Luc Mélenchon fra bevegelsen La France insoumise (Det ukuelige Frankrike) hakk i hæl med 21,9 prosent. Andre valgomgang ble derfor en reprise av duellen fra 2017. Til tross for at Marine Le Pen gjennomførte en god valgkamp, presterte bedre i TV-debatten mot Macron og nærmet seg sin motstander på enkelte målinger, klarte hun ikke å slå ham i siste og avgjørende runde. Macron vant med 58,5 prosent av stemmene, mot Le Pens 41,5 prosent.

Ved parlamentsvalget i juni 2022 mistet Macron sitt absolutte flertall i nasjonalforsamlingen. Hans valgallianse Ensemble! (Sammen!) fikk relativt flertall med 245 av 577 representanter.

Innenriks

Til tross for at Macron lenge har insistert på at han hverken er fra høyresiden eller fra venstresiden, er det liten tvil om at den politikken han har stått for siden i første presidentperiode heller ganske tydelig mot høyre, ikke minst skattepolitikken. Dette har ført til at han har fått merkelappen «de rikes president» (le président des riches), samtidig som han har økt oppslutningen blant tradisjonelle høyrevelgere. Mange utenlandske bedriftseiere ser også på Frankrike som et mer attraktivt land å investere i etter at han tok over som president.

Macrons første presidentperiode var preget av mange demonstrasjoner, streiker og protestbevegelser, ikke minst den til «de gule vestene» (le mouvement des gilets jaunes), som startet i november 2018, opprinnelig mot en varslet økning i drivstoffavgiften. Macron svarte med å lansere Le Grand débat national, en nasjonal samtale der alle i prinsippet skulle få anledning til å si hva de mente om regjeringens politikk. Til tross for at opptøyene roet seg noe etter et års tid, fortsatte motstanden mot Macrons innenrikspolitikk gjennom hele hans første presidentperiode, ikke minst mot den planlagte pensjonsreformen.

Den første presidentperioden til Macron var også preget av koronapandemien. Etter en vanskelig start med mangel på munnbind og et stort press på sykehusene, har Macron blitt berømmet for sin håndtering av pandemien. Frankrike hadde til slutt en vaksinasjonsgrad på nærmere 80 prosent, til tross for store protester fra vaksinemotstandere. I tillegg opprettet Macron gode støtteordninger til franske bedrifter slik at de skulle klare seg gjennom pandemien: Denne politikken ble kjent som «quoi qu'il en coûte» – koste hva det koste vil.

Utenriks

Til tross for at Macron har scoret relativt lavt på mange popularitetsmålinger, mener et flertall av franskmenn at han gjør en solid innsats internasjonalt. Allerede i november 2017 utropte magasinet Time ham til «The next leader of Europe» og han har markert seg som en sterk og visjonær lederskikkelse i EU. Dette gjaldt ikke minst da Frankrike hadde formannskapet i Rådet for Den europeiske union fra januar til juni 2022. Da inntok Macron en svært aktiv diplomatisk rolle i startfasen av krigen i Ukraina, og hadde som én av få statsledere løpende kontakt med både Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Macron skriver seg inn i den dominerende tradisjonen innenfor fransk diplomati, «gaullo-mitterrandismen», oppkalt etter to av Frankrikes mest betydningsfulle presidenter gjennom tidene – Charles de Gaulle og François Mitterrand. Denne linjen kjennetegnes av et sterkt og uavhengig Frankrike, som er en venn og alliert av USA, uten å underkaste seg Det hvite hus i for stor grad. Samtidig har Macron vært opptatt av verdier som multilaterisme og globalt samarbeid og under Donald Trumps presidentperiode var Macron en av få statsledere som periodevis lykkes med å etablere nære diplomatiske forbindelser med den amerikanske presidenten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg