Det er opplæringspliktFrankrike fra elevene er 6 år til de fyller 16. Opplæringen er obligatorisk for alle barn som er bosatt på fransk territorium, uavhengig av deres nasjonalitet. Det offentlige skoletilbudet er gratis.

Det finnes barnehager (crèches) for barn under tre år. Dette tilbudet er ikke gratis, men er gjenstand for behovsprøving, og foreldrene betaler på grunnlag av inntekt og livssituasjon.

Førskolen (l'école maternelle) er et tilbud for barn mellom to og seks år. Alle førskolene tar imot barn fra de er tre år gamle, mens noen tar også imot barn mellom to og tre år. Praktisk talt alle franske barn mellom tre og seks år går i førskolen, mens rundt 35 % av toåringene går der. Det finnes både offentlige og private førskoler, og det offentlige tilbudet er gratis. Under 15 % av barna går i private førskoler.

Førskolene har omfattende læreplaner, og det legges stor vekt på kreativitet og fysisk aktivitet, i tillegg til at elevene får grunnleggende kjennskap til sitt eget morsmål. De skal blant annet lære bokstavene og skal kunne skrive enkle ord.

Lærerne i førskolen har samme utdanning som lærerne i barneskolen.

Barneskolen (l’école élémentaire) er femårig, og obligatorisk for barn mellom seks og elleve år. Det finnes både offentlige og private barneskoler, og de offentlige drives av kommunene. I 2014 fantes det 31 883 offentlige og 5126 private barneskoler i Frankrike.

1. klasse 6-7 år CP (Cours préparatoire)
2. klasse 7-8 år CE1 (Cours élémentaire première année)
3. klasse 8-9 år CE 2 (Cours élémentaire deuxième année)
4. klasse 9-10 år CM1 (Cours moyen première année)
5. klasse 10-11 år CM 2 (Cours moyen deuxième année) 

Fra 2016 lærer alle barn et fremmedspråk fra det første året i barneskolen. Det er ikke obligatorisk å velge engelsk som sitt første fremmedspråk, men for elever som ikke velger engelsk på barneskolen, vil dette språket bli obligatorisk når elevene begynner på ungdomsskolen. Rundt 90 % av elevene i barneskolen har engelsk som første fremmedspråk, mens de resterende elevene har valgt enten tysk, spansk, italiensk, kinesisk, japansk, portugisisk, russisk, hebraisk eller arabisk som sitt første fremmedspråk. Et stort flertall av de elevene som ikke har engelsk som første fremmedspråk, har valgt tysk.

Den offentlige franske skolen er konfesjonsløs, og det finnes derfor ingen religionsundervisning. De private skolene, som ofte er religiøse, har derimot gjerne undervisning i kristendom.  

Elevene blir ikke automatisk flyttet opp til neste klassetrinn i grunnskolen, og tidligere har det vært relativt mange elever i Frankrike som har måttet gå et skoleår om igjen. Selv om tallet har blitt betydelig lavere i løpet av de siste årene, er Frankrike fremdeles blant landene i OECD som har en høyest andel av elever som går om igjen.  

Lærertettheten er relativt lav i den franske grunnskolen. I 2012 var det i barneskolen i gjennomsnitt 18,9 elever pr. klasse, mens gjennomsnittet i OECD-landene var 15,3.

Tradisjonelt har det vært vanlig i den franske barneskolen med undervisning fire dager pr. uke, der elevene ofte har hatt undervisningsfri hver onsdag. Dette innebar at det ikke var mer enn 144 skoledager pr. år i den franske barneskolen, et tall som var langt lavere enn i noe annet OECD-land, der gjennomsnittet er 187 skoledager pr. år. Fra 2013 ble det innført undervisning fem dager pr. uke i Frankrike, der den femte dagen riktignok bare var en halv dag. Det er fremdeles vanlig at ungdomsskolene og de videregående skolene har halv dag hver onsdag, og mange videregående skoler har også undervisning lørdag formiddag.

Ungdomsskolen (le collège) er fireårig, og varer fra elevene er tolv til de er 15 år. Det fantes 7100 ungdomsskoler i Frankrike i 2015, både offentlige og private. 79 % av elevene går i offentlige skoler, mens 21 % går i private. 

Fagtilbudet i ungdomsskolen er for det meste felles for alle elevene. Kreative fag utgjør en relativt stor andel av timene på timeplanen. Valgfrie fag er i ungdomsskolen er gresk (gammelgresk) og latin, som velges av rundt 18 % av elevene. En ny reform som gjelder fra 2016 reduserte antall timer i disse fagene.  

Videregående skole (le lycée) er treårig og varer fra elevene er 15 til 18 år. Det finnes tre hovedretninger innen videregående opplæring: Ordinært studieforberedende utdanningsprogram (lycée d'enseignement général), teknologisk studieforberedende utdanningsprogram (lycée d'enseignement technologique) og yrkesfaglig utdanningsprogram (lycée professionnel). Det er omtrent 4200 videregående skoler i Frankrike, av dem rundt 1500 yrkesskoler. Rundt 50 % av elevene velger ordinært studieforberedende utdanningsprogram, 20 % velger teknologisk videregående skole, mens 30 % velger yrkesfaglig utdanningsprogram. Andelen elever som velger yrkesfag har vært økende, tilsvarende tall for 1995 var 13,6 % for yrkesfag.

Elevene i studieforberedende videregående skole kommer opp til eksamen (baccalauréat) i alle fag, og det blir ikke gitt tellende standpunktkarakterer.

HØYERE UTDANNING

Elever som har bestått eksamen fra videregående skole (baccalauréat), kan gå videre til høyere utdanning. Universitetsutdanningen er inndelt i tre nivåer: Det første nivået er licence (bachelor), som oppnås etter tre års studier. Etter ytterligere to års studier kan man oppnå master og til slutt kan man ta en treårig forskerutdannelse (doctorat). Enkelte studier er bygd opp som fem- eller seksårige studier, mens medisinstudiet i Frankrike varer i minimum ni år.

Det finnes rundt 70 universiteter i Frankrike, i tillegg til flere høyskoler, blant dem de såkalte grandes écoles, som primært er ingeniørskoler eller skoler for handel og administrasjon, og som har svært strenge opptakskrav. Blant disse skolene finner vi den tekniske høyskolen École Polytechnique, lærerhøyskolen École Normale Supérieure og École Nationale d'Administration (ENA) for høyere tjenestemenn. Det finnes egne forberedende kurs for opptak til disse høyskolene, classes préparatoires aux grandes écoles (CPGE), som er lagt til utvalgte videregående skoler, og som vanligvis varer i to år.   

Det franske utdanningssystemet er inspirert av ideer fra opplysningstiden og av revolusjonen i 1789, men også av Napoleonstidens sentralisme. Det er først og fremst lover som ble vedtatt mellom 1881 og 1889 som utgjør grunnstammen i dagens franske utdanningssystem. De viktigste prinsippene fra denne perioden er at skolen i Frankrike skal være gratis, obligatorisk og konfesjonsløs. En sentral skikkelse i forbindelse med innføringen av disse prinsippene var daværende utdanningsminister Jules Ferry. Han sørget for at det i 1881 ble det vedtatt at opplæringen skulle være obligatorisk og gratis for barn mellom 6 og 13 år.

De videregående skolene (les lycées) oppstod i 1802, under Napoleon. I utgangspunktet fikk elevene først og fremst undervisning i klassiske humanistiske fag. Elevene bodde som regel på internat, og skolene hadde et militært preg. Ordningen med eksamen fra videregående skole, le baccalauréat, stammer også fra denne perioden.

På 1800-tallet var les lycées skoler som opererte parallelt med det offentlige skoletilbudet, og som ga undervisning for barn fra de var seks år. Disse skolene hadde et elitistisk preg, og var forbeholdt en svært liten del av befolkningen. De var heller ikke tilgjengelige for jenter. Selv om de første videregående skolene for jenter åpnet i Frankrike i 1880-årene, var det først i andre halvdel av 1900-tallet at alle de videregående skolene i landet ble åpnet for jenter.    

Ordningen med treårig videregående skole, slik vi kjenner den i dag, ble innført i 1963.   

Institusjonene for høyere utdanning har en lang historie i Frankrike, og enkelte av de franske universitetene er blant de eldste i verden, som universitetene i Paris (grunnlagt på 1100-tallet), Toulouse og Montpellier (grunnlagt på 1200-tallet).

Utdanningssystemet i Frankrike er svært sentralisert. Utdanningsdepartementet er representert i de forskjellige delene av landet gjennom en recteur d’académie, som er ansvarlig for skolene i sin region. Fra 2016 er landet inndelt i 30 akademier fordelt på 17 akademiske regioner. Akademiene har blant annet ansvar for å gjennomføre lover og regler som vedtas av utdanningsdepartementet. 

I Frankrike brukes 6,1 % av bruttonasjonalproduktet på utdanning, som er det samme som gjennomsnittet for OECD-landene.

Andelen elever i privatskoler for grunnskolen og den videregående skolen er 16,8 % for hele landet. Andelen er høyest i Bretagne, der 39,7 % av elevene går i private skoler, og det er lavest på Korsika, der tallet er 5,2 %. I Paris er det også relativt mange elever som velger privatskoler (29,3 %), mens i forstedene rundt hovedstaden er tallet lavere enn landsgjennomsnittet.

Vitenskap og forskning i Frankrike

Eurypedias oversikt over det franske utdanningssystemet

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.