Oksitansk er en fellesbetegnelse for en språkgruppe som er utbredt i store deler av Sør-Frankrike inklusive Monaco, og som også snakkes enkelte steder i ItaliaSpania og Andorra

Oksitansk er også kjent under navnet langue d'oc. Betegnelsen provençalsk har også vært brukt som fellesbetegnelse for det sørfranske språket, men er i utgangspunktet en snevrere betegnelse som skal brukes om språket i Provence

Navnet oksitansk kommer av latin lingua occitana, som er en latinisering av langue d'oc, der oc betyr «ja». 

Praktisk talt alle oksitansktalende er tospråklige, men det antas at minst 2 millioner bruker oksitansk aktivt daglig. De viktigste oksitanske dialektene er provençalsk, limousinsk, gasconsk, languedocien og auvergnat. Sammen med fransk og frankoprovençalsk utgjør oksitansk det gallo-romanske språkområdet.

På begynnelsen av 1100-tallet dannet det seg et skriftspråk på grunnlag av dialektene i Limoges- og Poitou-områdene. Det var i bruk i hele Sør-Frankrike både som administrativt språk og som litterært språk. Som poetisk uttrykksmiddel ble det gjennom trubadurdiktningen brakt også til Nord-Frankrike, Italia, Spania og Portugal. Fra slutten av 1400-tallet trengte nordfransk etter hvert inn som offisielt språk. Oksitansk ble redusert til et talespråk uten offisiell status, men holdt seg meget levende frem til den franske revolusjon. På slutten av 1800-tallet opplevde språket en renessanse, særlig på det litterære området, gjennom Félibreforbundet og fremfor alt Frédéric Mistrals diktning. På 1900-tallet har det vært arbeidet for å normalisere språket gjennom utgivelse av grammatikker og ordbøker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.