Oksitansk, (av oksitansk oc, 'ja'), også kalt langue d'oc og tidligere provençalsk, fellesbetegnelse for en språkgruppe som ved siden av fransk tales i Sør-Frankrike inklusive Monaco og av noen hundre tusen i Italia, i alt av ca. 13 mill. mennesker. Praktisk talt alle oksitansktalende er tospråklige, men det antas at minst 2 mill. bruker oksitansk aktivt daglig. De viktigste oksitanske dialektene er provençalsk, limousinsk, gasconsk, languedocien og auvergnat. Sammen med fransk og franco-provençalsk utgjør oksitansk det gallo-romanske språkområdet.

På begynnelsen av 1100-tallet dannet det seg et skriftspråk på grunnlag av dialektene i Limoges- og Poitou-områdene. Det var i bruk i hele Sør-Frankrike både som administrativt språk og som litterært språk. Som poetisk uttrykksmiddel ble det gjennom trubadurdiktningen brakt også til Nord-Frankrike, Italia, Spania og Portugal. Fra slutten av 1400-tallet trengte nordfransk etter hvert inn som offisielt språk. Oksitansk ble redusert til et talespråk uten offisiell status, men holdt seg meget levende frem til den franske revolusjon. På slutten av 1800-tallet opplevde språket en renessanse, særlig på det litterære området, gjennom Félibreforbundet og fremfor alt F. Mistrals diktning. På 1900-tallet har det vært arbeidet for å normalisere språket gjennom utgivelse av grammatikker og ordbøker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.