ca. 20 000 (?) Hulemalerier i Ardèche
11 500 Hulemalerier i Lascaux
før 4000 En rekke funn fra paleolittiske kulturer
3500–3000 Det neolittiske jordbruks- og fedriftssamfunn spres over hele det nåværende Frankrike. Båndkeramisk kultur trenger inn fra øst
2000–1500 Kobber, gull og bronse blir kjent
900–500 Hallstatt-kulturen; mange rike funn fra befestningsanlegg og gravplasser
ca. 600 Grekerne anlegger Massilia (Marseille)
500–50 La Tène-kulturen, en jernalderkultur med rik ornamental kunst
100-tallet Romerne erobrer det sørlige Gallia
58–50 Caesar legger resten av landet under Romerriket
300–400 tallet Germanerne trenger inn
486–511 Chlodvig grunnlegger det merovingiske frankerriket
732 Karl Martell stanser den arabiske invasjonen ved Poitiers og Tours
800 Karl den store blir keiser over et stort europeisk rike
843 Riket blir delt, med Frankrike som en av delene
987–1328 Kapetingertiden; føydal oppløsning, men etter hvert utvider kongen sin makt
1337–1453 Hundreårskrigene mot England
1461–83 En fransk nasjonalstat vokser frem under Ludvig 11
1515–47 Kamp mot Habsburg begynner under Frans 1
1562 Hugenottkrigen begynner
1598 Ediktet i Nantes avslutter hugenottkrigen. Protestantene får religionsfrihet
1603 Under Henrik 4 grunnlegges kolonien Det nye Frankrike i Amerika med Québec som viktigste by
1624–42 Fransk hegemoni i Europa bygges opp under Richelieu
1643–1715 Ludvig 14: Frankrike er Europas ledende stat, politisk og kulturelt
1685 Ediktet i Nantes blir opphevet
1700-tallet Opplysningstiden (Voltaire, Montesquieu)
1715–74 Gradvis forfall under Ludvig 15. Koloniveldet tapes til Storbritannia
1789 Den franske revolusjonen begynner
1792 Kongedømmet blir avskaffet og republikken blir innført
1795–99 Direktoriet
1799–1814 Napoleon har makten i Frankrike, fra 1804 som keiser. Etter en rekke seirer ender Napoleonskrigene med nederlag for Frankrike
1814–15 Kongemakten blir restaurert
1830 Julirevolusjonen. Ludvig Filip blir konge («borgerkongedømmet»)
1848 Februarrevolusjonen fører til innføring av den annen republikk med Louis Napoléon Bonaparte som president
1852–70 Det annet keiserdømme; Bonaparte blir Napoleon 3
1870–1940 Den tredje republikk
1870–71 Frankrike lider nederlag i den fransk-tyske krig. Pariskommunen blir slått ned
1875 Allmenn stemmerett for menn blir innført
1889 Hundreårsjubileet for revolusjonen. Eiffeltårnet blir bygd
1904 En fransk-britisk avtale blir grunnlaget for ententen Frankrike–Storbritannia–Russland tre år senere
1914–18 Voldsomme kamper under den første verdenskrig
1918/19 Ved freden i Versailles etter den første verdenskrig får Frankrike Alsace-Lorriaine og mandat over en del tidligere tyske kolonier
1924–32 Flere økonomiske kriser
1932 Venstredreining ved valgene. Venstre-regjeringenes deflasjonspolitikk i 1930-årene skaper misnøye
1936 Folkefronten vinner valget. Sosialistene kommer med i regjeringen og flere sosiale reformer blir gjennomført
1940 Landet blir okkupert av Tyskland og delt i to: en del under direkte tysk styre, en del under en tyskvennlig regjering i Vichy
1942 Tyskerne rykker inn i den frie sonen
1944 Frankrike blir befridd. General de Gaulle blir sjef for en provisorisk regjering
1946–58 Den fjerde republikk. Kvinner får stemmerett
1954 Frankrike mister Indokina, Algerie-krigen begynner.
1957 Frankrike deltar i opprettelsen av EEC (EU)
1958 Charles de Gaulle blir president i den femte republikk, som baserer seg på en sterk presidentmakt
1960 De fleste franske kolonier i Afrika får sin selvstendighet
1962 Algeries selvstendighet godkjennes
1966 De Gaulle markerer Frankrikes selvstendige utenrikspolitiske holdning ved å trekke landet ut av det militære samarbeid i NATO og avvise britisk medlemskap i EEC
1968 Omfattende uroligheter blant arbeidere og studenter. Flere reformer blir gjennomført
1969 De Gaulle går av etter å ha tapt en folkeavstemning; etterfølges av Georges Pompidou
1974 Ved Pompidous død mister gaullistene presidentstillingen. Giscard d'Estaing blir president
1970-årene Økonomiske problemer i industri og jordbruk
1981 Sosialistene vinner presidentvalget og rent flertall i nasjonalforsamlingen
1980-årene Utenrikspolitiske problemer forbundet med Frankrikes atomsprengninger i Stillehavet, frigjøringstendenser i Ny-Caledonia og Frankrikes engasjement i Midtøsten. Fransk intervensjon i Tsjad 1983
1986–88 Konservativ statsminister og sosialistisk president
1989 Tohundreårsjubileet for revolusjonen. Nye store byggverk, bl.a. i La Défense utenfor Paris
1991 Vedtak om en felles forsvarsstyrke med Tyskland
Etter 1991 Frankrike utsatt for terrorisme etter militærkuppet i Algerie. Sterk og opphisset debatt om innvandringspolitikken
1992 Frankrike sier ja til den europeiske union i en folkeavstemning med knapt flertall (51–49 %)
1993 Katastrofevalg for sosialistpartiet
1995 Jacques Chirac ny gaullistisk president. Frankrike møter sterk kritikk for å gjenoppta atomsprengingene i Stillehavet. Frankrike gjeninntar sin plass i NATOs militære samarbeid
1997 Ny periode (frem til 2002) med sosialistregjering under en konservativ president
Slutten av 1990-årene Store protester mot nedskjæringer i de offentlige velferdstilbudene. Flere sentrale politikere blir innblandet i omfattende korrupsjonsskandaler
2002 Frankrike innfører euro. Jacques Chirac blir gjenvalgt som president
2003 Korsikanerne sier i en folkeavstemning nei til ny selvstyreplan. Utenrikspolitisk dårlig forhold til USA etter Frankrikes skarpe protest mot invasjonen i Irak
2004 Det blir vedtatt et omstridt forslag om å forby religiøse symboler og antrekk i den offentlige skolen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.