Rhône er Frankrikes mest vannrike elv (1780 kubikkmeter per sekund i gjennomsnitt ved Beaucaire nedenfor Durances munning) med en relativt stabil vannføring over året, men skadeflom forekommer likevel fra tid til annen.
Det sterke fallet og den betydelige transporten av løsmasser har lagt hindringer i veien for skipsfarten, men et storslått utbyggingsarbeid fra 1940– til 1970-årene, med kanalisering og oppdemminger for irrigasjons-, skipsfarts- og kraftformål, sørget blant annet for at lektere opp til 5000 tonn kan seile helt opp til Lyon. En kanal mellom Sâone og Rhinen (Canal du Rhône au Rhin) gjør det mulig for mindre lektere å krysse Europa fra Nordsjøen til Middelhavet. Rhône har videre forbindelse med Seine (Canal de Bourgogne) og Loire (Canal du Centre). Fra Arles går kanal til strandsjøen Étang de Berre og Marseille.
Øvre del av Rhône-vassdraget, ovenfor Genèvesjøen, er utbygd med flere større demninger og kraftverk, blant annet Grande Dixence, som er et kompleks med fire kraftverk med en samlet ytelse på cirka 2100 MW. Bieudron kraftverk, nær Sion i de sveitsiske alper, utnytter verdens sannsynligvis største fallhøyde, 1869 meter, med tre aggregater der turbinene (type Pelton), hver på 423 MW, er verdens største. Også nedenfor Genèvesjøen, på fransk område, ligger flere store vannkraftverk, blant annet Génissiat (390 MW), Montélimar (295 MW) og Grande Maison (1820 MW).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.