Rhône - elv

Rhône er en elv i Sveits og Frankrike, og den største og mest betydningsfulle elven som renner ut i Middelhavet fra det europeiske kontinentet. Den er 812 km lang og har et nedslagsfelt på 99 000 km2 . Vassdragets største lengde langs bielvene Saône/Doubs er 1025 km.

Faktaboks

Uttale
rå:n

Løpet

Fra Rhônes løp gjennom Sveits.

Rhône av . CC BY SA 2.0

Rhône springer ut fra isbre på sørsiden av Dammastock, i kanton Wallis i Sveits. Elven renner i sitt øvre løp mot sørvest i en dypt nedskåret dal mellom Bernalpene i nord og Wallisalpene i sør; Sveits' to høyeste fjellmassiv. I den øvre delen mottar Rhône en rekke korte, men vannrike breelver med stor transport av løsmasser. Ved Martigny svinger elven mot nordvest og renner ut i Genèvesjøen (Lac Léman) 372 moh. Like sør for Genève renner Rhône inn i Frankrike gjennom de sørligste utløperne av Jurafjellene mot Lyon, hvor den bryter av mot sør mot Middelhavet. Ved Lyon opptar Rhône sitt viktigste tilløp Saône fra nord. Lenger sør kommer Isère, Drôme, Aigues og Durance fra Alpene og Ardèche og Gard fra Massif central. Rhône deler seg ved Arles i to armer, Grand Rhône (med 90 prosent av vannføringen) og Petit Rhône. Mellom armene ligger den store sletta Camargue.

Ved utløpet i Golfe du Lion danner elva det mektige Rhônedeltaet, Europas største elvedelta. Den østre grenen av Rhônedeltaet kalles Grand Rhône og den vestre Petit Rhône. En videre strekning med sumpsletter, Petite Camargue, ligger vest for Petit Rhône. Våtmarksområdet er nasjonalpark og står på UNESCOs Liste over verden kultur og naturarv. Se også Parc naturel régional de Camargue.

Regulering og kraftutbygging

Rhône er Frankrikes mest vannrike elv (1780 m3/s i gjennomsnitt ved Beaucaire nedenfor Durances munning) med en relativt stabil vannføring over året, men skadeflom forekommer likevel fra tid til annen.

Det sterke fallet og den betydelige transporten av løsmasser har lagt hindringer i veien for skipsfarten, men et storslått utbyggingsarbeid fra 1940– til 1970-årene, med kanalisering og oppdemminger for irrigasjons-, skipsfarts- og kraftformål, sørget blant annet for at lektere opp til 5000 tonn kan seile helt opp til Lyon. En kanal mellom Sâone og Rhinen (Canal du Rhône au Rhin) gjør det mulig for mindre lektere å krysse Europa fra Nordsjøen til Middelhavet. Rhône har videre forbindelse med Seine (Canal de Bourgogne) og Loire (Canal du Centre). Fra Arles går kanal til strandsjøen Étang de Berre og Marseille.

Øvre del av Rhône-vassdraget, ovenfor Genèvesjøen, er utbygd med flere større demninger og kraftverk, bl.a. Grande Dixence, som er et kompleks med fire kraftverk med en samlet ytelse på ca. 2100 MW. Bieudron kraftverk, nær Sion i de sveitsiske alper, utnytter verdens sannsynligvis største fallhøyde, 1869 m, med tre aggregater der turbinene (type Pelton), hver på 423 MW, er verdens største. Også nedenfor Genèvesjøen, på fransk område, ligger flere store vannkraftverk, bl.a. Génissiat 390 MW), Montélimar (295 MW) og Grande Maison (1820 MW).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg