Bastillen stormes 14. juli 1789.

SCODE. begrenset

Bastillen, festning i Paris, oppført 1370–82. På 1600- og 1700-tallet ble Bastillen brukt som fengsel, blant annet for folk som ble fengslet på kongelig arrestordre, lettre de cachet, uten rettergang. En rekke kjente menn, som Hertugen av Orléans og Voltaire har sittet fengslet på Bastille.

Stormingen av Bastillen 14. juli 1789 står som et symbol på den franske revolusjonen. Denne dagen brøt det ut masseopprør i Paris, og de revolusjonære parisere krevde å få utlevert Bastillens våpenlager. Den fåtallige besetning som beskyttet festningen kapitulerte etter et par timers kamp, og mengden stormet inn i fengslet og myrdet kommandanten og hans offiserer. Dagen etter begynte rivingen av Bastillen.

Bastillens fall ble et symbol på seieren over despotiet, og i 1840 reistes en søyle på Bastille-plassen over ofrene fra julirevolusjonen 1830. Først 1880, under den tredje republikk, ble 14. juli Frankrikes nasjonaldag. Dagen før 14. juli 1989, 200-årsdagen for revolusjonen, ble en ny folkeopera kalt Bastilleoperaen åpnet på Bastille-plassen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.