Bastillen

Bastillen stormes 14. juli 1789.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bastillen, festning i Paris, oppført 1370–82. På 1600- og 1700-tallet ble Bastillen brukt som fengsel, blant annet for folk som ble fengslet på kongelig arrestordre, lettre de cachet, uten rettergang. En rekke kjente menn, som Hertugen av Orléans og Voltaire har sittet fengslet på Bastille.

Faktaboks

uttale:
-ilj-
etymologi:
fransk la Bastille

Stormingen av Bastillen 14. juli 1789 står som et symbol på den franske revolusjonen. Denne dagen brøt det ut masseopprør i Paris, og de revolusjonære parisere krevde å få utlevert Bastillens våpenlager. Den fåtallige besetning som beskyttet festningen kapitulerte etter et par timers kamp, og mengden stormet inn i fengslet og myrdet kommandanten og hans offiserer. Dagen etter begynte rivingen av Bastillen.

Bastillens fall ble et symbol på seieren over despotiet, og i 1840 reistes en søyle på Bastille-plassen over ofrene fra julirevolusjonen 1830. Først 1880, under den tredje republikk, ble 14. juli Frankrikes nasjonaldag. Dagen før 14. juli 1989, 200-årsdagen for revolusjonen, ble en ny folkeopera kalt Bastilleoperaen åpnet på Bastille-plassen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg