Baskisk, euskara, eskuara, snakkes av ca. 1 mill. mennesker i Spania i regionene Navarra og Baskerland, i Frankrike i departementet Pyrénées-Atlantiques. Baskisk er ved siden av spansk offisielt språk i den autonome regionen Baskerland. Det finnes en baskiskspråklig presse, regional radio og fjernsyn, og baskisk har sin plass i undervisningen. De fleste baskere snakker, foruten sitt morsmål, enten fransk eller spansk.

Flere teorier om språkets slektskap med andre språk har vært fremsatt, bl.a. om et mulig felles opphav med de kaukasiske språkene. Men baskisk ansees fortsatt å være ubeslektet med andre kjente levende språk. Sannsynligvis er baskisk språk den siste representant for en gruppe før-indoeuropeiske språk som ble talt i det gamle Aquitania og i den nordlige delen av den iberiske halvøy.

Som språktype er baskisk enestående i Europa. Nominalsystemet er sterkt agglutinerende med mange kasus, bl.a. en egen kasus for subjektet til et transistivt verb (ergativ). Tallordene har 20 som grunnenhet (vigesimalsystem). Verbet samsvarer i bøyning ikke bare med subjektet, men også med det direkte og ett eller to indirekte objekter. Men denne svært innviklede bøyningen er bare bevart i de vanligste verbene. Ordforrådet inneholder mange romanske lånord. Baskisk faller i en rekke innbyrdes meget avvikende dialekter, en østlig gruppe i Vizcaya, og en vestlig som bl.a. omfatter Guipúzcoa-dialekten og dialektene i Navarra.

Den eldste sammenhengende teksten som er bevart på baskisk, er en diktsamling av Dechepare: Linguae Vasconum Primitae (1545). Viktigere for vårt kjennskap til eldre baskisk er Leiçarragas oversettelse av Det nye testamente (1571).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.