Frankrikes befolkning

Grenoble, ved elven Isère, var blant Frankrikes sterkest ekspanderende byer på 1900-tallet. Vannkraften i Alpene har skapt grunnlag for ny industri, og byen har med sin vakre beliggenhet utviklet seg til å bli en betydelig turistby sommer som vinter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Menton ved middelhavskysten er et av Rivieraens mest mondene badesteder, med stor turisttrafikk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Alsace i nordøstlige Frankrike preges av både fransk og tysk kultur. Bildet viser bindingsverkhus i tysk byggestil ved elven Lauch i byen Colmar. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Frankrikes befolkning er på 66 892 205 (2016). Frankrike har en svært sammensatt befolkning, med store etniske minoriteter. Landet har vært preget av en større innvandring enn de fleste nabolandene, blant annet fra tidligere franske kolonier, ikke minst fra Nord-Afrika.

Det store flertallet bor i byer, ikke minst i de mest industritunge delene av landet. Om lag 20 prosent av befolkningen bor i og rundt Paris. Flere av de største franske byene har forsteder preget av avindustrialisering og fattigdom, som er en viktig kilde til sosial uro.

Forventet levealder er 85,3 år for kvinner og 78,9 år for menn (2018).

Befolkningsvekst og fruktbarhet

Befolkningsveksten i Frankrike var i 2012 på 251 000. Det er den svakeste veksten på ti år. Antallet fødsler (822 000) var stabilt, men dødsraten var langt høyere enn året før, med 571 000 dødsfall.

Fruktbarheten har vært stabil siden 2008, etter at den økte fra 2002. Den ligger nå på 2,01 barn per kvinne (2012). Innad i EU er det bare Irland som har en høyere fruktbarhet, med 2,05 barn per kvinne i 2011. Etter Irland og Frankrike følger Storbritannia med en fertilietstrate på 1,97 i 2011. Gjennomsnittlig alder ved fødsel har økt jevnt og trutt i Frankrike, og nådde i 2012 30,1 år.

Øker gjør også gjennomsnittsalderen ved inngåelse av første ekteskap, som i 2012 var på 31,9 år for menn og 30,1 år for kvinner. Antallet giftermål ble for 2012 anslått til 241 000, dette var første år med en betydelig økning, etter mange år med fall.

Befolkningstetthet og bosetningsmønster

Den gjennomsnittlige folketettheten er om lag 119 innbyggere per kvadratkilometer (2017); dette er lavere enn i nabolandene (unntatt Spania). Det er store regionale forskjeller. Tettest befolket er de mest industrialiserte områdene, der man finner en stor andel av befolkningen i byer, samt de store, fruktbare elvedalene og de utpregede vindistriktene.

Omtrent 20 prosent av befolkningen bor i og omkring Paris; ellers i områdene omkring Seinens munning (regionen Haute-Normandie), industriområdene helt i nord (Nord–Pas-de-Calais) og nordøst langs grensen mot Belgia og Tyskland (Alsace) og Côte d'Azur i sør, samt omkring de store byområdene som Lyon og Marseille (Rhône-Alpes og Provence-Alpes-Côte d'Azur) samt Bordeaux (Aquitaine) og deler av Loiredalen (Pays de la Loire).

Til de tynnere befolkede områdene hører store områder i midtre del av landet, blant annet Bourgogne, Limousin og Auvergne samt Pyreneene og Korsika. Flere av de rike jordbruksområdene i Paris-bekkenet, som Champagne, Beauce og Brie, har lenge hatt stor utflytting til Paris-området. Regionene Auvergne, Limousin og Lorraine har siden 1980-årene hatt jevn tilbakegang i folketallet.

Befolkningsutvikling

Frankrike var omkring 1800 og fremover Europas folkerikeste land etter Russland. I 1801 var folketallet 28,2 millioner (innen de nåværende grenser). Gjennom 1800-tallet var imidlertid befolkningstilveksten svært lav. Mens folkemengden ellers i Europa ble mangedoblet, økte Frankrike med mindre enn 50 prosent. Utvandringen til andre deler av verden var også lav. Kun en halv million utvandret til Amerika (1846–1930), en periode da det ellers i Europa foregikk en betydelig utvandring over Atlanterhavet.

Den lave naturlige befolkningstilveksten (fødte ÷ døde) ble bare delvis oppveid ved at Frankrike i første halvdel av 1900-tallet var Europas eneste større innvandringsland. Fra omkring 1911 begynte folketallet å gå ned i absolutte tall, og Frankrikes betydelige tap under første verdenskrig fikk langvarig virkning. Først i 1950 nådde Frankrike nivået fra 1911 (knapt 42 millioner etter nåværende grenser).

Fødselstallene økte betydelig etter andre verdenskrig, ikke minst som følge av statens målbevisste befolkningspolitikk, men også som følge av økt innvandring fra land som tradisjonelt har hatt høyere fødselstall. Parallelt med denne utviklingen kom en reduksjon i dødeligheten, og befolkningstilveksten kom opp på samme nivå som i de øvrige vesteuropeiske land – og var i perioder noe høyere.

Siden 1990-årene har innvandringen sunket og oppveies i stor grad av utvandringen. De siste tretti årene har befolkningen økt med nesten 9,7 millioner, det er en vekst på 17,3 prosent.

Nest mest folkerike EU-land

13 prosent av innbyggerne i EU bodde 1. januar 2012 i Frankrike. Av EU-landene er bare Tyskland mer folkerikt enn Frankrike, med 16,2 prosent av EUs befolkning. Etter Tyskland og Frankrike følger Storbritannia og Italia som de mest folkerike i EU. På ti år har folketallet i Tyskland sunket med 0,7 prosent, mens det har økt med 6,5 prosent i Frankrike, 12,1 prosent i Italia og 12,5 prosent i Storbritannia.

Innvandring og etniske forhold

Innvandringen til Frankrike økte allerede i mellomkrigstiden. Det kom særlig mange italienere til de sørlige delene og polakker til de nordlige delene av landet. I tillegg kom mange russiske, spanske og andre flyktninger.

Et særtrekk etter andre verdenskrig var innvandringen fra de tidligere koloniene, samt tilbakeflyttingen av franske borgere herfra, særlig fra Algerie, som ble selvstendig i 1962.

Det har videre vært stor innvandring fra de franske oversjøiske territoriene og fra Sørøst-Asia og Vest-Afrika. Om lag 10 prosent av landets innbyggere er første- eller andregenerasjon innvandrere. De største gruppene kommer fra Maghreb-landene i Nord-Afrika, Portugal og Spania.

Største byområder

Innbyggere
Paris 12 405 426 (2014)
Lyon 2 291 763 (2015)
Marseille–Aix-en-Provence 1 876 019 (2016)
Lille 1 182 127 (2014)
Toulouse 1 312 304 (2014)
Bordeaux 1 196 122 (2014)
Nice 1 004 826 (2013)
Nantes 873 133 (2010)
Strasbourg 773 447 (2014)
Rennes 671 845 (2010)
Grenoble 690 548 (2014)
Rouen 663 070 (2015)
Toulon 606 947 (2010)
Montpellier 549 491 (2010)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg