Frankrikes befolkning er på 65,8 millioner innbyggere (2013). 13 % av innbyggerne i EU bodde 1. januar 2012 i Frankrike. Av EU-landene er bare Tyskland mer folkerikt enn Frankrike, med 16,2 % av EUs befolkning. Etter Tyskland og Frankrike følger Storbritannia og Italia som de mest folkerike i EU. På ti år har folketallet i Tyskland sunket med 0,7 %, mens det har økt med 6,5 % i Frankrike, 12,1 % i Italia og 12,5 % i Storbritannia.

Befolkningsveksten i Frankrike var i 2012 på 251 000. Det er den svakeste veksten på ti år. Antallet fødsler (822 000) var stabilt, men dødsraten var langt høyere enn året før, med 571 000 dødsfall.

Fruktbarheten har vært stabil siden 2008, etter at den økte fra 2002. Den ligger nå på 2,01 barn per kvinne (2012). Innad i EU er det bare Irland som har en høyere fruktbarhet, med 2,05 barn per kvinne i 2011. Etter Irland og Frankrike følger Storbritannia med en fertilietstrate på 1,97 i 2011. Gjennomsnittlig alder ved fødsel har økt jevnt og trutt i Frankrike, og nådde i 2012 30,1 år. Øker gjør også gjennomsnittsalderen ved inngåelse av første ekteskap, som i 2012 var på 31,9 prosent for menn og 30,1 prosent for kvinner. Antallet giftemål ble for 2012 anslått til 241 000, dette var første år med en betydelig økning, etter mange år med fall.

Forventet levealder er 84,8 år for kvinner og 78,4 år for menn (2012).

Den gjennomsnittlige folketettheten er ca. 115 innbyggere per km2; dette er lavere enn i nabolandene (unntatt Spania). Det er store regionale forskjeller. Tettest befolket er de mest industrialiserte områdene, der man finner en stor andel av befolkningen i byer, samt de store, fruktbare elvedalene og de utpregede vindistriktene. Omtrent 20 % av befolkningen bor i og omkring Paris; ellers i områdene omkring Seinens munning (regionen Haute-Normandie), industriområdene helt i nord (Nord–Pas-de-Calais) og nordøst langs grensen mot Belgia og Tyskland (Alsace) og Côte d'Azur i sør, samt omkring de store byområdene som Lyon og Marseille (Rhône-Alpes og Provence-Alpes-Côte d'Azur) samt Bordeaux (Aquitaine) og deler av Loiredalen (Pays de la Loire).

Til de tynnere befolkede områdene hører store områder i midtre del av landet, blant annet BourgogneLimousin og Auvergne samt Pyreneene og Korsika. Flere av de rike jordbruksområdene i Paris-bekkenet, som ChampagneBeauce og Brie, har lenge hatt stor utflytting til Paris-området. Regionene Auvergne, Limousin og Lorraine har siden 1980-årene hatt jevn tilbakegang i folketallet.

Frankrike var omkring 1800 og fremover Europas folkerikeste land etter Russland. I 1801 var folketallet 28,2 millioner (innen de nåværende grenser). Gjennom 1800-tallet var imidlertid befolkningstilveksten svært lav. Mens folkemengden ellers i Europa ble mangedoblet, økte Frankrike med mindre enn 50 %. Utvandringen til andre deler av verden var også lav. Kun en halv million reiste til Amerika (1846–1930), en periode da det ellers i Europa foregikk en betydelig utvandring over Atlanterhavet.

Den lave naturlige befolkningstilveksten (fødte ÷ døde) ble bare delvis oppveid ved at Frankrike i første halvdel av 1900-tallet var Europas eneste større innvandringsland. Fra omkring 1911 begynte folketallet å gå ned i absolutte tall, og Frankrikes betydelige tap under den første verdenskrig fikk langvarig virkning. Først i 1950 nådde Frankrike nivået fra 1911 (knapt 42 millioner etter nåværende grenser).

Fødselstallene økte betydelig etter den annen verdenskrig, ikke minst som følge av statens målbevisste befolkningspolitikk, men også som følge av økt innvandring fra land som tradisjonelt har hatt høyere fødselstall. Parallelt med denne utviklingen kom en reduksjon i dødeligheten, og befolkningstilveksten kom opp på samme nivå som i de øvrige vesteuropeiske land – og var i perioder noe høyere.

Siden 1990-årene har innvandringen sunket og oppveies i stor grad av utvandringen. De siste tretti årene har befolkningen økt med nesten 9,7 millioner, det er en vekst på 17,3 %.

Innvandringen til Frankrike økte allerede i mellomkrigstiden. Det kom særlig mange italienere til de sørlige delene og polakker til de nordlige delene av landet. I tillegg kom mange russiske, spanske og andre flyktninger.

Et særtrekk etter den annen verdenskrig var innvandringen fra de tidligere koloniene, samt tilbakeflyttingen av franske borgere herfra, særlig fra Algerie, som ble selvstendig i 1962.

Det har videre vært stor innvandring fra de franske oversjøiske territoriene og fra Sørøst-Asia og Vest-Afrika. Ca. 10 % av landets innbyggere er første- eller annengenerasjon innvandrere. De største gruppene kommer fra Maghreb-landene i Nord-Afrika, Portugal og Spania.

Innb. (2010)
Paris 12 223 100
Lyon 2 165 785
Marseille–Aix-en-Provence 1 718 281
Lille 1 158 306
Toulouse 1 232 398
Bordeaux 1 127 776
Nice 1 001 295
Nantes 873 133
Strasbourg 761 042
Rennes 671 845
Grenoble 669 595
Rouen 652 898
Toulon 606 947
Montpellier 549 491

Institut national de la statistique et des études économiques (Insee)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.