Den ubetinget største franske publikumssporten er landeveissykling. Etapperittet Tour de France (Frankrike rundt) er verdens lengste og hardeste og en stor nasjonal begivenhet. Langs ruten samler rittet millioner av entusiastiske tilskuere, som gjerne venter timevis for å få et glimt av feltet når det raser forbi. Særlig stor interesse er det på fjelletappene, hvor rytterne bare så vidt klarer å passere mellom tilskuerrekkene over fjellpassene. Tour de France er arrangert fra 1903 og går tre uker i juli med rundt 20 etapper og en samlet lengde på godt over 3000 km. Innkomsten er alltid på  Champs-Élysées i Paris, og de største franske heltene har vært Jacques Anquetil og Bernard Hinault, begge med fem seirer.

I fotball er Frankrike en av sju nasjoner som er blitt verdensmestere på hjemmebane (1998). Laget ble europamestere 1984 og 2000. Kjente enkeltspillere er Michel Platini, Eric Cantona, Thierry Henryog Zinedine Zidane. Frankrike er dessuten blitt verdensmestere i håndball, både for menn og kvinner. Landet hevder seg også bra i rugby.

Det åpne franske mesterskapet i tennis, som spilles på grus i Paris, regnes som en av de fire store turneringene. De største franske spillerne har vært Suzanne Lenglen, som vant Wimbledon seks ganger, samt Jean Borotra, René Lacoste, Jacques Brugnon og Henri Cochet, kalt de fire musketerer med seks seirer på rad i Davis Cup.

Innen vinteridrett er alpint klart mest populært. Den største franske alpinisten har vært Jean-Claude Killy, som 1968 ble olympisk mester i slalåm, storslalåm og utfor på hjemmebane. Han ble 1999 kåret til århundrets fremste mannlige vinteridrettsutøver. Også i kunstløp og skiskyting har Frankrike vunnet flere internasjonale mesterskap, bl.a. ved skiskytteren Raphaël Poirée.

I bilsport vant Alain Prost fire verdensmesterskap i formel 1, mens den fremste friidrettsutøveren har vært Marie-José Pérec med 3 OL-gull og 2 VM-gull på 200/400 m. En populær fritidsaktivitet er kulespillet pétanque.

Franskmannen Pierre de Coubertin var i 1890-årene initiativtageren til de moderne olympiske leker. På en kongress i Paris 1894 ble det besluttet å danne Den internasjonale olympiske komité (IOC) og legge de første leker til Athen i 1896. Coubertin var selv president i IOC 1896–1925.

Sommerlekene ble arrangert i Paris 1900 og 1924, vinterlekene i Chamonix 1924, Grenoble 1968 og Albertville 1992.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.