Kapetinger var et fransk dynasti som satt med kongemakten i Frankrike fra 987 til 1328. Etter at slektens hovedlinje døde ut, regjerte slekten videre i sidegrenen Valois. En sidegren av denne slekten igjen, huset Orléans, er i dag pretendenter til den franske tronen.
Huset Capet, Capétiens
Kapetingerne stammer fra Robert den sterke (død 866), greve av Anjou og Blois. Hans sønner var kong Eudes av det vestfrankiske riket (død 898), konge fra 888 til 898 og kong Robert 1 av det vestfrankiske riket (død 923), konge fra 922. Sistnevnte var far til Hugo den store (død 956), frankisk hertug og greve av Paris.
Hugo den stores sønn Hugo Capet (ca. 938–996) ble valgt til fransk konge i 987. Den franske kronen gikk deretter i arv til 13 konger i hans etterslekt. Slektens hovedlinje døde ut i 1328 med kong Karl 8.
Kapetingerne regjerte videre i Frankrike i sidelinjen Valois, som stammet fra en bror av kong Filip 4. Huset Valois døde ut med kong Henrik 3 i 1589, og den franske kronen gikk til en annen sidelinje, huset Bourbon, som regjerte i periodene 1589–1792 og 1814–1830. En sidegren av huset Bourbon er huset Orléans, som regjerte i perioden 1830–1848, og som i dag er pretendenter til den franske trone.
Sidegrener av det kapetingiske hus var også hertugene av Burgund (996–1002, 1032–1361 og 1363–1477). Mellom 1216 og 1261 var tre kapetingere keisere av Konstantinopel: Peter av Courtenay og hans sønner Robert og Balduin 2.
Kapetingerne regjerte i kongeriket Napoli (via sidegrenen Anjou) i perioden 1266–1435. Medlemmer av denne grenen var konger av Ungarn i årene 1310–1382. Også grevene av Provence fra 1382 til 1481 var kapetingere.
Kongeriket Navarra hadde tre kapetingiske konger i perioden 1328–1425 (av sidegrenen Evreux). Til linjen Dreux hører grevene av Dreux (1132–1377) og hertugene av Bretagne (1213–1488).
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.