Pyreneene

Fra Maladeta-massivet på den spanske siden av Pyreneene.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Pyreneene. Fra Pas de la Casa, på grensen mellom Frankrike og Andorra. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Pyreneene er en fjellkjede i Europa, på grensen mellom Frankrike og Spania, og gjennom Andorra. Pyreneene strekker seg nesten rett vest–øst fra Atlanterhavet til Middelhavet, fra Bidassoas munning innerst i Biscayabukta til Cabo Creus ved Golfe du Lion. Samlet lengde er rundt 400 kilometer. Høyeste fjell er Aneto, som er 3404 meter over havet, og som befinner seg på den spanske siden av fjellkjeden.

Faktaboks

Uttale
pyrenˈeene
Etymologi
av keltisk byrin ‘bratt fjell
Også kjent som
sp. Pirineos
fr. Pyrénées

Geologi

Pyreneene er hevet og foldet opp i tidlig tertiær, samtidig med den alpine fjellkjedefoldningen. Sentralt i kjeden har man prekambrisk granitt og sterkt omdannede sedimentære bergarter som skriver seg fra den hercynske fjellkjedefoldningen for mer enn 230 millioner år siden. Nord og sør for denne sentrale aksen av gamle bergarter har man sedimentære bergarter fra mesozoikum, for en stor del foldet kalkstein. Landskapet var dekket av breer under istiden og ble erodert ut med hengende daler, botner og innsjøer. Den franske nordskråningen er betydelig brattere og dalene dypere innskåret enn på den spanske sørskråningen.

Klima

Klimaet viser store ulikheter mellom nord- og sørsiden; nordsiden har rikelig med nedbør, sørsiden er tørr, særlig i de sentrale og østlige deler. Således renner fire femtedeler av vannmengden i elvene i Pyreneene nordover til Frankrike. Vegetasjonen og bosettingen avspeiler forskjellene i nedbørforholdene; sørsiden har for størstedelen buskvegetasjon med unntak av områdene helt i vest; bosettingen er svært spredt. På nordsiden har man frodig vegetasjon med bar- og løvskog og tettere bosetting. Skoggrensen går på nordsiden ved 1600 meter over havet, på sørsiden ved 2200–2300 meter over havet. Snøgrensen går ved henholdsvis 2700–2800 meter over havet og 3000 meter over havet.

Topografi

Topografisk kan Pyreneene deles i tre. Den vestre delen, vest for Col de Somport (1632 meter over havet) med veien og jernbanen Pau–Zaragoza, har ikke noen utpreget høyfjellskarakter og går over i et åsformig landskap ved kysten. Høyeste fjell her er Pic d'Anie (2504 meter over havet) ved Col de Somport. Den sentrale delen av fjellkjeden, mellom Col de Somport og Andorra, består av høye, ville fjell med en rekke topper over 3000 meter over havet (høyest på spansk side er Aneto, 3404 meter over havet; på fransk side Vignemal, 3298 meter over havet). I de vestre deler av disse såkalte Høy-Pyreneene er det nasjonalpark. I høyfjellet finnes en rekke botner dannet under istiden, mest kjent er Cirque de Gavarnie. I øst er fjellene igjen noe lavere, men innslaget av harde, grovkrystallinske bergarter medfører at de her er høyere enn helt i vest. Flere topper over 2900 meter over havet.

Samferdsel

Like øst for og gjennom Andorra går viktige fjelloverganger, Col de Puymorens (1915 meter over havet) og Port d'Envalira (2407 meter over havet), den første med veien og jernbanen Toulouse–Barcelona. Helt i øst går jernbanen og E 15 mellom Perpignan og Barcelona.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg