Det eneste offisielle språket i Frankrike er fransk. I tillegg finnes betydelige språklige minoriteter innenfor Frankrikes grenser. Flere av minoritetsspråkene er anerkjent i den franske grunnloven, men fransk språkpolitikk har tradisjonelt handlet om å styrke franskens posisjon.

Det totale antallet språk som snakkes i Frankrike, inkludert de oversjøiske områdene, er beregnet til 75. Dette ifølge en oversikt som ble gjort i 1999 av Bernard Cerquiglini i forbindelse med signeringen av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (The European Charter for Regional or Minority Languages).

Den siste undersøkelsen av bruk av regionale språk i Frankrike ble foretatt av Frankrikes nasjonale statistikkbyrå INSEE i 1999. Denne undersøkelsen gjaldt kun fastlands-Frankrike, men ble supplert i 2007 med undersøkelser av språk på Mayotte og i Fransk Polynesia.

Ifølge undersøkelsen er de meste talte språkene oksitansk, langues d'oïl, elassisk og bretonsk.

  • Det romanske språket oksitansk  med 1 670 000 språkbrukere, hvorav 610 000 som i 1999 brukte språket regelmessig. Oksitansk har sin utbredelse i Sør-Frankrike, i Limousin, Auvergne og Provence-Alpes-Côte d'Azur.
  • Les langues d’oïl med 1 420 000 språkbrukere, hvorav 570 000 som brukte språkene regelmessig. Langues d'oïl, betegner opprinnelig de romanske språkene som utviklet seg i de nordlige områdene av romersk Gallia, i dag viser betegnelsen til regionale språk med utbredelse nord i Frankrike.
  • Elsassisk (fransk: alsacien) med 900 000 språkbrukere, hvorav 660 000 som brukte språket regelmessig. Elassisk og andre tyske dialekter snakkes i Alsace-Lorraine.
  • Bretonsk med 680 000 språkbrukere, hvorav 280 000 som brukte språket regelmessig. Bretonsk er et keltisk språk, som tales eller forstås i de vestlige delene av Bretagne.

Blant språkene som ikke har sin opprinnelse i Frankrike var antallet som snakket arabiske dialekter (Arabe dialectal) 1 170 000 språkbrukere, hvorav 940 000 brukte det regelmessig. Andre undersøkelser har senere kommet til høyere antall arabisktalende, varierende fra 2 til 4 millioner.

Det finnes også regionale språk som er mindre i utbredelse, men som er svært levende og spiller en viktig rolle i områdene der de snakkes. Blant disse finner vi katalansk, korsikansk og baskisk.

Ifølge undersøkelsen fra 1999 hadde katalansk 170 000 språkbrukere, hvorav 80 000 brukte språket regelmessig, korsikansk 170 000 språkbrukere, hvorav 70 000 regelmessig og baskisk 80 000, hvorav 50 000 regelmessig. Katalansk tales i grensetraktene mot Spania (i Roussillon, korsikansk (en italiensk dialekt) brukes på Korsika, mens baskisk tales av i det sørvestlige hjørnet av landet.

Det er ikke gjort nyere landsdekkende undersøkelser av språk i Frankrike siden 1999, men flere regionale og mindre undersøkelser kan tyde på at tallene er i endring – og at flere av språk er mindre utbredte i dag.

En undersøkelse fra Alsace viser at mens 62 % av innbyggerne behersket elassisk i 2002, er det kun 42 % som gjør det samme i dag. En annen undersøkelser viser at prosentandelen som ble regnet som baskisktalende gikk ned fra 22,5 % i 2006 til 21,4 % i 2011.

Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble signert av den franske regjeringen under statsminister Lionel Jospin i 1999. Det førte imidlertid til omfattende offentlig debatt, og det franske konstitusjonsrådet slo fast at pakten var i strid med den franske grunnloven. Frankrike har fortsatt ikke ratifisert minoritetsspråkpakten (2013).

Offisiell fransk språkpolitikk har tradisjonelt handlet om å styrke det franske språkets stilling både innad i Frankrike og internasjonalt. Det har blant annet blitt ført en aktiv politikk for å sikre franskens posisjon mot innflytelsen fra engelsk. En av de mest omfattende lovene i dette arbeidet er Toubon-loven, som fikk navn etter daværende kulturminister Jacques Toubon.

Toubon-loven ble vedtatt 4. august 1994, to år etter at det ble vedtatt et tillegg til den franske grunnloven, som slår fast at republikkens språk er fransk. Språkloven fra 1994 slår fast at fransk er landets “språk for utdanning, arbeidsliv, handel og offentlige tjenester (…) og for skrevet, talt og audiovisuell reklame”. Loven er omfattende, og innebærer blant annet at informasjon til forbrukere og arbeidskontrakter for franske arbeidstakere skal foreligge på fransk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.