Artikkelstart
Når vi snakker om det franske kjøkken, tenker vi i første rekke på en matlaging som siden 1600-tallet har dominert den vestlige verdens kokekunst. Men den franske kokekunsten har lange røtter og er utenkelig uten innflytelse fra f.eks. Romerriket (som innførte vindyrking), kirken (som med fastedagene tvang frem fiskeoppdrett), korstogene (frukter, krydder og sukker østfra) og Amerika (kalkun, potet, tomat). Som i andre land var det store forskjeller på de ulike samfunnslags kost, fra den enkle grøt og suppe på fattige bønders bord til fyrstenes overdådige banketter. Men i hele middelalderen var mengde og overdådighet like viktig som smak, og det var mer snobberi enn ekte raffinement. Det dekorative aspekt stod sentralt. Svaner og påfugler ble satt på bordet ikledd fjærprakten, og mange retter ble farget, f.eks. med safran. Samtidig hersket teorier om forholdet mellom ernæring og helse, som fikk betydning for matlagingen. Men ingenting av dette er særpreget for Frankrike, det gjaldt i de fleste europeiske land.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.