Gallia Transalpina ("på den andre siden av Alpene») var en romersk betegnelse som kunne forstås som gallernes kjerneland som noenlunde sammenfaller med dagens Frankrike, Belgia og vestre deler av Tyskland - til forskjell fra Nord-Italia som utgjorde Gallia Cisalpina ("på denne siden av Alpene"). Mer presist ble betegnelsen brukt om den romerske provinsen i dagens Sør-Frankrike. Fra 125 fvt. begynte romerne sin ekspansjon i dette området og i løpet av den såkalte transalpinske krigen i perioden 125-121 ble garnisonbyene Aquae Sextiae (dagens Aix-en-Provence) og Tolosa (Toulouse) anlagt og romersk herredømme etablert. En romersk koloni, Narbo Martius (dagens Narbonne), ble grunnlagt kort etter og antagelig ble området samtidig organisert som en ny provins. Området er stadig bare kjent som Provence.

Romernes myndighet strakk seg nok opprinnelig ikke mye lenger enn langs kysten og opp Rhônedalen. Resten av Gallia kalte romerne Gallia Comata ("det hårete Gallia"), ettersom gallerne var kjent for sitt lange hår og frodige barter. Ifølge Caesar var dette Gallia delt i det belgiske mot nord, det keltiske i midten (omkring Seine og Loire) og Aquitania mot sør (mellom Garonne og Pyreneene). Etter Caesars erobring i perioden 58-52 fvt. ble Gallia pasifisert og relativt raskt "romanisert". Da ble Gallia Transalpina fordelt på fire galliske provinser: Belgica, Lugdunensis, Aquitania og den gamle romerske provinsen i sør, som skiftet navn til Gallia Narbonensis.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.