Korsika

Øya består av forrevne fjellformasjoner, for det meste bygd opp av granitt av hercynsk opprinnelse. I nordøst finnes løse skifere fra trias, som er en fortsettelse av det apenninske system. Granittfjellene er ville og skilt av dype juv og daler, for en stor del iserodert, og i Monte Cinto når de en høyde av 2706 meter over havet. Vestkysten er høy og har mange odder og viker, men få naturlige havner. Østkysten er lav og jevn med strandsjøer.

Korsika har middelhavsklima, med meget milde vintrer i lavlandet. Årlig middeltemperatur er 17–18 °C, og nedbørmengden er rikelig, men med stor variasjon med høyden over havet. Både plante- og dyrelivet har middelhavslandenes alminnelige preg. De udyrkede områdene er kledd av maquis og tett buskskog av steineik. Øya har 40 pattedyrarter, blant annet muflon, hjort og villsvin. Fuglelivet er rikt med mange rovfugler, sangere og den endemiske korsikaspettmeisen. Et område som utgjør 40 prosent av øya er vernet som Korsika naturpark.

Øya har tradisjonelt hatt stor utvandring til resten av Frankrike, og befolkningen preges av en høy gjennomsnittsalder. De to største byene (2019) er Ajaccio med 71 361 innbyggere og Bastia med 48 503 innbyggere.

Bare kystlandet på øya er oppdyrket. Det produseres sydfrukter, oliven, vin og litt hvete, og langs fjellskråningene vokser korkeik. Over cirka 600 meter vokser kastanje og bøk. I alt er under 25 prosent av arealet skog og 2 prosent jordbruksareal. I det indre landområdet drives saue- og geiteavl. Turismen er mange steder den viktigste inntektskilden, spesielt i kystbyene, og Korsika har både fly- og båtforbindelse med fastlands-Frankrike og med Italia. Industrien begrenser seg til en beskjeden foredling av jordbruks- og skogsprodukter.

• Korsikas historie
• Korsikansk
• Frankrike
• Regioner og departementer i Frankrike