Speilsalen av . CC BY SA 3.0

Versailles-slottet

Versailles-slottet
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Inngangspartiet i Versailles-slottet
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Soveværelset til kongen, Versailles

Versailles-slottet er hovedverket i den franske barokken. Kjernen i anlegget i Versailles er jaktslottet til Ludvig 13. Det ble oppført av Jacques Lemercier (påbegynt i 1626) i tegl med sandsteinsdekor og er bevart i anleggets sentralparti.

Faktaboks

uttale:

versˈaj

Under Ludvig 14 ble slottet ombygd i 1661–1665. Arkitekt var Louis Le Vau, som utvidet midtpartiet i 1668–1670. Under Jules Hardouin-Mansarts ledelse ble de to sidefløyene knyttet til i 1678–1689. Fasaden mot parken er 580 meter lang, rytmisk oppdelt ved fremspringende partier, søylestillinger og skulpturer. Mot byen slutter de to fløyene seg om Cour d'honneur med rytterstatuen av Ludvig 14, oppført i 1835.

Hovedsalen er Galerie des glaces (Speilsalen) utført av Charles Le Brun og François Girardon. Jules Hardouin-Mansart og Robert de Cotte utførte Krigssalen, Fredssalen, Okseøyesalen og Herkulessalen. De to sistnevnte oppførte også slottskirken i 1689–1710, med malerier utført av blant andre Antoine Coypel, alt i rik barokk, mens teatersalen ble skapt først i 1770 av Ange-Jacques Gabriel; den er et av den tidlige klassisismens hovedverker. Le Brun stod i det vesentlige som leder av den dekorative utsmykningen innvendig. Ludvig Filips «renovering» i 1830-årene skadet slottet meget, men ved senere restaurering er mange av rommene ført tilbake til sin opprinnelige form.

André Le Nôtre var den skapende arkitekten for parkens anlegg og utsmykning i 1661–1665. Denne er lagt opp i et strengt aksialt system, hvor terrasser, alleer, rabatter og springvann understrekes av og fortsetter i et system av kanaler og bassenger. Parkanlegget med sitt symmetriske opplegg, sine skulpturer (særlig av Girardon) og velordnede blomsteranlegg er den franske hagekunstens hovedverk og ble forbilde for Europas barokke parkanlegg.

Oransjeriet ble oppført av Hardouin-Mansart i 1684–1686, likeledes Grand Trianon 1686–1687. Det andre lystslottet, Petit Trianon, ble oppført av Gabriel i 1762–1766.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg