Versailles-slottet

Slottet Versailles er hovedverket i den franske barokken. Kjernen i anlegget er jaktslottet til Ludvig 13. Det ble oppført av Jacques Lemercier (påbegynt 1626) i tegl med sandsteinsdekor og er bevart i anleggets sentralparti.

Under Ludvig 14 ble slottet ombygd 1661–65. Arkitekt var Louis Le Vau, som 1668–70 utvidet midtpartiet. Under Jules Hardouin-Mansards ledelse ble de to sidefløyene knyttet til (1678–89). Fasaden mot parken er 580 meter lang, rytmisk oppdelt ved fremspringende partier, søylestillinger og skulpturer. Mot byen slutter de to fløyene seg om Cour d'honneur med rytterstatuen av Ludvig 14, oppført 1835.

Hovedsalen er Galerie des glaces (Speilsalen) utført av Charles Le Brun og François Girardon; Jules Hardouin-Mansart og Robert de Cotte utførte Krigssalen, Fredssalen, Okseøyesalen og Herkulessalen. De to sistnevnte oppførte også slottskirken 1689–1710, med malerier utført av blant andre Antoine Coypel, alt i rik barokk, mens teatersalen ble skapt først 1770 av Ange-Jacques Gabriel; den er et av den tidlige klassisismes hovedverker. Le Brun stod i det vesentlige som leder av den dekorative utsmykning innvendig. Ludvig Filips «renovering» i 1830-årene skadet slottet meget, men ved senere restaurering er mange av rommene ført tilbake til sin opprinnelige form.

André Le Nôtre var den skapende arkitekt for parkens anlegg og utsmykning 1661–65. Denne er lagt opp i et strengt aksialt system hvor terrasser, alleer, rabatter og springvann understrekes av og fortsetter i et system av kanaler og bassenger. Parkanlegget med sitt symmetriske opplegg, sine skulpturer (særlig av Girardon) og velordnede blomsteranlegg er den franske hagekunsts hovedverk og ble forbilde for Europas barokke parkanlegg.

Oransjeriet ble oppført av Hardouin-Mansart 1684–86, likeledes Grand Trianon 1686–87; det andre lystslottet, Petit Trianon, ble oppført av Gabriel 1762–66.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.