Albert Camus

av Aschehoug. Begrenset gjenbruk

Albert Camus, fransk forfatter. Han ble født i Mondovi i Algerie. Faren døde i første verdenskrig i 1914, og Camus vokste opp med moren og broren i bydelen Belcourt i Alger. Han studerte filosofi, var en tid skuespiller og journalist. Kom til Paris i 1940, var en av grunnleggerne av motstandsbevegelsen Combat og ble senere redaktør i avisen av samme navn. Camus spilte en betydelig rolle på venstresiden i tidens politiske, kulturelle og litterære debatt. Han avviste imidlertid dogmatismen i det franske kommunistpartiet og distanserte seg også stadig tydeligere fra Jean-Paul Sartres eksistensialisme. Boken L'Homme révolté (1951; norsk oversettelse Opprøreren, 1995), som viser hans humanistiske og individualistiske tenkesett, førte til brudd med Sartre i 1952. I 1957 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Han omkom ved en bilulykke i 1960.

Camus fikk tuberkulose 17 år gammel, og hele hans forfatterskap er preget av sterk dødsbevissthet. Alt i hans første bøker, som L’Envers et l’Endroit (1937, norsk oversettelse Retten og vrangen, 2013) og Noces (1938, norsk oversettelse Bryllup, 2013), møter man den personlige sannhetssøken som så sterkt kjennetegner forfatterskapet. Camus er en av de franske forfattere som når lengst i å samle diktning og filosofi i en kunstnerisk enhet. Fordi hans filosofi så sterkt angår menneskets konkrete eksistens, blir skjønnlitteraturen ofte hans naturlige uttrykksform.

Som Sartre tar Camus utgangspunkt i en menneskehet uten Gud. Det absurde er en erfaring som oppstår når menneskets trang til klarhet konfronteres med tilværelsens grunnleggende irrasjonalitet. Camus' første roman, L'Étranger (1942, norsk oversettelse Den fremmede, 1946), gir uttrykk for den fornemmelse av meningsløshet og fremmedfølelse som det i de senere verker gjelder å erkjenne til bunns og å overvinne. Essayet Le Mythe de Sisyphe (1942, norsk oversettelse Myten om Sisyfos, 1953) er ofte blitt lest som en filosofisk kommentar til L'Étranger. Romanen La Peste (1947, norsk oversettelse Pesten, 1949) viser mennesker som kjemper mot meningsløshet og urett med nøktern erkjennelse, måtehold, medmenneskelighet og solidaritet.

Av Camus' øvrige verk kan nevnes skuespillene Caligula (1944) og Les Justes (1950), novellesamlingen L'Exil et le Royaume (1957, norsk oversettelse Eksil og kongerike, 2013) og fremfor alt romanen La Chute (1956, norsk oversettelse Fallet, 1957), som er en satire over borgerlig selvtilstrekkelighet og moralsk unnfallenhet. Camus' dagboksopptegnelser ble utgitt 1961. I 1994 vakte det sensasjon da Le premier Homme, en etterlatt og ikke fullført roman med sterke selvbiografiske trekk, ble utgitt på initiativ av datteren. Den kom på norsk året etter under tittelen Det første menneske.

  • Grenier, Roger: Albert Camus : soleil et ombre: une biographie intellectuelle, 1987, isbn 2-07-070866-7, Finn boken
  • Holter, Karin: Meursault – en fremmed? : en studie i Albert Camus' romanL'Étranger, 1969, Finn boken
  • Sprintzen, David: Camus : a critical examination, 1988, isbn 0-87722-544-3, Finn boken
  • Thody, Philip: Albert Camus, 1913–1960, 1961, Finn boken
  • Vestre, Bernt: Albert Camus og menneskets revolte, 1960, isbn 82-518-1184-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.