Albert Camus

Aschehoug. begrenset

Albert Camus, fransk forfatter. Han ble født i Mondovi i Algerie, studerte filosofi, var en tid skuespiller og journalist. Kom til Paris i 1940, var en av grunnleggerne av motstandsbevegelsen Combat og ble senere redaktør i avisen av samme navn. Camus spilte en betydelig rolle på venstresiden i tidens politiske, kulturelle og litterære debatt. Han avviste imidlertid dogmatismen i det franske kommunistpartiet og distanserte seg også stadig tydeligere fra J. P. Sartres eksistensialisme. Boken L'Homme révolté (1951; norsk overs. Opprøreren, 1995), som viser hans humanistiske og individualistiske tenkesett, førte til brudd med Sartre i 1952. I 1957 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Han omkom ved en bilulykke i 1960.

Camus fikk tuberkulose 17 år gammel, og hele hans forfatterskap er preget av sterk dødsbevissthet. Alt i hans første bøker, som Noces (1938), møter man den personlige sannhetssøken som så sterkt kjennetegner forfatterskapet. Camus er en av de franske forfattere som når lengst i å samle diktning og filosofi i en kunstnerisk enhet. Fordi hans filosofi så sterkt angår menneskets konkrete eksistens, blir skjønnlitteraturen ofte hans naturlige uttrykksform.

Som Sartre tar Camus utgangspunkt i en menneskehet uten Gud. Det absurde er en erfaring som oppstår når menneskets trang til klarhet konfronteres med tilværelsens grunnleggende irrasjonalitet. Camus' første roman, L'Étranger (1942, norsk overs. Den fremmede, 1946), gir uttrykk for den fornemmelse av meningsløshet og fremmedfølelse som det i de senere verker gjelder å erkjenne til bunns og å overvinne. Essayet Le Mythe de Sisyphe (1942, norsk overs. Myten om Sisyfos, 1953) er ofte blitt lest som en filosofisk kommentar til L'Étranger. Romanen La Peste (1947, norsk overs. Pesten, 1949) viser mennesker som kjemper mot meningsløshet og urett med nøktern erkjennelse, måtehold, medmenneskelighet og solidaritet.

Av Camus' øvrige verk kan nevnes skuespillene Caligula (1944) og Les Justes (1950), novellesamlingen L'Exil et le Royaume (1957) og fremfor alt romanen La Chute (1956, norsk overs. Fallet, 1957), som er en satire over borgerlig selvtilstrekkelighet og moralsk unnfallenhet. Camus' dagboksopptegnelser ble utgitt 1961. I 1994 vakte det sensasjon da Le premier Homme, en etterlatt og ikke fullført roman med sterke selvbiografiske trekk, ble utgitt på initiativ av datteren. Den kom på norsk året etter under tittelen Det første menneske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.