Komorene, øystat i Det indiske hav, i nordenden av Mosambikkanalen utenfor Afrikas østkyst, i øygruppen med samme navn. Omfatter tre større øyer: Njazídja (Grande Comore), Mwali (Mohéli) og Nzwani (Anjouan), og i tillegg en fjerde øy, franske Mayotte (Maore), samt flere mindre øyer, i en cirka 250 kilometer lang rekke nordøst-sørøst.

Hovedstad er Moroni. De innfødte kaller landet ‘Masiva’, (‘Øyene’).

Komorene er Afrikas tredje minste nasjon og et av Afrikas fattigste land. Siden uavhengigheten i 1975 har Komorene vært preget av stor politisk ustabilitet.

Komorene (navnet) kommer av arabisk ‘qumr’ (‘måne’) og betyr ‘De små måneøyer’.

Nasjonalsang er ‘Udzima wa ya Masiwa’, (‘De store øyenes union’).

De store øyene er høye og vulkanske; i tillegg er det en rekke mindre øyer og korallrev. Det høyeste fjellet er den aktive vulkanen Kartala, 2361 meter over havet, på Njazídja. Det er få gode havner og strender, og lite god dyrkingsjord. Landskapet på de indre av de store øyene varierer fra bratte fjell til lave åser.

Det er tropisk havklima med små årlige variasjoner og mye nedbør. I Moroni er middeltemperaturen i desember–april 26 °C (varmest) og i juli–september 23 °C (kaldest), og årlig nedbør er 2640 millimeter. Det regner mest i januar–april. Øyene hjemsøkes sjelden av sykloner (desember–april).

Den opprinnelige vegetasjonen av skog er uthogd og engene er blitt beitemarker. Ved kysten finnes mangroveskog flere steder. Floraen har mange endemiske (stedegne) arter.

Den opprinnelige faunaen av landpattedyr er seks flaggermusarter og to halvaper, mayottemaki og mungomaki. Flere pattedyr, som javamangust, er innført. Nesten halvparten av 43 hekkende fuglearter er endemiske. Det er 34 krypdyrarter, blant annet havskilpadder. Spesielt kjent er blåfisken, Latimeria chalumnae, én av to arter av nålevende kvastfinnefisker.

Komorene er et av verdens minst folkerike land og samtidig et av de tettest befolkede. 39,3 prosent av innbyggerne er under 15 år (2017). De fleste er av afrikansk-arabisk opprinnelse og det er minoriteter av gassisk, indisk, fransk, nederlandsk, britisk og portugisisk opprinnelse. I og omkring Moroni finnes komorere av kinesisk opphav. Mellom 200 000 og 350 000 komorere lever i Frankrike.

Forventet levealder ved fødsel er 67 år for kvinner og 62,3 år for menn. (CIA Factbook 2017).

Arabisk, fransk og shikomor (komorisk; en blanding av swahili og arabisk) er offisielle språk. 22,2 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2015).

98 prosent av innbyggerne er sunnimuslimer og de resterende to prosent er romersk-katolikker, sjiamuslimer og protestanter (2017).

Komorene er en føderal republikk. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef, og velges for fem år. Parlamentet har ett kammer med 33 representanter valgt for fem år. Politiske partier fungerer mer som personlige nettverk enn som politiske bevegelser.

Landet er inndelt i tre distrikter (hver av øyene) med stor grad av indre selvstyre. Det er fire kommuner.

Komorene er medlem blant annet av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Den arabiske liga, Verdensbanken, Verdens helseorganisasjon og Cotonou-avtalen.

Forsvaret består av en liten hær, en politistyrke på 500 mann og en forsvarsstyrke på 500 soldater.

Komorene ble befolket av melanesisk-polynesiske folk på 400- og 500-tallet. Senere innvandret folk fra Madagaskar, arabiske områder, Persia og Indonesia. Komorene ble besøkt av portugisiske sjøfarere fra 1503; portugisere slo seg ned på øyene der arabere dominerte.

I 1793 raidet krigere fra Madagaskar øyene for slaver. Franskmenn underla seg Mayotte i 1843 og de tre andre store øyene kom under fransk beskyttelse i 1886. Øyene ble forent under én fransk administrasjon med den franske kolonigeneralguvernør på Madagaskar som øverste myndighet. Fra 1912 ble Komorene administrativt styrt fra Madagaskar. I 1947 ble øygruppen et fransk oversjøisk territorium med representasjon i den franske nasjonalforsamlingen.

Komorene fikk indre selvstyre i 1961 og ble selvstendig i 1975, men Frankrike beholdt kontrollen over Mayotte som etter en folkeavstemning valgte å ikke være en del av Komorene (64 prosent stemte mot). Etter selvstendigheten har det vært 21 kupp og kuppforsøk. Innsettelsen av den politisk uavhengige Ahmed Abdallah Mohamed Sambi som president i 2006 ble den første fredelige maktovertagelsen på Komorene.

Et forsøk på å løsrive Nzwani og Mwali i 1997 ble slått ned. I et forsøk på å bringe disse utbryterøyene tilbake i folden, fikk de tre store øyene større selvstyre i henhold til en grunnlov av 2001. Sør-Afrika og Den afrikanske union har bidratt til å stabilisere Komorene politisk. Ikililou Dhoinine ble innsatt som president i 2011.

Jordbruk, skogsdrift og fiske står for 50 prosent av Komorenes BNP og sysselsetter 80 prosent av arbeidskraften. Mesteparten av eksporten er avhengig av vanilje, kryddernellik og ylang-ylang; sistnevnte er landet verdens største eksportør av. Det dyrkes også søtpoteter, ris, bananer og maniok. Mesteparten av importen består av ris.

Det er noe fiskeindustri og parfymedestillering. Industri står for bare fire prosent av Komorenes BNP. Frankrike er viktigste handelspartner. 

Turisme er lite utviklet, og penger sendt hjem fra komorere i utlandet er en viktig inntektskilde.

Det er offisielt obligatorisk skole for alle barn mellom 6 og 16 år. Barneskolen er seksårig og den ene videregående skolen sjuårig. Studenter må reise til utlandet. 77,8 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive (2015).

Det er én statseid fjernsynsstasjon og én regional fjernsynsstasjon på Nzwani, og én statseid radiostasjon og to små radiostasjoner på Ngazidja og Mwali.

Det utkommer én dagsavis og to ukeaviser.

Tidlig litteratur på Komorene er hovedsakelig legender blandet med historiske beretninger. Kjente forfattere er blant andre romanforfatterne Aboubacar Said Salim (1949–) og Mohamed Tofiri (1955–), poeten Modou Salam Baco (1967–) og dramatikeren Alain-Kamal Martial (1974–). Teater står sentralt; tragedier og komedier har historiske og ofte samfunnskritiske temaer.

Den mest utbredte musikksjangeren er den komoriske twarab-versjonen av zanzibarsk taarab-musikk.

Treskjæring, kurvfletning, broderiarbeider og filigransmykker av gull og sølv står sentralt innen brukskunst, og gatekunst og graffiti innen billedkunst.

Det er ingen diplomatiske forbindelser mellom Komorene og Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. oktober skrev Trygve Paulsen

Stemmer årstallet i tekstutdraget under?
"Øyene ble forent under én fransk administrasjon i 1998 med den franske kolonigeneralguvernør...."

Mener komorene var uavhengig fra 1975, får derfor ikke årstallet over til å gi helt mening.
På forhånd takk!

15. november svarte Guro Djupvik

Hei Trygve,
Nei, det ser ut til å være en skrivefeil. Det stemmer at Komorene ble uavhengige i 1975, så årstallet over skal antakelig være 1898. Jeg fjerner setningen, tusen takk for kritiske spørsmål.
Her er en fin kronologisk fremstilling av Komorenes historie: http://www.bbc.com/news/world-africa-13231758

Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.