Plassering

KF-bok. begrenset

Komorene, øystat i Det indiske hav, i nordenden av Mosambikkanalen utenfor Afrikas østkyst, i øygruppen med samme navn. Omfatter 3 større øyer: Njazídja (Grande Comore), Mwali (Mohéli) og Nzwani (Anjouan), og i tillegg en fjerde øy, franske Mayotte (Maore), samt flere mindre øyer, i en cirka 250 kilometer lang rekke nordøst-sørøst.

Hovedstad er Moroni. De innfødte kaller landet ‘Masiva’, (‘Øyene’).

Komorene er Afrikas tredje minste nasjon og et av Afrikas fattigste land. Siden uavhengigheten i 1975 har Komorene vært preget av stor politisk ustabilitet.

Komorene (navnet) kommer av arabisk ‘qumr’ (‘måne’) og betyr ‘De små måneøyer’.

Nasjonalsang er ‘Udzima wa ya Masiwa’, (‘De store øyenes union’).

Geografi og miljø

De store øyene er høye og vulkanske; i tillegg er det en rekke mindre øyer og korallrev. Det høyeste fjellet er den aktive vulkanen Kartala, 2361 meter over havet, på Njazídja. Det er få gode havner og strender, og lite god dyrkingsjord. Landskapet på de indre av de store øyene varierer fra bratte fjell til lave åser.

Det er tropisk havklima  med små årlige variasjoner og mye nedbør. I Moroni er middeltemperaturen i desember-april 26 oC (varmest) og i juli-september 23 oC (kaldest), og årlig nedbør er 2640 millimeter. Det regner mest i januar-april. Øyene hjemsøkes sjelden av sykloner (desember-april).

Den opprinnelige vegetasjonen av skog er uthogd og engene er blitt beitemarker. Ved kysten finnes mangroveskog flere steder. Floraen har mange endemiske (stedegne) arter.

Den opprinnelige faunaen av landpattedyr er 6 flaggermusarter og 2 halvaper, mayottemaki og mungomaki. Flere pattedyr, som javamangust, er innført. Nesten halvparten av 43 hekkende fuglearter er endemiske. Det er 34 krypdyrarter, blant annet havskilpadder. Spesielt kjent er blåfisken, Latimeria chalumnae, en av 2 arter av nålevende kvastfinnefisker.

Folk og samfunn

Komorene er et av verdens minst folkerike land og samtidig et av de tettest befolkede. Nærmere halvparten av innbyggerne er under 15 år. De fleste er av afrikansk-arabisk opprinnelse og det er minoriteter av gassisk, indisk, fransk, nederlandsk, britisk og portugisisk opprinnelse. I og omkring Moroni finnes komorere av kinesisk opphav. Mellom 200 000 og 350 000 komorere lever i Frankrike.

Forventet levealder ved fødsel er 65,8 år for kvinner og 61,23 år for menn. (CIA Factbook 2014).

Arabisk, fransk og shikomor (komorisk; en blanding av swahili og arabisk) er offisielle språk. Mer enn 40 prosent av innbyggerne er analfabeter (2003).

98 prosent av innbyggerne er sunni-muslimer og 2 prosent er romersk-katolikker (2014).

Stat og politikk

Komorene er en føderal republikk. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef, og velges for 5 år. Parlamentet har ett kammer med 33 representanter valgt for 5 år. Politiske partier fungerer mer som personlige nettverk enn som politiske bevegelser.

Landet er inndelt i 3 distrikter (hver av øyene) med stor grad av indre selvstyre. Det er 4 kommuner.

Komorene er medlem blant annet av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Den arabiske liga, Verdensbanken, Verdens helseorganisasjon og Cotonou-avtalen.

Forsvaret består av en liten hær, en politistyrke på 500 mann og en forsvarsstyrke på 500 mann.

Historie

Komorene ble befolket av melanesisk-plynesiske folk på 400- og 500-tallet. Senere innvandret folk fra Madagaskar, arabiske områder, Persia og indonesere. Komorene ble besøkt av portugisiske sjøfarere fra 1503; portugisere slo seg ned på øyene der arabere dominerte.

I 1793 raidet krigere fra Madagaskar øyene for slaver. Franskmenn underla seg Mayotte i 1843 og de tre andre store øyene kom under fransk beskyttelse i 1886. Øyene ble forent under én fransk administrasjon i 1998 med den franske kolonigeneralguvernør på Madagaskar som øverste myndighet. Fra 1912 ble Komorene administrativt styrt fra Madagaskar. I 1947 ble øygruppen et fransk oversjøisk territorium med representasjon i den franske nasjonalforsamlingen.

Komorene fikk indre selvstyre i 1961 og ble selvstendig i 1975, men Frankrike beholdt kontrollen over Mayotte som etter en folkeavstemning valgte å ikke være en del av Komorene (64 prosent stemte mot). Etter selvstendigheten har det vært 21 kupp og kuppforsøk. Innsettelsen av den politisk uavhengige Ahmed Abdallah Mohamed Sambi som president i 2006 ble den første fredelige maktovertagelsen på Komorene.

Et forsøk på å løsrive Nzwani og Mwali i 1997 ble slått ned. I et forsøk på å bringe disse utbryterøyene tilbake i folden, fikk de tre store øyene større selvstyre i henhold til en grunnlov av 2001. Sør-Afrika og Den afrikanske union har bidratt til å stabilisere Komorene politisk. Ikililou Dhoinine ble innsatt som president i 2011.

Økonomi og næringsliv

Jordbruk, skogsdrift og fiske står for 50 prosent av Komorenes BNP og sysselsetter 80 prosent av arbeidskraften. Mesteparten av eksporten er avhengig av vanilje, kryddernellik og ylang-ylang; sistnevnte er landet verdens største eksportør av. Det dyrkes også søtpoteter, ris, bananer og maniok. Mesteparten av importen utgjøres av ris.

Det er noe fiskeindustri og parfymedestillering. Industri står for bare 4 prosent av Komorenes BNP. Frankrike er viktigste handelspartner. 

Turisme er lite utviklet, og penger sendt fra komorere i utlandet er en viktig inntektskilde.

Kunnskap og kultur

Det er offisielt obligatorisk skole for alle barn mellom 6 og 16 år. Barneskolen er 6-årig og den ene videregående skolen 7-årig. Studenter må reise til utlandet. Analfabetismen blant voksne er på cirka 45 prosent (2003).

Det er 1 statseid fjernsynsstasjon og 1 regional fjernsynsstasjon på Nzwani, og 1 statseid radiostasjon og 2 små radiostasjoner på Ngazidja og Mwali.

Det utkommer 1 dagsavis og 2 ukeaviser.

Tidlig litteratur på Komorene er hovedsakelig legender blandet med historiske beretninger.  Kjente forfattere er blant annet romanforfatterne Aboubacar Said Salim (1949-) og Mohamed Tofiri (1955-), poeten Modou Salam Baco (1967-) og dramatikeren Alain-Kamal Martial (1974-). Teater står sentralt; tragedier og komedier har historiske og ofte samfunnskritiske temaer.

Den mest utbredte musikksjangeren er den komoriske twarab-versjonen av zanzibarsk taorab-musikk.

Treskjæring, kurvfletning, broderiarbeider og filigransmykker av gull og sølv står sentralt innen brukskunst, og gatekunst og graffiti innen billedkunst.

Komorene og Norge

Det er ingen diplomatiske forbindelser mellom Komorene og Norge.

Utvalgte lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Komorenes geografi

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.