i furufamilien er den eneste viltvoksende furuarten i Norge, den hører til hører til gruppen i furuslekta med to parvise nåler. På unge trær er barken matt gråbrun, siden blir den på den øvre delen av stammen lyst rødbrun og blank, men nederst på stammen tykk og grov og til slutt sterkt oppsprukken. I Sør-Norge blir trærne ofte 20–30 m høye; de høyeste trær som er målt i Norge finnes i Todalen på Nordmøre, med høyder opptil 40 m. De tykkeste trærne får en diameter på henimot halvannen meter, og alderen kan gå opp i 500–600 år. Veden er hard, sterk og rik på harpiks. Rota er en kraftig, dyptgående pælerot.

Vanlig furu er svært formrik og deles ofte inn i varieteter eller underarter, skogfuru, Pinus sylvestris ssp. sylvestris og lappfuru, Pinus sylvestris ssp. lapponica. En varietet i Sør-Norge har tykk bark og bred krone, nålene er over 3,5 cm lange, konglene er grå og frøet mørkt med brunfiolett vinge. En annen varietet vokser i fjellet og i Nord-Norge. Den har tynnere bark, smal krone, nålene er ikke over 3,5 cm, og frøene er lysere og med rødgul vinge. 

På Østlandet ligger furugrensen på ca. 1000 m, på Vestlandet 400–500 m og i Nord-Norge 300–400 moh. Furu er et meget nøysomt tre som trives godt på næringsfattig grunn på aur- og sandmoer og på harde bergarter med lite jorddekke. Av de norske skogene utgjør furu litt mer enn fjerdeparten. Furu hører til de tidlige innvandrere i Norge og kom like etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Den dominerte sammen med hassel i den første delen av borealtiden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.