Vanlig furu er et tre i furufamilien og er den eneste viltvoksende furuarten i Norge. Den hører til gruppen i furuslekta med to parvise nåler. På unge trær er barken matt gråbrun, siden blir den på den øvre delen av stammen lyst rødbrun og blank, men nederst på stammen tykk og grov og til slutt sterkt oppsprukken. I Sør-Norge blir trærne ofte 20–30 meter høye. De høyeste furuene som er målt i Norge finnes i TodalenNordmøre, med høyder opptil 40 meter. De tykkeste trærne får en diameter på henimot halvannen meter, og alderen kan gå opp i 500–600 år. Veden er hard, sterk og rik på harpiks. Rota er en kraftig, dyptgående pælerot.

Vanlig furu er svært formrik og deles ofte inn i varieteter eller underarter som skogfuru, Pinus sylvestris ssp. sylvestris og lappfuru, Pinus sylvestris ssp. lapponica. En varietet i Sør-Norge har tykk bark og bred krone, over 3,5 centimeter lange nåler, grå kongler og mørke frø med brunfiolett vinger. En annen varietet vokser i fjellet og i Nord-Norge. Den har tynnere bark, smal krone, ikke over 3,5 centimeters nåler, og lysere frø med rødgul vinge.

Østlandet ligger furugrensen på cirka 1000 meter, på Vestlandet 400–500 meter og i Nord-Norge 300–400 meter over havet. Furu er et meget nøysomt tre som trives godt på næringsfattig grunn på aur- og sandmoer og på harde bergarter med lite jorddekke. Av de norske skogene utgjør furu litt mer enn fjerdeparten. Furu hører til de tidlige innvandrere i Norge og kom like etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Den dominerte sammen med hassel i den første delen av borealtiden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.