Hos laverestående alger og sopp er kjønnscellene like av utseende, begge er selvbevegelige ved hjelp av flimmerhår eller flageller. Befruktning kan endog forekomme uten at det dannes egne kjønnsceller. Hos ferskvannsalgen Spirogyra dannes en bro mellom to celler i hvert sitt individ, og den ene cellens innhold flyter over i den andre. Zygoten avrundes og omgir seg med en kraftig vegg og blir til en spore, som senere kan spire til et nytt individ etter en reduksjonsdeling (haploid plante). Men hos de fleste arter frigjøres kjønnscellene og smelter sammen i vannet. Noen alger og sopp har ulike kjønnsceller, men begge er bevegelige. De øvrige plantegruppene har ulike kjønnsceller: en ubevegelig eggcelle og en bevegelig sædcelle (spermatozoid), med unntak av rødalger, de dekkfrøete og de fleste nakenfrøete blomsterplanter, som har sædceller uten bevegelsesorganeller.

Hos moser, karsporeplanter og nakenfrøete blomsterplanter ligger eggcellen i bunnen av en flaskeformet beholder (arkegonium). Mosenes og karsporeplantenes spermatozoider utvikles i anteridier, hvorfra de i en vanndråpe svømmer til arkegoniehalsen, ledet av kjemiske stoffer, ned gjennom denne og befrukter eggcellen. Hos frøplantene ligger egget i et frøemne (hos de nakenfrøete i et redusert arkegonium, hos de dekkfrøete i kimsekken) og sædcellen (eller sædkjernen) i den pollenslangen som vokser ut fra pollenkornet. De dekkfrøete har dobbelt-befruktning: Pollenslangen inneholder to sædkjerner. Den ene forenes med eggcellen til en vanlig zygote, som danner det nye individ. Den andre forenes med kimsekkens diploide sentralkjerne og danner den triploide frøhvite, celler som fylles med opplagsnæring i frøet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.