Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ligger i kommunene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke, og er med sine 156 kvadratkilometer et av Norges største naturreservater.
Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble vernet 5. desember 2008, med et areal på cirka 148 kvadratkilometer. I dette reservatet ble Trillemarka og Heimseteråsen naturreservater, som var vernet i 2002, innlemmet. Etter 2008 er naturreservatet blitt utvidet flere ganger.
Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ligger mellom de to vide dalførene Sigdal og Numedal, i et område som er lite påvirket av mennesker i nyere tid. Opplevelsene i reservatet er knyttet til gammel skog, kulturminner og historisk bruk.
Landskapet strekker seg fra dype bekkekløfter på rundt 260 moh., til myrlendt gammelskog og snaufjell på rundt 1020 moh.
I verneforskriften heter det: «Formålet med naturreservatet er å bevare et svært stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, det har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistede arter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har vitenskapelig/pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse.»
Området er rikt på både naturverdier og kulturhistorie, slik som viktige nøkkelbiotoper og truede arter, setermiljøer og kulturminner. Over 190 seterhus og hytter samt to gamle gårdsbruk er registrert i verneområdet, og jakt og fiske drives aktivt.
I den kongelige resolusjonen var bruk- og vern-tankegangen viktige signaler, og dette er videreført i gjeldende verneforskrift og forvaltningsplan.
Verneområdet består av produktiv granskog og tilgrensende fjellskog som er lite påvirket av nye hogster. Naturreservatet preges av naturskog og store sammenhengende områder med gammelskog som er relativt lite påvirket av hogst og menneskelige inngrep.
Når det gjelder karplanter, preges Trillemarka-Rollagsfjell av en relativt fattig flora, men variasjonen av lav og vedboende sopp er høy. Flere av artene er sjeldne både regionalt og nasjonalt.
Seks av Norges syv hakkespettarter hekker i området, og de vanligste rovfuglartene er tårnfalk, musvåk og jaktfalk. Kongeørn er ofte observert, og fiskeørn forekommer i verneområdet.
Skogbrann har vært en viktig del av Trillemarka-Rollagsfjells natur- og kulturhistorie. Brannmerker på gamle furutrær og furustubber er synlige tegn på at det opp gjennom historien har vært flere skogbranner. Disse skogbrannene, samt stormfellinger og hogst, seterdrift og naturlig utvikling i gammel skog, har resultert i et landskap med en mosaikk og variasjon i vegetasjon og skogstyper med ulik alder og sammensetning.
Dendrokronologiske undersøkelser av brannlyrer viser at det har vært flere hundre skogbranner i området siden 1300-tallet.
Skogbrannene fra Svartedauden og frem til 1625 var hovedsakelig forårsaket av lynnedslag i år med varme og tørre somre. Brannene skjedde i slutten av vekstsesongen, det vil si i juli–august, som er månedene med flest lynnedslag. Brannomfanget mangedoblet seg i år med et par grader høyere sommertemperatur.
Undersøkelser av årringer fra gamle furustubber viste at hyppigheten av skogbranner økte dramatisk På 1600-tallet og 1700-tallet. I gjennomsnitt gikk tiden mellom hver skogbrann ned fra 73 til 37 år. Mange av brannsårene i årringene var dessuten tidlig i treets vekstsesong, noe som praktisk talt ikke forekom i tiden frem til 1600.
Flere branner tidlig i sesongen sammenfalt med menneskets bruk av brann for å bedre beiteforholdene for husdyra, samt ved svedjebruk eller bråtebrenning til dyrking av rug og nepe.
Kommentarer (2)
skrev Geir Thorsnæs
svarte Sverre Olav Lundal
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.