pollen (botanikk)

Blomstring av gran og furu om våren kan gi enorme mengder pollen.
Pollen fra planter med vindbestøvning, som fra blant annet gress og rakletrær, er av stor betydning ved allergiske lidelser som høysnue og astma.
Pollen, or.
Lisens: CC BY SA 3.0
Pollen kan ha mange ulike former, og noen har overflater som for eksempel er tilpasset å skulle hekte seg til dyr for å fraktes av sted.
Av /Dartmouth College Electron Microscope Facility.
Pollenet hos artene i furuslekta har to "vinger".
Av /BioImages, the virtual field guide, UK.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Pollen. Pollenkorn fra noen forskjellige planter, forstørret.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Pollen er de hannlige spredningsorganene hos frøplantene. Pollen inneholder arvestoff, og gir opphav til frø når det fører til at eggceller til en plante av samme art eller en nærstående art blir befruktet. Pollen dannes på pollenblad, og slippes etter hvert løs og spres på ulike måter, for eksempel med vind, vann eller insekter. Om det lander på arret i en blomst eller på frømunnen i en kongle, spirer pollenet dersom det ikke hindres av mekanismer i det hunnlige kjønnsorganet. En pollenslange vokser ut av pollenkornet og slipper arvestoffet fri inne i frøemnet så det kan befruktes. Dette kalles pollinering.

Faktaboks

Etymologi
av latin ‘mel, støv’
Også kjent som
blomsterstøv, mikrogametofytter

De fleste pollenkorn er mellom 1/10 og 1/100 millimeter store. Planter med vindpollinering (vindbestøvning) produserer enorme mengder pollen. Én engsyreplante frigjør for eksempel rundt 400 millioner pollenkorn. Fra bartrær, rakletrær og gress kan pollenet fyke som støvskyer. Hos arter med insektpollinering er pollenet klebet sammen og ofte sterkt ornamentert.

Pollen kan oppbevares i tusenvis av år om det blir liggende i et oksygenfritt miljø, som i myrer eller på bunnen av innsjøer. Fordi utformingen av pollenkorn som regel er nok til å kjenne hvilken familie, slekt eller til og med art et pollenkorn tilhører, er slike avleiringer av pollen en viktig kilde til informasjon om tidligere tiders vegetasjon.

En god del pollen inneholder stoffer som fremkaller allergiske reaksjoner (se pollenallergi). Pollen som spres med vinden (vindbestøvning), som pollen fra blant annet gress og rakletrær, er av stor betydning ved allergiske lidelser som høysnue og astma. Pollen er også viktig næring for mange bier, andre insekter og noen arter av flaggermus.

Pollenveggen

Pollenkorn har en vegg som beskytter mot uttørking. Den innerste delen av veggen kalles intinen, og ytterveggen kalles eksinen. Eksinen består av et av de mest motstandsdyktige stoffer som finnes i naturen (sporopollenin), noe som gjør at pollen blir oppbevart som fossiler lettere enn andre plantedeler.

Pollenveggen har porer, spalter og folder ordnet i geometriske mønstre som sammen med størrelsen på pollenkornet oftest kan brukes til å bestemme hvilken familie et pollenkorn tilhører. Mange slekter og noen arter kan også bestemmes på denne måten. Noen arters pollenkorn har åpninger i veggen som pollenslangen vokser ut gjennom når pollenet spirer, mens andre mangler åpninger.

Dannelse

Mikrosporogenese

Pollen dannes i strukturer kalt pollensekker som finnes i pollenbladene. Inne i pollensekkene dannes celler som kalles pollenmorceller (mikrosporocytter). Hver av disse cellene gir opphav til fire kjønnsceller når de gjennomgår reduksjonsdeling (meiose). Arvestoffet i cellen fordobles, kromosomene fra far- og morplanten utveksler noen av genene sine, og deretter deles cellen to ganger slik at det dannes fire celler med ett sett med kromosomer hver. Disse hannlige kjønnscellene kalles mikrosporer.

Mikrogametogenese

Mikrosporene danner deretter pollenet. Et pollenkorn er en mikrogametofytt, plantens hannlige kjønnede generasjon. Prosessen der pollenet dannes fra mikrosporene kalles derfor mikrogametogenese. I mikrogametogenesen gjennomgår arvestoffet i mikrosporene vanlig celledeling, mitose, og danner én vegetativ og én generativ celle innenfor den opprinnelige celleveggen. Den generative cellen deler seg slik at det blir to av dem, enten før eller etter pollenet slippes fra planten. Den vegetative cellen er cellen som danner pollenslangen når pollenet spirer, mens de generative cellene er spermcellene som kan befrukte en eggcelle og frøhviten i frøemnet hos blomsterplanter. Hos nakenfrøete planter befruktes ikke frøhviten. Hos artene i furuslekta, som er nakenfrøete planter, er den ene spermcellen steril. Den andre deler seg på nytt, men kun én av dem ender opp med å befrukte en eggcelle.

Når den vegetative cellen og de generative cellene ikke er dannet ennå, sier man at gametofytten er umoden. Pollenet kalles først "moden gametofytt" når alle cellene inne i pollenkornet er utviklet. Hos omtrent en tredel av blomsterplantene skjer dette før pollenet slippes, men hos de fleste arter skjer ikke dette før pollenkornet spirer på arret (eller ved frømunnen hos nakenfrøete planter).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg