flaggspett

Flaggspett, Dendrocopos major, er en art i spettefamilien. Den er den mest tallrike og videst utbredte av alle spetter i Europa, og mangler bare nord i Fennoskandia, Irland og Island. I alt finnes 15 europeiske underarter.

Flaggspetten er trostestor, lett kjennelig på sin «spraglete» drakt i svart, hvitt og rødt, og på to store avlange, hvite skulderfelt på den svarte oversiden. Den er den eneste av våre spetter som stort sett lever av bartrefrø om vinteren.

Utbredelse

I Europa finnes flaggspetten fra havnivå til 2200 meter over havet i Alpene og i Pyreneene. Den forekommer dessuten gjennom Sibir til Kina og i Nordvest-Afrika. Flaggspettens store fleksibilitet gjør at den kan utnytte mange forskjellige typer områder: fra arktisk taiga til nordlige og tempererte middelhavs- og alpine skogssoner hvor det er tilstrekkelig med mat og gamle trær med tilstrekkelig størrelse til å hakke ut reirhull.

I Norge er flaggspetten relativt vanlig i løv-, bar- og blandingsskog i Sør-Norge, men mer sparsom i Nord-Norge. Norsk Ornitologisk Forening har anslått bestanden her i landet til mellom 10 000 og 35 000 par.

Utseende

Flaggspett. Hannen har en liten rød nakkeflekk, hunnen har svart isse uten rødt. Begge kjønn av ungfuglene har hele issen rød, friskest hos hannene.
Lisens: CC BY SA 3.0
En tysk undersøkelse har vist at rundt halvparten av ungfuglene dør i løpet av den første vinteren.
Ung flaggspett
Lisens: CC BY SA 3.0

Flaggspetten er rundt 25 cm lang og veier 70–90 gram. Den kjennes oftest igjen på to store hvite, ovale skulderfelt, svart overside og et blodrødt parti på undersiden ved stjertbasis samt hvit underside. De svarte vingene har fine, hvite tverrbånd. Hannen har en liten rød nakkeflekk, hunnen har svart isse uten rødt. Begge kjønn av ungfuglene har hele issen rød, friskest hos hannene.

Fuglene er lite sky, men likevel årvåkne og forsiktige. De flyr i dype buer, rett og bestemt og sees sjelden på bakken.

Vandringer

Flaggspett er i hovedsak en standfugl, men kan i enkelte år foreta lange streif og være borte fra området for et år eller to. Den er vår vanligste spett, men varierer i antall avhengig av frøsettingen hos spesielt gran, men også furu.

Låt

Flaggspetten lager høye, korte og skarpe kikk som ofte utstøtes i serier i rolig tempo. I tillegg til de vokale låtene, trommer den (i likhet med de andre spettene) med nebbet mot et hardt underlag. Begge kjønn trommer om våren, hannen mest. Trommevirvelen er med rundt 10-15 slag i sekundet raskest av alle spettene. Virvelen varer i bare litt over ½ sekund, med brå avslutning. Tromming forekommer også av og til utenom hekketida, gjerne på stolper og blikkplater. Lyden rekker langt.

Forplantning

Begge kjønn hjelper til med å hakke ut reirhullet som ofte er i en frisk osp eller et annet løvtre, sjelden i bartre. Som oftest hakkes det et nytt reirhull hvert år, en jobb som gjerne tar 2-3 uker. Diameteren på inngangshullet er cirka 5 cm, dybden oftest 20–30 cm. I mai legges 4–8 glinsende hvite egg på et underlag av trefliser. De ruges av begge kjønn i 10–12 dager. Dette er en svært kort rugetid, og ungene klekkes blinde og lite utviklete og må varmes av foreldrene de første dagene. Som vanlig hos spettene tar hannen alltid nattskiftet. Ungene forlater reiret tre uker gamle, men er avhengige av foreldrene i ytterligere 14 dager.

De voksne hakker ut flere overnattingshull som de veksler mellom å bruke.

Flaggspetten er monogam, men de fleste par holder sammen bare i hekkesesongen, det vil si fra januar og ut juli. Utenom hekketida har hannen og hunnen separate leveområder. Slike «home ranges» varierer fra to til 25 hektar etter skogstype og mulighet for å finne mat, og er trolig mer viktig enn trofasthet til en spesiell make. En hann kan derfor hekke i samme område i flere år, men med forskjellige hunner.

Flaggspetten er en viktig byggherre for andre hullrugende fugler som ikke hakker ut hull selv. Også mindre pattedyr og insekter tar ofte i bruk disse hullene.

Næring

For å få frøene ut fra konglene, festes disse i spesielle barksprekker eller i spalter spetten selv hakker («spettesmie» eller «spetteverksted»).
Lisens: CC BY SA 3.0

Dietten er vid og variert. Flaggspetten anses derfor som omnivor og kan utnytte mange forskjellige habitater. Sommerstid lever den mest av insekter og insektlarver som den finner på og under barken av forskjellige treslag. Den plukker også insekter fra løvverket og kan fange dem i flukt. Også frukt og bær står på menyen. Ikke sjelden tar den egg og reirunger fra forskjellige småfugler, spesielt arter som hekker i hule trær eller i fuglekasser. Flaggspetten hamrer ut en større reiråpning eller hakker et hull i sideveggen slik at innholdet kan tas ut.

Høst og vinter består maten vesentlig av frø fra gran- og furukongler, men også barkbillelarver bak løs bark på gran. For å få frøene ut fra konglene, festes disse i spesielle barksprekker eller i spalter spetten selv hakker («spettesmie» eller «spetteverksted»). Under slike smier kan det ligge hauger av mer eller mindre tomme kongler.

Flaggspetten dukker av og til opp ved fôringsbrett der det legges ut talg. For å få tak på talget, kan den henge opp ned som en meis.

Predatorer og overlevelse

De farligste fiendene er hønsehauk, spurvehauk og kattugle. Små falker tar ofte unger som nettopp har forlatt reiret.

En tysk undersøkelse har vist at rundt halvparten av ungfuglene dør i løpet av den første vinteren. Ti prosent når en alder av sju år, mens de eldste fuglene blir rundt ti. I fangenskap er høyeste alder notert til 17,5 år.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg