Tyristubbe.

Tyristubbene kan være svært gamle og representerer både «kulturminner» og levested for mange sopp- og lavarter.

Tyristubbe.

Tyri er død furuved som er sterkt gjennomtrengt av harpiks og terpentinstoffer. Den brenner lett og brukes derfor til opptenningsved, peisved og fakler. Tyri er også fra gammelt brukt til utvinning av tjære.

Faktaboks

Etymologi
norrønt, beslektet med tjære

Mye benyttet

Gamle furustubber gir best tyri, men også tyri fra skadde deler av levende trær, som tørrgrener, kan være bra. På eldre stubber er yteveden råtnet bort, slik at den verdifulle kjerneveden er lettere tilgjengelig for bryting. Kjernevedens innhold av harpiks ligger mellom 15 og 30 prosent, mens yteveden inneholder 2–5 prosent. I eldre tid ble stubbene brutt med håndredskaper. På 1900-tallet kom stubbebryter og dynamitt i bruk.

Tyristikke ble tidligere brukt som lyskilde innendørs. Den kunne festes i veggen, eller i en tyristikkeholder. En tyristikkeholder er vanligvis laget av en dreid fot i tre med montert stamme i jern. Ytterst på stammen er en klemme for små stikker tyri som tennes til belysning.

Viktige for forskning og biologisk mangfold

Brannmerker
På gamle tyristubber kan vi finne brannmerker fra skogsbranner som raste gjennom skogene for flere hudre år siden. Slike dokumentasjoner er svært viktige for skogforskningen.
Brannmerker

Tyristubbene har også vært svært mye benyttet til bålved gjennom årene. Skogsarbeidere mfl. brukte slike stubber for å skaffe seg varme under matpausene, som ofte måtte tas under åpen himmel. Friluftsfolk har også i mange generasjoner laget kaffebål av tyristubber, det gjøres fremdeles. Men nå har vi fått ny kunnskap. For disse stubbene kan være utrolig gamle og representerer både «kulturminner» og levested for en rekke sopp-og lavarter.

Noen av stubbene har også brannmerker fra urtidsbranner som raste gjennom skogen for flere hundre år siden. Med slike dokumentasjoner er de også viktige som «naturens bibliotek» for å forstå hvordan skogene har utviklet seg. Og framtidas forskere, med helt nye teknologier, vil garantert klare å avdekke enda mer informasjon fra de gamle stubbene enn dagens forskere.

Forsker Ann Dolling ved Sveriges Lantbruksuniversitet har uttalt følgende om dannelsen og betydningen av tyristubbene(tjærstubbene) på sidene til skogsverige.se:

«En tjärstubbe bildas av en skadad tall(furu). När en tall skadas, tex av brand, en mekanisk stamskada, insektsangrepp osv- så startar den att producera mer av olika extraktivämnen (tex kåda och fett- och hartssyror) för att skydda sig mot bl.a. svampangrepp. Stammen kommer därför att innehålla olika kemiska ämnen som gör att nedbrytningen (som sker genom bla svampangrepp) går mycket långsamt.

Många av extraktivämnena är lättantändliga och därför brukar en del människor hugga isär tjärstubbarna och använda dem som brasved i skogen. Med tanke på att dessa tjärstubbar kan vara flera hundra år gamla så ska man INTE elda upp dem utan låta dem stå kvar och bli ett par hundra år till och utgöra ett viktigt habitat för olika organismer i skogen.»

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg