Trevirke med stort innhold av tyri har vært svært mye benyttet til bålved gjennom årene. Skogsarbeidere og andre som arbeidet i utmarka benyttet både tyristubber, høgstubber og furugadder for å skaffe seg varme under matpausene, som ofte måtte tas under åpen himmel. Friluftsfolk har også i mange generasjoner laget bål av slikt tyrivirke, det gjøres fremdeles. Men nå har vi fått ny kunnskap som må endre vår praksis. For denne type tyrivirke kan være mange hundre år og representerer derfor viktige informasjoner om skoghistorien, vær og klima. I tillegg er de levested for en rekke mikroorganismer, sopp-og lavarter og insekter. Høgstubber og furugadder er også viktige leve- og oppholdssteder for fugler, ekorn og mår.
Noe tyrivirke har også brannmerker fra urtidsbranner som raste gjennom skogen for flere hundre år siden. Med slike dokumentasjoner er de ekstra viktige som «naturens bibliotek» for å forstå hvordan skogene har utviklet seg. Og framtidas forskere, med helt nye teknologier, vil garantert klare å avdekke enda mer informasjon fra det svært gamle tyrivirket enn hva dagens forskere klarer.
Forsker Ann Dolling ved Sveriges Lantbruksuniversitet har eksempelvis uttalt følgende om dannelsen og betydningen av tyristubbene(tjærstubbene) på sidene til skogsverige.se:
«En tjärstubbe bildas av en skadad tall(furu). När en tall skadas, tex av brand, en mekanisk stamskada, insektsangrepp osv- så startar den att producera mer av olika extraktivämnen (tex kåda och fett- och hartssyror) för att skydda sig mot bl.a. svampangrepp. Stammen kommer därför att innehålla olika kemiska ämnen som gör att nedbrytningen (som sker genom bla svampangrepp) går mycket långsamt.
Många av extraktivämnena är lättantändliga och därför brukar en del människor hugga isär tjärstubbarna och använda dem som brasved i skogen. Med tanke på att dessa tjärstubbar kan vara flera hundra år gamla så ska man INTE elda upp dem utan låta dem stå kvar och bli ett par hundra år till och utgöra ett viktigt habitat för olika organismer i skogen.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.