Tau, klassifiseres vanligvis etter materialet det er laget av, eller måten det er fremstilt på.

Fremstilling av tau kalles tradisjonelt repslagning, verkstedet reperbane og fagarbeiderne repslagere. Tau fremstilles av naturfiber (utvunnet av dyr, planter eller mineraler), kunstfiber eller stål/jern. Fibrene spinnes (slås) mot venstre til garn, disse mot høyre til dukter eller kordeler, og disse igjen mot venstre til trosser (trosseslått tau). Fig. 1 a viser en trosse med tre kordeler, en treslått trosse. Det brukes også fire kordeler, firslått trosse, det legges da en løst slått dukt som kalv (kjerne). Kabelslått tau blir slått mot høyre av tre eller fire ferdige trosser, og brukes vesentlig til slepetau og svære fortøyninger. Fig. 1 b viser en treslått kabel.

Hampetau, som er lite elastisk, men har stor strekkfasthet, ble brukt på seilskip til stående rigg. Omtrent like sterkt er manilatau, (fremstilt av banantrefibrer) som er lett, elastisk og motstandsdyktig mot råte i sjøvann; til sjøs mye brukt til løpende rigg, taljeløpere o.l. Kokostau (fremstilt av kokosnøttfibrer) er lettere, men har tilnærmet samme bruddstyrke som manilatau, tåler best vann samt vekslende væte og tørke; mye brukt til anker og fortøyninger. Bomullstau er mykt og slitesterkt, og var tidligere nesten enerådende som seilduksmateriale.

Tau av naturfiber brukes i dag særlig når større volum og høyere friksjon er nødvendig eller ønskelig, f.eks. til gymnastikkredskap.

Tau av kunstfibrer (polyester og nylonfibrer) har i dag i stor grad utkonkurrert tau av naturfibrer. Kunstfiber kan oppnå tilnærmet samme styrke som ståltau, er lettere enn tau laget av naturfibrer, trekker ikke vann og råtner ikke. Imidlertid er deres elastisitet ofte en ulempe for bruk til sjøs. Fibrene produseres endeløse og innkapsles tett sammenpakket i en beskyttelsesstrømpe av plast. Denne type benyttes ofte til stag og barduner.

Tau av stål (metall) er bygd opp på samme måte som fibertau, av spiraltvunnede stål(metall-)tråder som tvinnes videre til større. I kordelene og den ferdige wire brukes en kalv (kjerne) av hamp eller metalltråd. Tau av ståltråd lages vanligvis med seks kordeler, slått rundt en kalv (kjerne) av fibertau. Hver kordel har fra sju til ca. 36 tråder. Det brukes for det meste galvanisert (forsinket) tråd. Fig. 2 viser tre forskjellige typer av alminnelig wire samt en lukket stålkabel. Se også kabel.

Tauets dimensjon (tykkelse, førlighet) angis ved omkretsen i tommer. Styrken av nytt tau av naturfiber finner man tilnærmet slik: 1/3 · omkretsen i 2. potens (1/3 · O2) gir den brukelige belastning i tonn. Et 2ʹʹ tau (diameter ca. 16 mm) bærer altså ca. 1,3 tonn. Stål(jern-)tau har en mye høyere bruddstyrke; en 2ʹʹ wire bærer fra 7 til 15 tonn, alt etter hvilket trådmateriale som er brukt.

Tau slås alminnelig i lengder på 90–120 favner (ca. 160–ca. 215 m).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.