tau - tauverk

Treslått tauverk på seilskøyta Colin Archer
Tauverk av kunsthamp på seilskøyte
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tau er langt, sterkt og fleksibelt materiale. Det brukes for å binde noe fast, holde noe fast, løfte noe eller skape kraftforsterkning. Tau består vanligvis av mange tynne deler som er slått eller flettet sammen til tau.

Tau blir normalt bygget opp gradvis fra tynne fiber i flere distinkte arbeidsoperasjoner. Fibrene blir spunnet sammen til garn, og garnene tvunnet sammen til kordeler, som blir slått sammen til et tau. Et tau består av tre eller fire kordeler.

Tau produseres vanligvis av naturfiber eller kunstfiber. Tau har også blitt produsert av dyrehud. For inuitter i Arktis var dette det eneste tilgjengelige tau-materialet, men det var også i vanlig bruk i Norge fram til 1900-tallet. På 1800-tallet begynte man å produsere tau av ståltau. I dag er det vanlig å kalle ståltau for vaier.

Etter oppstart med syntetisk nylon før og under andre verdenskrig, har forskjellige syntetiske kunstfibre langt på vei erstattet bruken av naturfiber.

Tauverk blir anvendelig ved hjelp av knuter, spleis og taljer.

Fremstilling av tau

Fire-slått tau (fire kordeler pluss en kalv i midten) under slagning på reperbanen på Hardanger fartøyvernsenter)

Reperbane 4 slått tau
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Fremstilling av profesjonelt tau for salg, kalles tradisjonelt for repslagning, verkstedet for reperbane og fagarbeiderne for repslagere. Tauverk til eget bruk ble lenge produsert hjemme hos bønder og fiskere.

Fibre spinnes til garn, disse tvinnes til kordeler, og disse igjen slås til ferdig tauverk, ofte kalt trosse. Man bytter retning i hvert steg: hvis fibrene spinnes til høyre, må garnet tvinnes til venstre, og kordelene tvinnes til høyre. Vekselvirkningen mellom de to tvinnretningene danner komponerende krefter som holder hverandre i likevekt. Det gjør også at hver enkelt fiber går mest mulig i belastningsretningen.

I tillegg kan man tvinne (slå) flere trosser sammen til en kabel. Før det ble mulig å produsere gode ankerkjettinger i stål, var det vanlig å bruke slik kraftig kabel til ankring av skip.

Fig. 1 a viser en trosse med tre kordeler, en treslått trosse. Det kan også brukes fire kordeler, fireslått trosse, det legges da en løst slått kordel som kalv (kjerne). Kabelslått tau blir slått mot høyre av tre eller fire ferdige trosser. Fig. 1 b viser en treslått kabel.

Tau av naturfibrer

Tau
Av .

Tau ble fram til 1930-tallet utelukkende produsert av naturlige materialer. De vanligste var bast, hamp, manila, kokos, jute, sisal, lin, bomull, ull, og silke. Bomullsgarn var lenge nesten enerådende til produksjon av seilduk.

Tau av kunstfibrer

Moderne strømpetau fra kunstfiber (her polyester) har en flettet kjerne som er beskyttet av en flettet strømpe.

Strømpetau av polyester på seilbåten Sorgenfri
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tau av kunstfiber har i dag i stor grad utkonkurrert tau av naturfibrer. Kunstfiber som er vanlig å bruke i tauverk er blant annet nylon, polypropylen, polyester, kevlar og HMPE. Fibrene fra disse materialene har forskjellige egenskaper når det gjelder vekt, styrke og elastisitet. Kvalitet velges etter ønsket egenskap til spesifikk bruk, samt pris. Fibre av den sterkeste kvaliteten (HMPE) har tilnærmet samme styrke som vaier (ståltau), men er langt lettere.

Kunstfiber kan produseres endeløst.

Taustruktur

Med kunstfiber er det også hensiktsmessig å strukturere oppbygningen på nye måter.

Slått tau

Tradisjonell struktur på tau, bestående av tre eller fire deler (kordeler) som er tvunnet (slått) sammen. Brukes til det meste også i dag.

Flettet tau

Tau der kordelene er flettet sammen. Det er vanlig med for eksempel åtte kordeler. Brukes blant annet til større fortøyningstrosser til større fartøy.

Strømpetau

Utenpå kjernen (som oftest består av feltet tau) er det en beskyttende strømpe flettet av mange garn. Vanlig i bruk i klatretau, løpende rigg i morderne seilbåter og mange andre steder.

Ståltau og andre metalltau

Ståltau kalles i dag vanligvis for «vaier» og er spunnet av ståltråd (engelsk steel wire). Tau av metall er vanligvis bygd opp på tilnærmet samme måte som fibertau, av spiraltvunnede metall-tråder som tvinnes videre til større. Tau av ståltråd lages ofte med seks kordeler, slått rundt en kalv (kjerne). Hver kordel har fra sju til omtrent 36 tråder. Fig. 2 viser tre forskjellige typer av alminnelig wire samt en lukket stålkabel. Se også kabel.

Dimensjon, navn og lengde

Tauets tykkelse angis tradisjonelt ved omkretsen i tommer. I dag er det vanlig å angi diameteren i centimeter eller millimeter.

Den tradisjonelle lengden på tau i handelen ble bestemt av lengden på reperbanen. En viktig standard ble 120 favner, som tilsvarer omtrent 220 meter. Selv om tauverk i kunstfiber i prinsippet kan produseres endeløst, er 220 meter (eller denne kuttet i to, 110 meter) fremdeles standardlengde levert fra tauprodusentene.

Tauverk av forskjellige dimensjoner har forskjellige navn. Disse har ingen helt bestemt avgrensing, men vanlige benevnelser er:

  • garn: ½- 3 millimeter diameter
  • snor/line/tråd: 2-10 millimeter diameter
  • tau: 8-30 millimeter diameter
  • trosse: 20 millimeter og større
  • sene (fiskesene), snøre (fiskesnøre): Svært tynn line, ofte av monofilament

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Audun Dybdahl

Synes at innledningen ser grei ut, da det er en del utfyllende materiale nedenfor. AD

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg