Et tau er laget av flere tråder som er slått sammen. Trådene er spunnet av fibrer fra planter eller dyr, syntetiske stoffer eller metaller. Et tau kan brukes til å binde fast, holde sammen, trekke eller løfte noe.

Fremstilling av tau kalles tradisjonelt repslagning, verkstedet reperbane og fagarbeiderne repslagere. Tau fremstilles av naturfibrer (utvunnet av dyr, planter eller mineraler), kunstfibrer, stål eller jern. Fibrene spinnes (slås) mot venstre til garn, disse mot høyre til dukter eller kordeler, og disse igjen mot venstre til trosser (trosseslått tau).

Fig. 1 a viser en trosse med tre kordeler, en treslått trosse. Det brukes også fire kordeler, firslått trosse, det legges da en løst slått dukt som kalv (kjerne). Kabelslått tau blir slått mot høyre av tre eller fire ferdige trosser, og brukes vesentlig til slepetau og svære fortøyninger. Fig. 1 b viser en treslått kabel.

Hampetau, som er lite elastisk, men har stor strekkfasthet, ble brukt på seilskip til stående rigg. Omtrent like sterkt er manilatau, (fremstilt av banantrefibrer) som er lett, elastisk og motstandsdyktig mot råte i sjøvann; til sjøs mye brukt til løpende rigg, taljeløpere og lignende. Kokostau (fremstilt av kokosnøttfibrer) er lettere, men har tilnærmet samme bruddstyrke som manilatau, tåler best vann samt vekslende væte og tørke; mye brukt til anker og fortøyninger. Bomullstau er mykt og slitesterkt, og var tidligere nesten enerådende som seilduksmateriale.

Tau av naturfibrer brukes i dag særlig når større volum og høyere friksjon er nødvendig eller ønskelig, for eksempel til gymnastikkredskap.

Tau av kunstfibrer (polyester og nylonfibrer) har i dag i stor grad utkonkurrert tau av naturfibrer. Kunstfibrer kan oppnå tilnærmet samme styrke som ståltau, er lettere enn tau laget av naturfibrer, trekker ikke vann og råtner ikke. Imidlertid er deres elastisitet ofte en ulempe for bruk til sjøs. Fibrene produseres endeløse og innkapsles tett sammenpakket i en beskyttelsesstrømpe av plast. Denne type benyttes ofte til stag og barduner.

Ståltau kalles ofte «vaier» da det er er spunnet av ståltråd (engelsk «steel wire»). Tau av stål (metall) er bygd opp på samme måte som fibertau, av spiraltvunnede stål(metall)-tråder som tvinnes videre til større. I kordelene og den ferdige wire brukes en kalv (kjerne) av hamp eller metalltråd. Tau av ståltråd lages vanligvis med seks kordeler, slått rundt en kalv (kjerne) av fibertau. Hver kordel har fra sju til cirka 36 tråder. Det brukes for det meste galvanisert (forsinket) tråd. Fig. 2 viser tre forskjellige typer av alminnelig wire samt en lukket stålkabel. Se også kabel.

Tauets dimensjon, det vil si tykkelse og førlighet, angis ved omkretsen i tommer. Styrken av nytt tau av naturfiber finner man tilnærmet slik: 1/3 · omkretsen i 2. potens (1/3 · O2) gir den brukelige belastning i tonn. Et 2ʹʹ tau (diameter cirka 16 mm) bærer altså cirka 1,3 tonn. Stål(jern-)tau har en mye høyere bruddstyrke; en 2ʹʹ wire bærer fra 7 til 15 tonn, alt etter hvilket trådmateriale som er brukt.

Tau slås alminnelig i lengder på 90–120 favner, som tilsvarer cirka 160–215 m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. november 2017 skrev Audun Dybdahl

Synes at innledningen ser grei ut, da det er en del utfyllende materiale nedenfor.
AD

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.