vrifuru

Det stammer fra vestkysten av Nord-Amerika, der det kalles lodgepole pine. Vrifuru ble innført til Europa i 1855, og det ble gjort forsøk med utplanting i Norge fra 1890. Det var planting i større skala fra 1960-årene, hovedsakelig i høyereliggende skog i Hedmark og Trøndelag, men også nord til Finnmark. Tilplantet areal anslås til mellom 60 000 og 80 000 dekar. I det nordlige Sverige er det plantet cirka 5,5 millioner dekar vrifuru, og arten er det viktigste innførte treslaget i Skandinavia.

Treet vokser raskt i ung alder og trives også temmelig høyt til fjells. Densitet ved 15 prosent fuktighet cirka 0,45 gram/cm³. Veden er omtrent som vår furu, men kjernen er lysere. Vrifuru kan brukes til massevirke, men norske plantinger viser dårlig stammeform og mye kvist, som er lite ønsket i skurtømmer.

Arten viser seg å ha stor evne til å spre seg ut over tilplantet areal i Norge, og anses å utgjøre en svært høy risiko for naturlige økosystemer. Artsdatabanken sier at «dette er en av de artene vi tror kan gi svært store endringer i norsk natur i kommende generasjoner».

• furufamilien
• fremmedartslista
• invaderende arter

• Artsdatabankens faktaark