Heksekoster, betegnelse på tette treaktige grenvaser. Kan ha en viss likhet med fuglereir eller sopelime.

Den vanligste årsak til heksekost på trær er angrep av forskjellige arter sopp (se heksekostsopper). Heksekost på epletrær forårsakes av én spesiell bakterie mens heksekost på furu og gran skyldes genetiske endringer (mutasjoner). 

Heksekost forekommer oftest på bjørk. Det skyldes angrep av soppen Taphrina betulina. I et bestand av trær kan man se at det er stor forskjell mellom enkelttrær i mottakelighet. På gråor er årsaken Taphrina epiphylla, på lønn Taphrina acericola. Kirsebær angripes av Taphrina cerasi. Der blir bladene i heksekosten rødlige, med et hvitaktig belegg av soppens sporer på undersiden. Grenene i heksekostene blomstrer ikke, og for å forebygge avlingsreduksjon i kirsebær bør de skjæres bort om våren.

Heksekost på eple skyldes angrep av bakterien Apple proliferation phytoplasma. Det er en karanteneskadegjører i Norge. Den ble påvist første gang i landet i 1996, men har trolig vært her siden 1970. Bakterien infiserer plantens ledningsvev og brer seg systemisk i dette. Den kan påvises i grener, stamme og røtter, og finnes der i varierende mengde resten av treets levetid. I kalde vintre overlever den trolig bare i røttene. Det er sjelden at trær drepes, men infeksjonen fører til ulike vekstforstyrrelser. Det kan blant annet ytre seg som heksekostlignende forgreninger på årsskuddene og sterkt redusert fruktstørrelse, nærmest miniatyrepler, som er uspiselige. Avlingstapet kan bli betydelig.

Symptomene på heksekost på eple opptrer uregelmessig fra år til år. Et tre kan se friskt ut det ene året, få kraftige symptomer neste år, for så kanskje å være symptomfritt året etter. Dette har sannsynligvis sammenheng med klimatiske forhold. Sykdommen overføres fra tre til tre ved bruk av podekvist som er infisert. Bakterien kan overføres over korte avstander med sugende insekter, men det er trolig av liten betydning i Norge. Eple er eneste kjente vertsplante. Sorten Aroma ser ut til å være spesielt mottakelig. Det finnes ikke kjemiske plantevernmidler som kan bekjempe heksekost på eple. Med hjemmel i Matloven skal kjennskap til eller mistanke om angrep meldes til Mattilsynet. De kan pålegge tiltak for bekjempelse av sykdommen, slik som forbud mot å ta podekvist fra trær som er smittet og destruksjon av slike trær.

Heksekost på furu og gran forekommer sjelden. De har ikke parasittær årsak, men skyldes genetiske endringer (mutasjoner). Det har i tidligere tider vært knyttet mye overtro til heksekoster. Det finnes en rekke lokale navn på dem, f.eks. huldrelime, marekvist og gygrarsop.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. juni 2015 skrev knut Martin Mikalsen

spørsmålet mitt er at jeg har fått Granrust på en hekk jeg har Hva kan jeg gjøre med den så den ikke sprer seg til hele hekken?
mvh Knut Martin Mikalsen

22. september 2015 skrev Arild Sletten

Hei

Det er ikke noe å gjøre med dette. Det finnes ikke sprøytemidler. Spredning vil avhenge av værforholdene, særlig fuktig vær. Du kan jo vurdere å fjerne den delen av hekken som er smittet for å redusere smittepresset, og plante inn en annen eviggrønn plante som kan passe inn med gran. Denne rustsoppen er bare knyttet til gran.
Hilsen Arild Sletten

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.