heksekoster

Heksekost forekommer oftest på bjørk. Det skyldes angrep av soppen Taphrina betulina. I et bestand av trær kan man se at det er stor forskjell mellom enkelttrær i mottakelighet. På gråor er årsaken Taphrina epiphylla, på lønn Taphrina acericola. Kirsebær angripes av Taphrina cerasi. Der blir bladene i heksekosten rødlige, med et hvitaktig belegg av soppens sporer på undersiden. Grenene i heksekostene blomstrer ikke, og for å forebygge avlingsreduksjon i kirsebær bør de skjæres bort om våren.

Heksekost på eple skyldes angrep av bakterien Apple proliferation phytoplasma. Det er en karanteneskadegjører i Norge. Den ble påvist første gang i landet i 1996, men har trolig vært her siden 1970. Bakterien infiserer plantens ledningsvev og brer seg systemisk i dette. Den kan påvises i grener, stamme og røtter, og finnes der i varierende mengde resten av treets levetid. I kalde vintre overlever den trolig bare i røttene. Det er sjelden at trær drepes, men infeksjonen fører til ulike vekstforstyrrelser. Det kan blant annet ytre seg som heksekostlignende forgreninger på årsskuddene og sterkt redusert fruktstørrelse, nærmest miniatyrepler, som er uspiselige. Avlingstapet kan bli betydelig.

Symptomene på heksekost på eple opptrer uregelmessig fra år til år. Et tre kan se friskt ut det ene året, få kraftige symptomer neste år, for så kanskje å være symptomfritt året etter. Dette har sannsynligvis sammenheng med klimatiske forhold. Sykdommen overføres fra tre til tre ved bruk av podekvist som er infisert. Bakterien kan overføres over korte avstander med sugende insekter, men det er trolig av liten betydning i Norge. Eple er eneste kjente vertsplante. Sorten Aroma ser ut til å være spesielt mottakelig. Det finnes ikke kjemiske plantevernmidler som kan bekjempe heksekost på eple. Med hjemmel i Matloven skal kjennskap til eller mistanke om angrep meldes til Mattilsynet. De kan pålegge tiltak for bekjempelse av sykdommen, slik som forbud mot å ta podekvist fra trær som er smittet og destruksjon av slike trær.

Heksekost på furu og gran forekommer sjelden. De har ikke parasittær årsak, men skyldes genetiske endringer (mutasjoner). Det har i tidligere tider vært knyttet mye overtro til heksekoster. Det finnes en rekke lokale navn på dem, f.eks. huldrelime, marekvist og gygrarsop.