Blåved, misfarging av treverk pga. soppangrep. Fargen er oftest blå, men den kan også være gråsvart, brun, rød, gul og grønnlig, derfor brukes også uttrykket fargeskadet virke i stedet for betegnelsen blåved. Det er forskjellige sekksporesopper eller konidiesopper som er årsak til skaden. De bryter ikke ned selve celleveggen, men lever vesentlig av stoffer inne i cellene, som rester av stivelse, sukker og proteiner. Vedens styrke blir lite endret ved soppangrepet, men evnen til å suge opp vann, eller gjennomtrengeligheten for vann, kan være merkbart øket, noe som bl.a. fører til nedsatt flyteevne hos tømmer.

Blåved kan opptre så vel i nyfelt tømmer som i fersk oppskåret trevirke, og i treverk som har vært tørt, men senere er blitt utsatt for fuktighet. Noen av soppene som fører til blåved overføres med vind, andre med insekter. Enkelte insekter har symbiose med blåvedsopper, slik som den lille margboreren, hvor larvene spiser av sopphyfene som vokser inn i larvegangene fra veden. Blåvedangrep kan bl.a. forebygges ved barking og rask opptørking av tømmeret, evt. sprøyting med sopphemmende midler. Blåved utvikler seg ikke videre i tørt trevirke, slik som det normalt vil være i et inneklima. Slik misfarging er derfor ofte akseptert som et særpreg både på møbler og i paneler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.