Angrep av blåvedsopp i yteveden, kjerneveden uten angrep.
Furutrær som hogges om sommeren blir raskt utsatt for angrep av blåveddsoppen som farger yteveden blåsvart. Kjerneveden angripes ikke.
Angrep av blåvedsopp i yteveden, kjerneveden uten angrep.

Blåved er misfarging av treverk på grunn av soppangrep. Fargen er oftest blå, men den kan også være gråsvart, brun, rød, gul og grønnlig, derfor brukes også uttrykket fargeskadet virke i stedet for betegnelsen blåved. Det er forskjellige sekksporesopper eller konidiesopper som er årsak til skaden. De bryter ikke ned selve celleveggen, men lever vesentlig av stoffer inne i cellene, som rester av stivelse, sukker og proteiner. Vedens styrke blir lite endret ved soppangrepet, men evnen til å suge opp vann, eller gjennomtrengeligheten for vann, kan være merkbart øket, noe som blant annet fører til nedsatt flyteevne hos tømmer.

Blåved kan opptre så vel i nyfelt tømmer som i fersk oppskåret trevirke, og i treverk som har vært tørt, men senere er blitt utsatt for fuktighet. Noen av soppene som fører til blåved overføres med vind, andre med insekter. Enkelte insekter har symbiose med blåvedsopper, slik som den lille margboreren, hvor larvene spiser av sopphyfene som vokser inn i larvegangene fra veden. Blåvedangrep kan blant annet forebygges ved barking og rask opptørking av tømmeret, eventuelt sprøyting med sopphemmende midler. Blåved utvikler seg ikke videre i tørt trevirke, slik som det normalt vil være i et inneklima. Slik misfarging er derfor ofte akseptert som et særpreg både på møbler og i paneler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg